Selvsagt måtte det komme og ingen bør være overrasket, selv om det for den svenske statsminister Stefan Löfven (S) er «helt nytt at det finnes et 40-talls klaner i Sverige».
Hva som eksakt gjør at Löfven og andre ikke innser at klankulturen lever i beste velgående i diaspora, kan ikke forklares på annen måte enn at de samme nekter å forholde seg til at innvandrere tar med seg verdier og praksiser fra hjemlandet. Klaner spiller for mange en avgjørende rolle for egen eksistens og plassering i et familiært eller lokalt hierarki, og har som oftest en betydelig rolle både religiøst og politisk. Slik sett er ikke en klan og gjeng det samme, der både båndene og strukturene typisk er mye tettere i en klan. Klanen er en kopi fra opprinnelseslandet.
I Norden skulle en jo tro at klaner erstattes med våre velferdssamfunn, rett og slett fordi vårt system er konstruert for å ivareta den enkelte, men innenfor et slikt system vil klaner, i demokratiets navn, kunne tilrøve seg enda mer makt.
Infiltrering
Ifølge svensk politi har de rundt 40 identifiserte klanene, eller det de også omtaler som familiebaserte nettverk, som formål å begå forbrytelser. Dette kom frem i lørdagsintervjuet i Ekot-sendingen i helgen, og har skapt betydelig debatt i Sverige.
– Det som er viktig å trekke frem i dette er nettopp systemtrusselen, der man infiltrerer seg inn i myndigheter, lokalpolitikk, næringsliv med formål om gi de familiebaserte nettverkene fordeler gjennom kriminelle handlinger, sier Linda H. Staaf, som er leder for etterretningsenheten ved politiets nasjonale operative avdeling (NOA).
Ifølge Staaf har noen av nettverkene vært i Sverige i flere tiår, mens andre har kommet hit nylig.
– De utgjør en samfunnstrussel fordi de forsøker å flytte makten fra staten til familien, fortsetter Staaf.
Det er heller ikke enkelt for politiet å stoppe denne utviklingen, ikke minst fordi klanene vokser seg stadig sterkere og etter all sannsynlighet bare blir flere, men også fordi politiet opplever å ikke få samfunnets fulle støtte i kampen.
Parallellt system
Visepolitimester Mats Löfving mener at noe av det viktigste i kampen mot kriminelle klaner er at myndighetsorganer samarbeider. Det er Staaf enig i, samtidig som kunnskapsnivået og kontrollen må styrkes.
– Men også: kunnskap. Kontrollsystemet må styrkes i Sverige. Vi må bli flinkere på å ha kontroll over utbetalinger, over representanter i ulike myndigheter, i kommuneforvaltningen og i politikken. Vi må være bevisst risikoen over hva som kan skje, sier Staaf.
En av metodene som slike klaner bruker er bedre kjent som mafiametoder: utpressing av typisk lokale bedrifter. Men de skaper også noe annet: avhengighet.
– De forsøker å skape en liten stat i staten. Et parallellt økonomisk system, et parallellt rettssystem. Det er ikke noe demokratisk system, de vil ha full kontroll, sier kriminolog Amir Rostami, som også hevder at om klanmedlemmene ikke selv er aktivt infiltrert i politikken, så skaper de bånd til politikere for å påvirke.
Pinlig
På en pressekonferanse fikk statsminister Löfven spørsmål om Sveriges syn på integrering har vært naivt, og hvorfor ikke problematikken med minst 40 kriminelle klaner som opererer i landet har vært løftet frem tidligere. Men – igjen – viser statsministeren at han ikke er koblet til virkeligheten.
– Vi vet at vi har en rekke ledere, gjenger, familier kaller man det i blant, som er toppen på dette og som styrer mye. Hvor mange de er, skal jeg la være usagt. Det får andre uttale seg om. Men her har vi åpenbart et problem, sier Löfven.
Han ble videre spurt om han mener at NOAs informasjon fremdeles viser at gjengkriminalitet ikke er knyttet til innvandring, slik som Löfven gjentatte ganger har hevdet.
– Vi skal reagere på det som er kriminalitet, uansett hva årsaken er. Jeg vil ikke knytte kriminalitet til etnisitet, fastslo statsministeren.
Det er med andre ord ikke underlig at politiet ikke opplever å få samfunnets fulle støtte i kampen mot kriminelle klaner, da de har en statsminister som ikke forstår sammenhengene. Det er bare pinlig.