Æresdrap og æresrelatert vold

«Ikke tenk at vi er i Norge – vi er irakere»

Irakernes møte med rettsvesenet i Norge ble kanskje en overraskelse: 7 år fengsel for drapsforsøket i Bærum.

Våre lesere kunne den 31. august gjøre seg kjent med en rystende sak fra Rykkinn i Bærum, der far og sønn med opprinnelse fra Irak prøvde å drepe broren til han som hadde giftet seg med datteren i huset – uten farens tillatelse. Saken gikk over fire dager i slutten av august, og dom foreligger nå.

For oss som var tilstede er det ikke veldig overraskende at Asker og Bærum tingrett fant det bevist «utover enhver rimelig tvil» at begge gjerningsmennene hadde til hensikt å drepe broren til han som hadde giftet seg med datteren uten tillatelse.

I dommen siteres også den meningsutvekslingen som fant sted umiddelbart før angrepet fant sted:

 – Broren din kidnappet vår datter.

 – Nei, de giftet seg.

 – De tok fly til ukjent retning.

 – Nei, de giftet seg på offentlig måte.

 – Jeg kommer til å drepe deg og broren din og faren din i Irak. Ikke tenk at vi er i Norge – vi er irakere.

Blodhevn

Retten konkluderte derfor med at det var hevet over enhver rimelig tvil at de hadde til hensikt å drepe han de angrep, og at det bare var tilfeldigheter som gjorde at de ikke lyktes. For eksempel at sønnen ikke visste hvordan det medbrakte elektrosjokkvåpenet skulle brukes. Hadde han funnet ut det, hadde offeret med all sannsynlighet mistet livet.

Selv om det helt klart var faren som var hovedmannen i angrepet, og som ifølge vitnene holdt i kniven mens sønnen holdt offeret fast og slo, har ikke retten funnet grunn til å behandle dem forskjellig – de var begge delaktige på en slik måte at straffen måtte bli lik for dem begge.

Retten uttaler videre:

Allmennpreventive hensyn tilsier med styrke en streng straff fordi angrepet var motivert av at far og sønn mener datteren/søsteren har valgt feil ektemann, enten det er fordi faren ikke godkjenner ham, misliker hvordan han har fridd eller det bygger på kultur om kastetilhørighet e.l.

Til dette kommer at det er angrep på en utenforstående bror av den som eventuelt har fornærmet de tiltalte, fordi datterens ektemann er utenfor av rekkevidde. Angrep på familiemedlemmer til den som har krenket ens ære er nettopp kjennetegnet på blodhevn, etter rettens forståelse.

Aktor, politiadvokat Børge Enoksen, fikk derfor fullt medhold i sin påstand om 7 års fengsel for dem begge.

Straffeskjerpende pga «ære»

I tillegg må de betale en erstatning på 200.000 kroner, og retten har nedlagt forbud mot å kontakte offeret for all fremtid.

Vi ser altså at tingretten har tatt inn over seg at drapsforsøket mot bror til den som hadde giftet seg med familiens datter uten samtykke, skyldtes at gjerningsmennene skulle beskytte familiens «ære» og at dette anses som straffeskjerpende.

Det er svært tilfredsstillende at domstolene nå anser æresvold som straffeskjerpende. Tingretten følger her hva Høyesterett uttalte i en dom fra 2019 der det heter:

Familiens «ære» og «æresdrap» danner et bakteppe for denne saken. Trusler med en slik bakgrunn må tas på største alvor, og det gjør seg gjeldende sterke allmennpreventive hensyn. I relasjon til straffutmålingen får dette aspektet særlig betydning fordi dette underbygger truslenes alvor og fordi slike trusler ikke er situasjonsbestemte, men vedvarer over tid.

Burde sendes «hjem»

Om dette har innvirkning på andre som har bragt med seg tilsvarende æreskultur når de valgte å bosette seg i Norge, betviler jeg. Da var det nok mer effektivt å endre reglene for statsborgerskap, slik det ble gjort med virkning fra 1. januar i år. Fra da av er det ikke lenger nødvendig å frasi seg sitt tidligere statsborgerskap for å få norsk pass.

Lovendringen gjør det vesentlig enklere å trekke tilbake det norske statsborgerskapet og utvise en som begår en kriminell handling til hjemlandet, uten å gjøre vedkommende statsløs.

Da kan man jo ta faren på ordet når han uttaler at «Ikke tenk at vi er i Norge – vi er irakere».