Dette har pågått i Norge og Vest-Europa det siste halve århundret: Sharia praktiseres av imamer innad i moskeer og aktuelle miljø i familieanliggender. Da handler det særlig om ekteskap, skilsmisse og barnefordeling. På alle disse tre feltene er den muslimske kvinnen frarøvet helt ordinære menneskerettigheter. Hun er fullstendig underordnet mannen.
Da Paven ringte Bondevik
Dette kjenner vår politiske ledelse godt til. Dette ikke minst fordi HRS jobbet frem tiltak i 2003 og lobbet dem frem på Stortinget. Vi fikk til et flertallsvedtak fra SV til FrP som påla daværende regjering Bondevik å optimalt sikre muslimske kvinner skilsmisse fra den islamske kontrakten. Vedtaket var så oppsiktsvekkende internasjonalt at Paven kontaktet Bondevik-regjeringen i protest, fordi innen katolisismen er skilsmisse forbudt for begge parter.
Hovedtiltaket i dokument 8-forslaget til Stortinget i 2003, var at ekteskapskontrakter som legges til grunn for innvandring (familieetablering), skal gi kvinner og menn lik skilsmisserett. For: Norge skal da ikke legger bort menneskerettighetene når det handler om én religiøs gruppes adgang til riket? Og: Kvinners rett til skilsmisse kan nedfelles også i en ekteskapskontrakt basert på islam (såkalt khula). Da må imidlertid mannen godta det.
Daværende statsråd på feltet Erna Solberg torpederte vedtaket ved hjelp av forskere. Dette kan du lese om her. Derfor er situasjonen den samme i dag som den gang: Kvinner vandrer inn til Norge på ekteskapskontrakter basert på sharia som frarøver dem grunnleggende rettigheter. Mens mannen har fulle rettigheter (og mer til).
Nedrige islam
Det er dette som nå Odense kommune vil gjøre noe med. For samme sharia brukes aktivt i gettoen der overfor kvinner som vil skille seg, som vi nylig omtalte. Man har fått en shariastat i staten bestående at et «eldreråd» med menn som er imamer og «høyerestående forretningsfolk». Disse rådene er ikke minst kjent for å behandle familiesaker etter sharialovverket, slik at kvinner forblir lenket fast i miserable ekteskap. De nektes – i tråd med islam – fritt å kunne bryte ut av et ekteskap. Rådene favoriserer også menns islamske rett til å få omsorgen for barn ved skilsmisse.
At en kvinne innvilges skilsmisse skjer «stort sett aldri», fremkommer det i en nasjonal rapport. For settes kvinner fri, torpederes islams makt.
Odenses ordfører Peter Rahbæk Juel fra Socialdemokratiet står bak anmeldelsen.
Odense Kommune har valgt å politianmelde imam Abu Bashar for psykisk vold, fordi han står bak en skilsmissekontrakt mellem et muslimsk ektepar. Kontrakten er udarbeidet på bakgrunn av muslimske shariaregler. Av kontrakten fremgår det blant annet at kvinnen kan miste foreldremyndigheten hvis hun gifter seg igen, og hun skal betale tusenvis av kroner til mannen for å oppnå skilsmisse.
Imamen har kun fulgt islams regler. Jeg har selv fulgt et slikt drama på kloss hold i Pakistan tidlig 90-tallet. Kvinnen ble nektet skilsmisse i et svært ulykkelig og undertrykkende ekteskap preget av psykisk vold. Hun ble nektet skilsmisse. Etter flerfoldige års kamp betalte hun seg til skilsmise ved å forlate hjemmet uten et øre. Den eneste trøsten hennes var følgende: Barna var tett knyttet til henne og hadde en svært dårlig relasjon til mannen. Hun var derfor trygg på at han ikke ville våge å kreve omsorgen for dem, hvilket han heller ikke gjorde. Men hadde hun giftet seg på nytt, så hadde han nok stått på døra med «shariakravet»: Ingen annen mann skal ha omsorgen for mine barn.
– Det skal straffes
I Odense er det nettopp dette som foregår – og nå endelig for åpen scene. Ordførerens anmeldelse for psykisk vold mot kvinnen, kan straffes med bøter eller fengsel i opptil tre år.
Odenses borgermester betegner imamens involvering i skilsmissen som psykisk vold, og det er også som sådan, at imamen er anmeldt.
»Hvem skal også afgøre, om kvinden forbryder sig imod familien eller hendes ære? Det er nok den samme imam, der skal være dommer over det,« siger han.
Ordføreren har også prisverdig gjort noe annet: han har iverksatt en kartlegging av de parallelle rettsstrukturene i Odense. Han vedgår at en shariakontrakt ikke er gjeldende i dansk rett (som i Norge), men han peker på det et «voldsomt» psykisk press, og sier videre dette:
«Dette her er for alle en wakeupcall i forhold til at kvinner svart på hvitt blir undertrykt i 2020. Det skal straffes, hvis du spør meg.»
Ordføreren håper også at denne saken sender et kraftig signal til andre imamer som opererer på samme vis med dokument og kontrakter som undertrykker kvinner.
Ja, hva sier vårt noble Storting? Hva sier alle de statsstøttede organisasjoner på integreringsfeltet som liksom skal jobbe mot æresvold- og undertrykking? Dere alle har jo vært imot å bruke realpolitiske grep for å hjelpe kvinnene. Og med realpolitiske grep menes selvsagt lovverket. Synes dere alle at det nå i 2020 fremdeles er ok at kvinner innvandrer på ekteskapskontrakter som gjør dem til undermennesker – og legger dferes liv i mannens hender? Synes dere fremdeles at vi ikke skal ta et opgjør med sharia i moskeene våre?
Jeg synes rett og slett dere alle skulle skamme dere, Jan Tore Sanner inkludert, som fjernet HRS fra posten om integrering – fordi vi i henhold til ham ikke jobber med integrering. Derfor prøvde han å sette oss i en form for skammekrok i Justisdepartementet som har ansvaret for innvandring. Du verden, henger ikke innvandring og integrering sammen, som i denne saken? Jenter som utsettes for kjønnslemlestelse, handler heller ikke det om integrering, og også om innvandring ettersom foreldrene tok seg til Norge?
Foto: Oslo, HRS