På Kunnskapsdepartementets budsjett finnes det en budsjettpost der det bevilges beløp til det som kalles «nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet». Det er Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvar for å administrere denne budsjettposten, der det i 2020 ble bevilget 41 millioner kroner til diverse organisasjoner. Budsjettvinneren har helt siden 2018 vært stiftelsen Født Fri som allerede i sitt første driftsår 2018 ble bevilget 5 millioner kroner. Beløpet ble for 2019 og 2020 økt til 6 millioner kroner årlig.
Stiftet av staten
De som er vant til å sjekke offentlige registre vil finne en del underlige ting ved bevilgningen til Født Fri. Hvordan kan en stiftelse som ble stiftet så sent som den 15.11.2017 og registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund den 05.03.2018 ha kommet på statsbudsjettet allerede for 2018? Og hvorfor står det i Født Fris regnskap for 2018 at de kun har mottatt 4,9 millioner kroner fra IMDi?
I et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til statsråd Guri Melby (V) blir dette avklart – det ble gitt et forskudd på 100.000 kroner til grunnkapital fra IMDi for i det hele tatt å få stiftelsen etablert. Det var altså ingen utenforstående som tok initiativ til å etablere en slik stiftelse – stiftelsen ble etablert av staten.
Hvordan kunne dette skje? Da må vi gå tilbake i tid – til budsjettforhandlingene høsten 2017. Som vi husker ledet Erna Solberg da en mindretallsregjering bestående av kun H og Frp. Regjeringen hadde ikke flertall i Stortinget, slik at for å få gjennom statsbudsjettet for 2018 var det nødvendig å søke støtte hos Venstre.
Ved alle budsjettforhandlinger er det aller meste bundet opp på forhånd, til helse og omsorg, utdanning, samferdsel osv. Det er kun noen få prosent av statens totale midler som er «frie», dvs som regjeringen kan bruke fritt til å profilere seg på enkelte områder. Og det er mot disse frie midlene de som inviteres til å støtte regjeringen slik at statsbudsjettet kan få flertall i Stortinget, kan sette inn støtet. Og den muligheten visste Venstre å benytte seg av.
Skinte sammen med pressen
Det har aldri vært noen hemmelighet at Venstre alltid har vært imot at Human Rights Service skulle være blant de organisasjoner som mottok støtte over statsbudsjettet. Det har man lært seg å leve med. Støtten til HRS ble derfor ikke uventet trukket inn i budsjettforhandlingene av Venstre. Det som kom som en overraskelse var at Venstre representert ved Trine Skei Grande og Abid Raja som forutsetning for å støtte resten av budsjettet bl.a. fremsatte krav om at det skulle etableres en ny organisasjon som skulle jobbe mot æresvold. Denne organisasjonen skulle få 5 millioner kroner, og den som skulle lede organisasjonen var Shabana Rehman.
Den 1. november 2017 ble Shabana Rehman invitert til Abid Rajas kontor på Stortinget sammen med pressen, der organisasjonen ble presentert. Så vidt vites var ideen helt og holdent Abid Rajas. Det var heller aldri aktuelt å utlyse stillingen som daglig leder på vanlig måte – hvem som skulle lede den nye organisasjonen var gitt. Dette var derfor ikke noe diskusjonstema.
For regjeringen Solberg var Venstres krav til å leve med. Budsjettet ble deretter vedtatt av Stortinget. En tilleggsbevilgning på 5 millioner kroner er tross alt en ren bagatell i et statsbudsjett som runder godt over 1.000 milliarder kroner. Og det er nesten umulig å argumentere mot å støtte noen, særlig med innvandrerbakgrunn, som skal arbeide mot æreskultur og negativ sosial kontroll.
Som styreleder i stiftelsen ble utnevnt tidligere konserndirektør i Gjensidige, Jan Asker, og blant styremedlemmene finner vi også Solveig Bjørkøy og Gerd Fleischer, henholdsvis styreleder og styremedlem i SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger.
Den 1. juni 2018 inviterte Født Fri til stor åpningsmarkering i sine nye kontorer med 150 inviterte gjester. Stiftelsen var nå trygt plassert på statsbudsjettet og frem til nå er det bevilget 17 millioner kroner som burde rekke langt for å oppnå målsettingen om å arbeide mot æresvold og negativ sosial kontroll.
What could possibly go wrong.
Reaksjoner
Det er ikke HRS sin oppgave å trekke frem detaljer om alt som gikk galt og som er tatt inn i den rapporten som revisjonsbyrået Ernst & Young (EY) nylig har levert til sin oppdragsgiver, IMDi. Lenke til rapporten ligger ute på IMDi’s hjemmeside og for de spesielt interesserte kan den lastes ned her.
Rapporten har utløst mange reaksjoner blant Født Fris støttespillere med påstander om Kafka-prosess, politimetoder der man er skyldig til det motsatte er bevist, at EY ukritisk har lagt anonyme varsleres påstander til grunn osv. For de som ikke kjenner EY så er dette et meget velrennomert revisjonsfirma som er representert over hele verden og har 280.000 ansatte. En av EY’s hovedvirksomheter er nettopp internrevisjon, noe som innebærer en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. I dette tilfelle ble EY engasjert av IMDi, noe de har både rett og plikt til å gjøre, for å forsikre seg om at statens bevilgninger benyttes i henhold til forutsetningene.
Undertegnede har selv sittet i styret i et finansieringsforetak som har brukt EY som internrevisor og kjenner derfor selskapet godt. Når Født Fris støttespillere nå fremstiller EY som forutinntatt og ute etter «å ta» navngitte personer så er dette useriøst og helt på siden. EY er blant landets ledende på internrevisjon, men det må erkjennes at å få organisasjonen endevendt av EY kan virke voldsomt for den som har vant til å kunne gjøre som man vil, uten hensyn til de formelle krav alle må forholde seg til. Og de er mange.
Når noen påtar seg en oppgave som daglig leder av en organisasjon, må man være kvalifisert for det. Det holder ikke bare å være levende engasjert i virksomhetens formål, noen ingen betviler at Shabana Rehman og hennes støttespillere er. Har man ikke de formelle kvalifikasjoner må man engasjere noen som besitter dem.
Raja må svare
Når dette ikke gjøres og man ender opp med en rapport fra EY som påpeker mulige brudd på norsk lov, herunder mulige brudd på skattelov, regnskapslov og straffelov, så har det i første rekke sviktet fundamentalt hos daglig leder. Men ikke bare der – Født Fri har et styre der i hvert fall styrelederen, tidligere konserndirektør i Gjensidige Jan Asker, burde ha tilstrekkelig kompetanse til å stille de rette spørsmål og sørge for at styret gis full oversikt over driften. I tillegg har Født Fri både en regnskapsfører og en eksternrevisor som burde varslet styret for lenge siden. Uansett – det som har skjedd i Født Fri er et styreansvar. Styreleder Jan Asker kan umulig ha det godt for tiden.
Men vi må ikke glemme den personen som startet det hele – Abid Raja – som fikk presset inn etableringen av Født Fri i statsbudsjettet for 2018 og «ansatt» Shabana Rehman som daglig leder lenge før stiftelsen var etablert, og som fikk Trine Skei Grande med på det. Og som fravek alle normale rutiner som må benyttes når man skal finne den best kvalifiserte lederen for en nyetablert stiftelse.
Så kan vi jo minne om at Raja fortsatt har en av «sine» organisasjoner inne på denne aktuelle budsjettposten, Minotenk, som han selv var med på etablere.
HRS har i en artikkel datert 26. august i år kalt dette for Raja-metoden. Og det var ikke ment som et kompliment. Skal vi håpe et noen av våre mainstream medier stiller kritiske spørsmål til Abid Raja om hva som skjedde den gangen i november 2017, og forlanger et svar? Eller skal han bare få slippe unna med å peke på noen andre?
Det anbefales ikke å holde puste mens man venter.