Karikaturen, som må betegnes som «snill», viser en glisende Erdogan sittende i t-skjorte og underbukse, med ølmage, og følgelig en ølboks i den ene hånda, mens den andre blotter rompa til en hijabkledd kvinne som bærer to vinglass på et serveringsfat. Alt til Erdogans «OUUUH! LE PROPHETE!»
Rasisme og hat
Det faller selvsagt selvhøytidelige Erdogan tungt for brystet. Ifølge nyhetsbyrået Reuters, som for øvrig ikke publiserer den selv, fordømmer Erdogans menn karikaturen. De mener den «håner» Erdogan, og er et «motbydelig tiltak» for å «spre kulturelle rasisme og hat».
Erdogan pressetalsmenn, Ibrahim Kalin, sier følgende på Twitter ifølge Reuters:
«Vi fordømmer på det sterkeste publikasjonen som gjelder vår president i det franske magasinet, som ikke har noen respekt for tro, hellighet og verdier. De viser bare sin egen vulgaritet og umoral. Et angrep på personlige rettigheter er ikke humor og ytringsfrihet.»
Men hvorfor en karikatur av Erdogan skal tolkes som manglende respekt for noe hellig er ikke godt å si – utover at Erdogan selv og hans menn anser han som «hellig». Det er politisk taktikkeri som vi kjenner igjen fra den muslimske verden.
Muslimer som ofre
Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif har også hengt seg på de muslimske landenes protestbølge mot Frankrike og president Emmanuel Macron for deres tiltak mot islamisme etter det groteske drapet og hodeavskjæringen av lærer Samuel Paty (47).
Javad Zarif hevder at det er muslimene som er de primære ofrene for «hatkulturen». Irans regime har derimot ikke oppfordret til boikott av franske varer, slik som Tyrkias president Erdogan har oppfordret til og som en rekke land har fulgt opp, for eksempel Qatar, Jordan, Saudi-Arabia og Kuwait, men retter sterk kritikk mot Macrons støtte til satiretegningene:
«Å fornærme 1,9 milliarder muslimer – og deres helligdommer – for de fryktelige forbrytelser som ekstremister har begått, er opportunistisk misbruk av ytringsfriheten. Det forsterker bare ekstremisme», fortsetter Javad Zarif på Twitter.
I Irans øyne er Macrons holdning islamofobisk, men enn så lenge har de ikke gått til det skritt å forlange «mentalundersøkelse» av den franske presidenten.
Også Pakistans president, Imran Khan, kritiserer Macron for å ha «angrepet islam». Pakistan har således innkalt den franske ambassadøren for å diskutere det de anser som en «islamofobisk kampanje under dekke av ytringsfrihet». Khan har også skrevet et brev til Facebooks Mark Zuckerberg om å forby såkalt islamofobi på Facebook, på samme måte som de har forbydd fornektelse eller kritikk av Holocaust:
Samme holdning har Saudi-Arabia tilkjennegitt, der en talsperson fra utenriksdepartementet har uttalt at de «avviser ethvert forsøk på å knytte islam til terrorisme og fordømmer de nedsettende tegningene av profeten».
I Tyrkia, Irak, Gazastripen og Syria har det videre vært protester med brenningen av det franske flagget.
Muslimkopi fra 2005
Det er vel ingen overdrivelse å hevde at dette er en ren kopi av de muslimske landenes reaksjon på de danske karikaturtegningene utløst i 2005. I så måte kunne en forvente at neste skritt er at islamistiske talspersoner hånd i hånd med velvillige forstå-seg-på-ere fra den kristne verden, reiser til muslimske land for «dialog». Men slik blir det neppe.
For det første ble det klart for hele Vesten at «dialog» ikke fungerer overfor fundamentalisme, for det andre har Macron kommet med så mange lovnader om å ta opp kampen mot ekstremismen i islam at han har ingen retrettmulighet uten å stå tapende tilbake selv.
Den franske regjeringen har annonsert over 120 husransakelser, økt kontroll med muslimske organisasjoner, skoler og moskeer, samt fornyet press på sosiale medier for å bremse radikalisering. Macron har videre erklært at han ønsker å skape grobunn for en fransk og «opplyst» islam, som vil gi landets millioner av muslimer (ingen kjenner det konkrete tallet, men det skal være snakk om rundt 7 millioner) muligheten til å utøve sin religion i samsvar med europeiske samfunnsverdier. Dette skal blant annet gjøres ved streng kontroll av utenlandsk finansiering av moskeer og å etablere en statskontrollert fransk utdannelse av imamer og forbud mot utenlandske imamer.
Spesielt sistnevnte vil bli et problem for Tyrkias Erdogan, da det medfører at han kan tape makt ved å miste kontroll over den tyrkiske diaspora og sine moskeer der styrt av hans Direktorat for religiøse anliggender (Diyanet).
Like interessant er det at lederen for den viktigste arbeidsgiverforeningen i Frankrike, Geoffroy Roux de Bézieux, har uttalt dette i forbindelse med aksjonen om boikott av franske varer:
«Vi må ikke gi etter for utpressing, vi bør i denne situasjonen sette våre prinsipper høyere enn muligheten til å drive forretninger», sa han til radiostasjonen RMC.
Det er også annerledes enn i 2005. For da var mange villige til å «selge Europas sjel» for ikke å miste bedriftens inntekt. Kanskje vi har lært noe siden den gang, men det kan igjen bety at vi står overfor store prøvelser fremover. Og her vil nok Erdogan spille en betydelig rolle – dessverre.