Svensk presse har faktisk noen glitrende hoder og penner. De er få, men de er der. En av de fremste er Ivar Arpi i lederredaksjonen til Svenska Dagbladet. Nå slår han fast følgende: Sverige har i praksis gjeninnført forbud mot blasfemi. Hvorfor Arpi kan påstå dette kommer jeg straks til, men først; se på dette bildet/tegningen. Det ble publisert i 2012 i The Onion, et nettsted for satire.
Vi ser Moses og Jesus gi hverandre en high five, mens den hinuistiske guddommen Ganesha masturberer dem begge, og samtidig penetrerer Buddha analt med knytteneven.
Vi merker oss at en sentral religiøs figur glimrer med sitt fravær – Muhammed.
Men hva skjedde etter denne publiseringen? Ingen bomber gikk av, ingen geværsalver ble avfyrt mot redaksjonen, som heller ikke ble truet på noen som helst måte. Selvsagt var det noen som tok tegningen tungt, men de ristet på hodet, himlet med øynene og gikk videre med livet.
Et hav av trusler og hat
Da spoler vi frem til dagens situasjon i Sverige. Gatekunstneren Dan Park inviterte danske Stram Kurs’ leder, Rasmus Paludan, til Malmø for å brenne en koran. Politiet ga demonstrasjonen tillatelse, for så å flytte på den, og til slutt avlyste politiet hele seansen før Paludan tok seg over Øresund. Og politiet fikk domstolens godkjenningsstempel på sin avgjørelse (Forvaltningsdomstolen). Domstolen pekte – som politiet – på «aktuell trussel og risikovurdering». Videre het det dette:
Et knippe trusler i forbindelse med den tillystem, deretter avlyste, demonstrasjonen i Malmø. Skjermdump, Samnytt
«Det finnes et stort antall forum i sosiale medier der retorikken er hard og der det tas til orde for vold.»
Nei, det ble ikke antydet at dette handlet om tilhengere av Park eller Paludan, men deres meningsmotstandere og deres voldsomme sinne.
Som i Norge, er den svenske retten til å demonstrere konstitusjonelt beskyttet. Men denne beskyttelsen veier ikke tungt nok når man frykter krenklede muslimer, mener Arpi.
Da angrepet på Charlie Hebdo i 2015 var et faktum, oppfordret Arpi alle svenske «solidaritetsaviser» til å publisere Charlie Hebdos satiriske tegninger. Vi har et valg, skrev han: «Vil vi gjøre som terroristene vil og tie, eller vil vi heve stemmen og fortsette å tulle, kritisere og lage enda skarpere satire?»
De vant, og vi tapte, for vi vet hvordan det står til med satire om islam i dagens gammelmedier både her og der. Eller som Arpi sier det: «Det er bare å erkjenne det rett ut. Fem år senere kan man konstatere at selvsensuren har vunnet.»
Et blasfemiforbud innført av de voldelige
Et talende eksempel er den sekulære, hardt terrorrammede republikken Frankrke. Der vil flere og flere franskmenn ha et blasfemiforbud.
Man kan late som om man er tolerant, men det hele handler om frykt. Det er knapt noen annen enn Charlie Hebdo som våger å le av de islamske dogmene og den «ufeilbare» profeten.
Og i Sverige må ikke blasfemiske demonstrasjoner utføres av frykt for voldelige fundamentalister. Et farlig presedens. I praksis har vi gjeninnført et forbud mot blasfemi – så lenge det gjelder islam.
«Og i Sverige kan ikke blasfemiske demonstrasjoner gjennomføres av frykt for voldelige fundamentalister. En farlig presedens. I praksis har vi gjeninnført et forbud mot blasfemi – så lenge det gjelder islam.»
Arpi har jo helt rett i sin observasjon. Og det er det samme forbudet voldsvenstre og de sinte unge muslimske mennene vil ha innført i Norge. Det er da alle varselklokker bør ringe, og det er da man ikke gir noe som helst ved døren.
Vi minner om følgende opplagte resonnement: (Selv-) Sensur gjør bare sannheten mer overbevisende.