Det skapte kontroverser da en kvinnelig politiadvokat i Politiets Utlendingsenhet (PU) i fjor benyttet hijab i rettssalen. Politiadvokat Zubia Arooj Kiani prosederer nemlig saker i Oslo tingrett iført hijab. At Kiani også fremstår som en islamist, gjør ikke saken bedre.
Zubia A Kiani, skjermdump Document.
Ingen regler
Document.no henvendte seg til PUs ledelse med spørsmål om bruk av hijab på deres ansatte i rettssalen er akseptabelt. PU svarte at ingen regler forbyr bruk av hijab i retten.
– PU forholder seg til regelverket, og så vidt vi kjenner til finnes det ingen regler som forbyr bruk av hijab i rettsmøter. Spørsmålet ble forelagt for Politidirektoratet i 2015, som den gang la til grunn PUs forståelse av regelverket, svarte leder for juridisk seksjon i PU, Kristel Lee Høgslett.
Politidirektoratet svarte ikke på Documents henvendelse om det samme. Mens Domstoladministrasjonen uttalte at det finnes ingen regulering av bruk av hijab på politi- og statsadvokater i rettssalen når de ellers er nøytralt kledde.
«Det finnes ingen spesiell regulering av dette. Den så kallede kappeforskriften. F23.06.1995 nr 577 har regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen. Men den sier kun noe om når det skal brukes kappe i retten og hvordan den skal se ut», skriver Iwar Arnstad ved Domstoladministrasjonen i en epost til Document.
De tar feil, om vi skal tro justisministeren.
Ikke til å misforstå
Justisminister Monica Mæland (H) sparker beina under dem alle. Hennes oppsiktsvekkende uttalelse falt nylig i Stortinget, etter spørsmål fra FrPs Per-Willy Amundsen. Amundsen spurte Mæland slik:
Mener statsråden det er akseptabelt at ansatte i stillinger som utøver myndighet på vegne av det offentlige bærer religiøse symboler som hijab i arbeidstiden, og på den måten signaliserer religiøs/politisk tilhørighet?
Bakgrunnen for spørsmålet er ikke minst at KrFs Olaug Bollestad og et utvalg i KrF vil tillate hijab til politiuniformen. «Det er avgjørende viktig at statsråden avklarer om hun mener stillinger som innebærer maktutøvelse på vegne av staten skal være verdi- og religionsnøytrale, eller om hun i likhet med sin regjeringskollega åpner for at politiet i fremtiden kan vise religiøs tilhørighet gjennom bruk av hijab», argumenterer Amundsen i sitt skriftlige spørsmål.
Justisminister Mæland svarte Amundsen 2. juli, og svaret er ikke til å misforstå:
«Det er ikke tillatt å bære religiøse hodeplagg til politiuniformen. Formålet med ikke å inkludere religiøse plagg i politiets uniformsreglement er å sikre at politiet fremstår som religionsnøytrale og objektive. Disse hensynene gjør seg også gjeldende for politiadvokater og statsadvokater som på vegne av påtalemyndigheten opptrer i domstolene i straffesaker, uavhengig av om personene benytter politiuniform.» (min uthev.)
Mæland henviser ikke til konkrete reglement. Men i Granavolden-plattformen, s. 21, står det ettertrykkelig at Regjeringen ikke aksepterer hijab på personer som har makt- og myndighetsutøvelse:
Regjeringen vil:
Gå imot bruk av religiøse klesplagg og symboler i tilknytning til statlig makt- og myndighetsutøvelse i politi, domstoler og kriminalomsorgen.
Det må tolkes til at heller ikke ansatte i fengsel kan bruke hijab.
Hva nå?
Mæland avrunder sitt svar til Stortinget med å vise til et tildelingsbrev hun har gitt Politidirektoratet tidligere i år:
«Politidirektoratet er i tildelingsbrev for 2020 bedt om, i samråd med Riksadvokatembetet, å vurdere om det bør gis regler eller retningslinjer om adgangen for representanter for politiet og påtalemyndigheten til å benytte religiøse plagg når de opptrer i domstolene i straffesaker, og eventuelt komme med forslag til slik regulering.»
Med andre ord er ikke fraværet av et presisert forbud det samme som at det er lovlig.
Granavolden-plattformen ble signert daværende flertallsregjering, H,V, KrF og FrP, og er det styrende grunnlaget for dagens Regjering. Da Regjeringen ikke vil akseptere hijab eller andre religiøse plagg på politi og påtalemyndighetene, blir nå spørsmålet hva Politidirektoratet og Riksadvokatembetet vil konkludere med.