Det er i et intervju med Nettavisen at Carl I. Hagen utdyper sitt krav om at innvandrere assimileres.
– Jeg vil ha en reforhandling av EØS-avtalen når det gjelder fri bevegelse av arbeidskraft og en mye strenger innvandrings-, integrerings- og flyktningepolitikk. Jeg sier det rett ut, jeg vil ha assimilering av innvandrere – ikke integrering, sier Hagen til NRK.
Tvang
Det er likevel litt vanskelig å få tak på hva Hagen egentlig mener assimilering. For selve begrepet i seg selv oppfattes som «en minoritetspolitikk en stat eller regjering fører overfor en språklig eller kulturell minoritet eller innvandret gruppe for å gjøre den mest mulig lik majoritetsbefolkningen». Det innebærer igjen av «at individer eller grupper blir tatt opp i storsamfunnet på storsamfunnets premisser. Det er en enveisprosess der de som assimileres må endre sine grunnleggende kulturelle verdier, ta i bruk majoritetens språk, og lignende» (Store Norske leksikon, min uthev.).
Stikkordet her er kanskje «må endre», det kunne like gjerne vært «må tilpasse» eller «ta til seg».
Assimilering har vært et fyord i norsk offentlighet – ikke minst etter den såkalte fornorskningsprosessen av samer. Mange er raskt på banen med å fyre opp debatten med ordet tvang. Man skal tvinge noen til å bli som «oss».
Men det er en sannhet med modifikasjoner, modifikasjoner som mange ikke vil skal være en del av debatten. Jo, det ble sikkert gjort galt under fornorskningsprosessen av samene, men det som aldri kommer frem er alle de samene som var godt fornøyd med å bli «norsk». Det er historier om barn som ble tatt fra foreldrene sine og sendt til internatskoler, som om ikke det også gjaldt ikke-samiske barn i langstrakte Finnmarka. Men fornorskningprosjektet havnet vel fra den ene til den andre grøfta. At samer i Norge skulle ta til seg grunnleggende norske verdier og norsk språk, hadde ikke trengt å bety at de skulle legge samisk kultur og språk på hylla. Mange gjorde likevel det, noen vel fornøyd, mens andre prøvde å holde sin samiske identitet skjult, kanskje i en slags skam, selvpåført eller påtvunget.
Sistnevnte er det som står igjen som «den sanne historien». Det er det ikke, og det er en historie jeg kjenner relativt godt til, da jeg er kvartsame selv – noe antakelig halve Nord-Norge eller mer til er. Men jo mindre man kjenner til samenes historie, jo mer skråsikre synes man å være.
For det ikke behøver å være noen motsetning mellom det å være same og norsk. Men det krever samtidig at norske samer må ta til seg de grunnleggende norske verdier og norsk språk, da uten å forkaste det samiske. Slik sett er det en enveisprosess, for øvrig også den andre veien.
Fremmedkulturelle
Samtidig er det en betydelig skille mellom samer og innvandrere, ikke minst fordi de innvandrere som er de mest uintegrerbare, der integrering betyr å ta fullverdig del i det norske samfunnet, både har grunnleggende kulturelle verdier og språk som er Norge totalt fremmed. Derfor het de da også fremmedkulturelle og -språklige, men da var jo også galt i mange øynes – for deres «fremmede kultur og språk» kunne relativt uproblematisk infiltreres i vår kultur. Trodde mange, og noen tror det enda. Den store, lykkelige smeltedigel.
Nå vet vi derimot fasiten: Det er ikke uproblematisk i det hele tatt. Det er et hav av problemer, som vi enten kan lukke øynene for eller prøve å løse. Men skal vi løse problemene, må vi kjenne til dem. Men kjenner vi til problemene, må vi også komme med tiltak.
Akkurat derfor burde vi ikke ha noen problemer med et tiltak som verdimessig assimilering. Hvis vi mener at de grunnleggende verdier som er kjempet frem i Norge, slik som likeverd, likestilling, religiøs frihet og ytringsfrihet, er verdt å ta vare på, er det ingen annen vei enn verdimessig assimilering. Det burde faktisk alle som velger å bosette seg i Norge ønske selv, men for dem som ikke gjør det: da må vi stå opp for det jeg vil definere som våre umistelige verdier.
Og det er akkurat det jeg tror Carl I. Hagen mener, ikke at vi skal tvinge typisk ikke-vestlige innvandrere til å bli en dårlig kopi av Ola eller Kari Nordmann. Men en slik nyansering vil jo ødelegge for klikkhoreriet i media – og dessuten kunne det jo ende med at vi faktisk fikk en slik debatt, endog en viktig debatt.
Men «folk flest» er skremt til å ta fullstendig avstand fra «assimilering». Slik som nestleder i FrP, Terje Søviknes, sier:
– Frp har aldri brukt ord som assimilering. Vi står for en aktiv integreringspolitikk hvor vi stiller krav til våre nye landsmenn.
Noen som ser noen motsetning mellom assimilering og krav?
(Foto: HRS)