På den arabiske Facebookgruppen Sweden24 ble den angivelige unge, blonde svenske kvinnen omtalt i rosende ordlag:
«Dere skal vite at det svenske folket er renere enn visse folkeslag i Europa. Det var ikke svenskene som brente den hellige koranen, men noen dansker som kom til Sverige og brente den hellige koran, dessverre».
Det heter i tilknytning til bildet at her «er en svensk jente som slutter seg til muslimer i Malmø». Videre hevdes det at hun sier at hun «ikke vet hva denne boken er», men at hun «i solidaritet med deg i menneskehetens navn og nåde» skjønner at «denne boken betyr noe for deg». For hun skal være «stolt av å akseptere den», hvorpå hun forteller at «vi ikke er fornøyd med hva danskene gjorde i Sverige» (koranbrenning, red.). Hun avslutter med: «Jeg elsker dere muslimer».
Facebook-meldingen ble godt mottatt på Sweden24, men det var mange, særlig blant alternative medier, som reagerte på denne svenske kvinnens «kyss koranen-kampanjen». Den ble av flere sidestilt med knele-kampanjen etter George Floyds død.
I Sverige lurte imidlertid noen på følgende: Hvem er denne kvinnen? Hvem står bak denne kampanjen?
Ifølge nettavisen Fria Tider ble historien fanget opp av flere storaviser i Egypt, og den ble også omtalt i Jordan og Oman. Her skulle visstnok gleden ha vært stor over at det var i gang en kyss koranen-kampanje, som viste svenskenes verdsettelse av islam.
Fabrikert historie
Fria Tider gikk saken nærmere etter i sømmene. De fant ut at «kampanjen» var forbundet med en egyptisk mann i 40-årene, som kom til Sverige under folkevandringskrisen i 2015 og som angivelig bor i Stockholm. Mannen hadde eierskap til en hjemmeside der «kampanjen» ble lansert.
De tok kontakt med mannen, som innrømmet at han hadde skapt hjemmesiden hvor bildet av den koran-kyssende svenske jenta figurerer. Men han bedyret at det ikke var hans hjemmeside, den var laget til «en annen mann». Det var derfor ikke han som hadde offentliggjort bildet av jenta som kysser koranen.
Fria Tider ønsket så å komme i kontakt med denne «andre mannen», men egypteren ønsket ikke å gi kontaktinformasjon. «Det er privat», var svaret de fikk.
Egypteren ønsket heller ikke – eller kunne ikke – svare på hvem jenta på bildet er eller hvor bildet kommer fra.
Nå var vi vel en del som lot oss lure av denne kampanjen, rett og slett fordi svenskene generelt synes å ha fått noe mistenkelig i drikkevannet der ettergivenheten både mot innvandrerkriminalitet og islam synes grenseløs. Men så galt var det ikke denne gangen – inntil noen «plutselig» finner ut at det egentlig var en god idé.