Aftenpostens barneavis presenterer seg selv som «barnas egen ukentlige avis med aktuelt stoff som er skrevet spesielt for barn. Avisen passer med andre ord for alle nysgjerrige barn som liker å følge med på det som skjer i Norge og verden».
Det heter videre at avisen «presenterer på en illustrerende måte de viktigste nyhetene fra den siste uken og tydeliggjør innviklete sammenhenger slik at de blir lette å forstå» (mine uthev.). Aftenposten Junior har også utviklet for salg et eget klassesett til skolene.
Spørsmålet er: lever avisen opp til egne forventninger? Det mener ikke en mor, som også er lærer, som har kontaktet oss etter å ha prøvd å få svar fra avisen.
Sjokkert
Vedkommende reagerte sterkt på en reportasje i Aftenposten Junior i midten av august. I forbindelse med koronaviruset denne høsten lanserte avisen noen spørsmål og svar, med utgangspunkt i skolestart (se faksimile under). Lærermammaen henvendte seg til Aftenposten Junior:
Til redaksjonen!
Som mor og lærer er jeg sjokkert, provosert og svært skuffet over bildebruken i denne reportasjen. Hijab er kvinnediskriminerende plagg, som i alle fall ikke har noe på småjenter å gjøre. Ved å normalisere og hverdagsliggjøre dette plagget på ei lita jente, gir dere næring til ekstremtolkning av islam og de som jobber for å usynliggjøre jenter.
Det hadde vært interessant å høre begrunnelsen til redaksjonen for bildebruken.
I tillegg var hijabjenta på illustrasjonen den eneste som var fremhevet på artikkelhenvisningen på førstesiden av avisen.
Normaliseringsdugnad
Så langt har ikke lærermammaen fått noen begrunnelse fra Aftenposten Junior, utover en standard e-post om stor pågang generelt. Men det kan jo også hende at avisen sliter litt med begrunnelsen for illustrasjonen.
For det kan neppe ha gått avisen hus forbi, skjønt det vet man jo aldri med dagens journaliststand, at ingen politikere forsvarer hijab på barn. Tvert om har de fleste, fra venstre til høyre, tatt til ordet for at barnehijab er en uting, samtidig som det gjerne sies at det er vanskelig å forby det i «religionsfrihetens navn», med henvisning til at foreldre bestemmer over sine barn. For eksempel har Senterpartiets Heidi Greni uttalt at hijab på småbarn er «ekstremt», mens Aps Hadia Tajik blir «forbanna» over hijab på barn.
Så vidt vi har registrert, er det heller ingen andre myndighetsaktører som prøver å normalisere barnehijab. De fleste velger heller å overse problemet – og dytter det hele over på lokale aktører som barnehage og skole. For eksempel har Aps integreringsutvalg uttalt at «mange skoler, lærere og andre som jobber med barn (er) usikre på hva de skal gjøre i situasjoner der barn bærer hijab. Arbeiderpartiet vil fjerne denne usikkerheten». Løsningen var denne:
(…) gjøre det enklere for lærerne å ha gode, tillitsbaserte samtaler om bruk av religiøse hodeplagg og gi lærerne verktøy for å håndtere problemstillinger knyttet til tvang og bruk av religiøse hodeplagg. Vi vil at det skal være tett dialog med foreldre på den enkelte skole i situasjoner der det er grunn til å tro at det ligger press bak bruk av enkelte plagg ( … )
Men noen ser ingen problemer med barnehijab. For eksempel stiller «folkeopplysningskanalen» NRK titt og ofte opp på en slags normaliseringsdugnad for hijab, og nå har altså Aftenposten Junior kastet seg på trenden. Det er mildt sagt tragisk, for hijab er ikke først og fremst en identitsmarkør for islam, den har som misjon å dekke til kvinnen slik at mannen kan holde sin seksuelle trang i sjakk. Og dette ønsker noen å overføre til barn?
Seksuelle objekter
I 2015 kommenterte Mahmoud Farahmand at barnehijab ikke er vanlig i muslimske land:
Man ser sjeldent barn i lavere alder ikledd hijab i den muslimske verden. Egyptiske venner kunne med forferdelse fortelle meg at jenter ned i 15-årsalderen har begynt å bruke hijab. Merk dere at her snakkes det om jenter i 15-årsalderen, mens her i Norge kan man se jenter helt ned i 6-7-årsalderen gå rundt med hijab. Dette fører til at jenter fra en svært tidlig alder blir bevisstgjort at de er seksuelle objekter for menn og gutter, noe som er ganske kvalmende. Nei, faktisk veldig kvalmende.
I 2017 i et intervju på rights.no fortalte Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-Muslims of Norway, som kommer fra det religiøse indre Tyrkia, at han så barnehijab i en skolegård første gang for nå 16 år siden. Det var hans møte med Norge. Yucel stiller det betimelige spørsmålet: hvorfor gir Norge hele tiden etter for islam?
Det er mange som reagerer på barnehijab. I fjor møtte FrPs Jon Helgheim to syriske flyktninger som uttrykte sin bekymring for Norges fremtid, ikke minst fordi vi tillater hijab på barn. Barn mobbes, samtidig med at Norge støtter radikale trossamfunn. Hvorfor gjør dere dette? spurte de.
Ja, til og med SVs eks-leder Kristin Halvorsen reagerte på barnehijab for ti år siden, da hun var kunnskapsminister. Hun la ikke skjul på at hun ønsket det muslimske hodeplagget til livs, selv om hun var tilbakeholden med forbud.
– Hijab i barneskolen i Norge er noe som har kommet de siste åra. Jeg oppfatter det som tvang overfor småbarn, og det hindrer dem i å delta på lik linje med andre barn i norsk skole, sa hun den gang, og la til at hun selv har reist mye i muslimske land og at hijab for små jenter på ingen måte er vanlig der. – Jeg kan ikke se at det finnes noen religiøs begrunnelse for å ikle småjenter hijab. Det er heller ingen tradisjon i muslimske land for å behandle små jenter som voksne damer, sa Halvorsen. Men siden den gang er det kommet mange flere til med barnehijab og presset øker, og med Audun Lysbakken ved SV-roret er partiet i ferd med å bli islamisert.
HRS har også møtte mange opp gjennom årene som har fortalt hvilket åk det var med hijaben, hvordan de hatet å bli tvunget inn i denne segregeringen og hvordan de etter alle kunstens regler prøvde å lure foreldrene. I dag er det nok vanskeligere å komme seg unna, da de muslimske miljøene er blitt langt større – og moralpolitiet har øyne og ører stort sett overalt.
Så kan vi kanskje minne Aftenposten Junior om at foreldre som ikler sine jentebarn hijab neppe er abonnenter på denne avisen. Uansett bør avisens redaksjon gå i tenkeboksen: Hvordan er det de «tydeliggjør innviklete sammenhenger slik at de blir lette å forstå»? Her har redaksjonen en gedigen jobb å gjøre nettopp relatert til barnehijab.