Det er ikke bare svært kostbart, men urettferdig ovenfor nordmenn som står opp om morgenen og går på jobb. Det er også oppskriften på stigende misnøye blant nordmenn og fremmedgjøring blant innvandrere som ikke trenger å tilpasse seg Norge.
Ser vi noen politisk løsning i horisonten?
Nei. Det er ikke politisk vilje til å ta tak i problemet. Derfor kommer utfordringene til å hope seg opp fremover med flere segregerte skoler, nordmenn fortsetter å flytte ut av Groruddalen og inn flytter ikke-vestlige innvandrere som produserer flere kriminelle gjenger, knivstikking, ran, vold mot lærere, aggresjon mot politiet, flere masseslagsmål, bilbranner og større utbetalinger via NAV.
De tradisjonelle mediene unngår å formidle utviklingen fordi den er ubehagelig og ikke politisk korrekt. NRK fortsetter med sine «feelgood» reportasjer om det fargerike felleskapet og politikere lager handlingsplaner mot økende misnøye i befolkningen.
Vinnere og tapere
Norge har hatt en stor økning i innvandringen de siste tiårene, og nesten all veksten har kommet fra lavinntektsland. I 2018 kom en forskningsrapport fra IZA Institute of Labor Economics. Rapporten «Immigratioen and Social Mobility» sier at rundt 75 prosent av økte ulikheter i Norge kan tilskrives innvandring. Uten veksten i immigrasjonen ville det ikke vært noen endring i den sosiale skjevheten i Norge. Rapporten slår kategorisk fast at det finnes vinnere og tapere på innvandring. Det er grovt sett de fattigste av den innfødte befolkningen som er taperne.
Rapporten slår fast at immigrasjonsmønstrene har forskjøvet relativ økonomisk suksess bort fra de lavere og over til de høyere sosiale klassene. Innfødte med kvalifikasjoner som er ulike kvalifikasjonene til innvandrere tjener på høy innvandring, mens de med kvalifikasjoner som er like med innvandrere er taperne, skriver forskerne.
De som er for en strengere innvandringspolitikk er i stor grad dem som selv kjenner på de negative effektene på kroppen. De som tjener på innvandring er derimot positive. Det forklarer hvorfor folk i høyere sosiale lag tenderer mot å være mer liberal i innvandringspolitikken enn de lavere sosiale lag.
Så har vi rapporten fra Brochmann-utvalget II, som ser på langsiktige konsekvenser av høy innvandring. I NOU 2017:2 «Integrasjon og tillit» konkluderes med at den eksisterende befolkningen vil ufravikelig få økt skattebyrde eller redusert offentlig velferdstilbud.
Løsningen som ingen tør ta i
Erfaringsmessig har flyktninger og andre innvandrere fra lavinntektsland bidratt klart mer til offentlige utgifter enn til offentlige inntekter.
Det er allerede et underskudd i offentlige finanser og den vokser fra år til i år. Det som redder en uansvarlig innvandringspolitikk er statens petroleumsformue. Det er oljefondet som sukrer den økonomiske situasjonen som vil bli gradvis mer alvorlig fremover. Det viser også kalkyler fra SSB.
Det eneste Norge kan gjøre fremover for å snu utviklingen og bedre balansen i statsbudsjettet, er å stanse ikke bærekraftig innvandring og få på plass repatrieringsprogram.
Men det kommer ikke til å skje.