På Facebook i dag starter Inger Støjberg (V) statusen sin slik:
I dag er det presis 15 år siden at Jyllands-Posten offentliggjorde de 12 Muhammed-tegningene. Muhammed-tegningene med Kurt Westergaards ikoniske tegning i spissen har vært med å definere Danmark som det frie samfunnet det er.
Det var – og er – god grunn til både å stå ved og være stolt av Muhammed-tegningene den dag i dag. Det var – og er – nødvendig å være ganske klar på det fundamentet av frihedsrettigheter som Danmark er bygget på. Et fundament som generasjoner før oss har lagt, og som vårt land er grunnlagt på. Frihedsrettigheter som betyr at man i Danmark kan tro på precis den Gud man vil. At vi har ytringsfrihet, så vi kan si hva vi mener, og tegne det vi evner – og her er jenter og gutter, kvinner og menn like mye verdt.
Friheten settes til side
Men islams kamp mot det frie Danmark bekymrer Støjberg.
Men jeg vil være ærlig og si at jeg er dypt bekymret. Jeg er bekymret over at især noen muslimer forsøker å slå hull på selve fundamentet.
Støjberg peker på skilsmissesaken fra Vollsmose, der en kvinne ble tvunget til å signere en kontrakt der hun frasa seg fundamentale rettigheter som mor og menneske. Hun peker videre på den svært nedslående danske målingen som viser at 76 prosent av innvandrere og etterkommere fra Tyrkia, Libanon, Pakistan og Somalia ønsker forbud mot islamkritikk. Og hun peker på all særbehandlingen islam fører med seg, være seg kjønnsdelt svømmebasseng, jenter som nektes å delta på leirskole, og «massiv kvinneundertrykking» i muslimske miljøer.
Alt dette viser på nedslående vis, hvordan en alt for stor gruppe af muslimer i Danmark fuldstændig tilsidesætter det frie samfund, som Danmark er. Deres insisteren på særkrav og konstant sårede følelser på vegne af Allah er ganske enkelt uforenelig med en moderne vestlig kultur som den danske.
Derfor skal vi stå urokkeligt fast på frihedsrettighederne – fundamentet – som generationer før os har kæmpet for.
Kapitulasjon overfor voldsislam
Det burde være det mest naturlige på en dag som i dag at store som små mediehus republiserte tegningene som satte deler av verden i brann, og som den dag i fører til terrorangrep – sist nylig i Paris utenfor de tidligere lokalene til Charlie Hebdo, det eneste magasinet av noe format som fremdeles våger å stå opp for mor ytringsfrihet.
Her på årsdagen for Muhammed-tegningerne kan jeg desværre konstatere, at kun ganske få medier tør at trykke eller genoptrykke Muhammed-tegningerne. Man har kapituleret overfor islamisterne. Det er reelt næsten kun det franske satiremagasin, Charlie Hebdo, der holder stand.
Jeg forstår på den ene side godt medierne, for det er med livet som indsats. Det har vi desværre set både i forhold til Jyllands-Posten og Charlie Hebdo.
Støjberg konstaterer det vi alle kan se i dag: kapitulasjonen, og hvis den brer ytterligere om seg, da er vårt levevis ved veis ende.
Men hvis dette breder sig, og ingen gør modstand, så er det et entydigt nederlag for det frie ord og en sejr for terroristerne.
For vi skal ikke kapitulere overfor fundamentalistiske islamister! Vi skal hylde friheden og det fundament, som vore forfædre lagde.
Netop derfor har jeg i snart mange år haft Kurt Westergaards berømte Muhammed-tegning liggende som baggrundsskærm på min iPad. Det har jeg, fordi jeg elsker Danmark, frihedsrettigheder og vores historie. Så enkelt er det.
– Vi orker ikke mer
I dag er det Den internasjonale blasfemidagen, som ble stiftet av den amerikanske humanistorganisasjonen Centre for Inquiry for 11 år siden. Selvsagt ble datoen valgt fordi Muhammed-tegningene ble publisert 30. september 2005. Men verken blasfemidagen eller at det er nøyaktig 15 år siden Muhammed-tegningen stod på trykk i Jyllands-Posten, får oppmerksomhet i de større mediene. Jeg har sveipet gjennom NRK, TV2, VG, Dagbladet, Aftenposten og Nettavisen. Jeg finner ikke ett ord dette, ikke en eneste tegning.
Ei heller får det siste terrorangrepet i Paris på fredag bred dekning i hovedstrømsmediene, til tross for at det var et direkte angrep på den ytringsfriheten som mediene lever av.
Det vi vitner er en resignasjon. Som Mikael Jalving sier det:
«Vi har fått nok av den slags, orker ikke mer. … Terror finnes ikke. Nå gjelder det rundt en million elbiler og vindmøller, Black Lives Matter eller hvor åndssvak Donald Trump er – og ellers hva vi har av underholdning til massene.
Jo mer islamsk terror, dess mere taushet.»