Lippestad har vært medlem av Arbeiderpartiet frem til nylig og var byråd i Oslo frem til 2017. Og bystyremedlem frem til i fjor.
Nå starter Lippestad og Bondeviks sønn et nytt parti. Med på laget er de rødeste KrF-erne som tapte kampen om KrFs veivalg i 2018, da partiet ikke gikk til de rød-grønne.
Nå skal de visstnok forsøke å danne et moderat sentrumsparti.
De har så langt fått med seg:
- Dag Sele, tidligere sentralstyremedlem i KrF
- Tom Sverre Tomren som har vært politiker for både KrF og MDG
- Kristin Walstad som inntil nylig var nestleder i Viken KrF
- Irene Solli som har vært andre nestleder i Agder KrF
- Presten Tom Sverre Tomren som har vært fylkespolitiker for MDG i Hordaland
Det er i mine øyne en sørgelig blanding av venstreradikale KrF-ere og MDG-miljøaktivister, ispedd en prest. Sistnevnte skal få nok å gjøre, men antakelig mer som prest enn politiker.
Måtte gå
Geir Lippestad er kanskje aller mest kjent som forsvarsadvokat for Anders Behring Breivik i rettssaken etter terroren 22. juli 2011. For den innsatsen rullet skattebetalernes penger inn på hans konto. Han gikk fra å være en anonym advokat til å bli rikskjendis. I ettertid, høsten 2015, ble han hentet inn som Ap-byråd for næring og eierskap i Raymond Johansens Oslo-byråd. Der ble han sittende stille på sin vakt helt til Boligbygg-skandalen sprakk. Oslo kommune hadde betalt tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Da Lippestad gikk av, sannsynligvis fordi han visste han ville bli kastet på dør, hadde han rukket å bruke over 1,4 milliarder kroner av skattebetalernes penger på leilighetskjøp i Oslo til innvandrere og flyktninger.
Boligbygg ble samtidig avslørt som veldig dårlig organisert, med omfattende mangler, særlig innen styring, ledelse og internkontroll.
Hele gjengen med godhetsposører som kjøpte boliger til overpris den gangen, var så hinsides uansvarlige at styreleder Jan-Erik Nilsen og resten av styret i Boligbygg KF, samt toppsjefen Jon Carlsen, også måtte gå.
Det ble reist alvorlig tvil om byråd Lippestad hadde fulgt med i timen. Så tuslet Lippestad tilbake til advokatpraksisen, men han er nok en av dem som savner seg selv i offentligheten.
Redde verden
Lippestad vil inn igjen i politikken, men kanskje han oppdaget at det ikke var så mange i politikken som ønsket han? Tidligere har han sagt at «det er politikk jeg vil drive med livet ut», og at han «satset alt på politikken». Nå starter han like så godt et nytt politisk parti som tilsynelatende skal ligge i sentrum av norsk politikk, i alle fall skal partiet hete «Sentrum».
Sentrums politiske plattform høres ut som en floskelmaskin:
«Alle mennesker er like mye verdt i kraft av sin eksistens»
«Både i ord og handling skal vi forene, ikke splitte»
«Sentrum vil bygge broer mellom mennesker, ikke murer»
«Som medmennesker har vi alle et ansvar for hverandre»
Til NRK forteller Lippestad:
– Kampen mot utenforskap og samfunnsskapte barrierar er vårt DNA.
– Sentrum skal være et parti som tar innover seg det faktum at mennesker er den viktigste ressursen vi har i Norge, ikke oljen. Så kampen mot utenforskap og samfunnskapte barrierer er vårt DNA.
Det handler om kampen for sårbare grupper og inkludering. Helst hele verden hvis det var opp til Lippestad. Hos Aftenposten skriver han blant annet:
«Vi har et ansvar for våre medmennesker, og det stopper ikke ved landets grenser. Jeg ser med bekymring på utviklingen i Europa, hvor landene er mer opptatt av å beskytte sine grenser enn å beskytte mennesker.»
Så ikke bare har Norge ansvar for å ta imot langt flere innvandrere og flyktninger enn i dag, vi skal også ta opp kampen mot økende økonomisk ulikhet. Rosinen i pølsa er da at oljeutvinning på norsk sokkel skal avvikles i løpet av 15 år, ifølge samme Lippestad.
Med all respekt å melde: denne gjengen tilhører ikke noe sentrum i politikken. Og vi kan nok en gang slå fast at politikk skaper merkelige sengekamerater.