Våre lesere husker nok da «Anne» ble giftet bort våren 2015 i Tawfiiq-moskeen i Oslo, Norges største enkeltstående moské med rundt 8.000 medlemmer. Hun ble ved bruk av en mobil viet til en landsforvist IS-kriger, Omar Cheblal, som noen måneder senere skal ha blitt drept i kamp for IS.
Til stede i moskeen da vielsen ble gjennomført, var store deler av jihadgruppen Profetens Ummah. Et av medlemmene var «Annes» såkalte verge – som altså giftet henne bort. Arfan Bhatti sendte SMS til kona si etter at telefonekteskapet var inngått. Hun satt i kvinneavdelingen i moskeen ikledd nikab sammen med «Anne». I SMS-en gratulerte han «Anne» med at hun nå var gift.
– Våre felles verdier
Tawfiiq-moskeen behandles som et helt ordinært gudshus av mediene og politikerne. Nettopp derfor var også Aps tidligere utenriksminister Espen Barth Eide på valgkampbesøk her i 2013 under id-feiring. Barth Eide understreket betydningen av «å skape og åpne arenaer for hverandre fordi vi er et stort norsk fellesskap». Han utdypet seg videre slik: «Vi må lære mer om alle likhetene mellom mennesker i Norge, for de er det flest av. … Solidaritet, fellesskap og samhold er ikke bare uttrykk, men realiteter som praktiseres gjennom almisse/zakat (zakat er den islamske almissen, min anmerking.) eller skatt/fordeling av goder.»
Om norsk kultur falt denne formuleringen: Denne «kulturarven skal også videreutvikles – sammen med dere. Sammen skal vi definere norske interesser».
I 2019 stoppet Fylkesmannen statsstøtten til moskeen med nå rundt 8.000 medlemmer. Moskeen fikk således ikke utbetalt støtte for 2019 og 2020, til en samlet sum på minimum rundt 16 millioner kroner. Grunnen handlet ikke om ideologi som forfektes under kuppelen i Oslo øst. Den røres ikke ved, og den er aldri et tema for mediene heller. Årsaken til at kranen fra det offentlige ble stengt, handlet om uklarheter om hvem som faktisk representerer styret, og også om hvilke vedtekter som gjelder. Sistnevnte handler ikke minst om at moskeen har opprettet en egen stiftelse på si, Tawfiiq kulturhus, som det er overført over 30 millioner kroner til det om lag siste tiåret. Men så slo Fylkesmannen retrett: Ettersom stiftelsen og moskeen har samme formål – et religiøst sådan – strider dette likevel ikke mot reglene for statstilskudd.
Ny retrett fra Norges side
Moskeen har også det siste året blitt kjent for slåsskamper og politioppbud flere ganger. Blant annet mellom to kvinner, der den ene bet fingeren av den andre. Det er også kommet frem at ni somaliske menn kontrollerer over 40 millioner kroner i denne moskeen, det vil si midlene til det såkalte kulturhuset. Alle er født i utlandet, og to av dem har flyttet ut av Norge.
Og nå slår Fylkesmannen retrett igjen. I et skriftlig varsel til moskeen kommer det frem at moskeen ikke skal slettes som et registrert trossamfunn med rett til offentlig økonomisk støtte. Uklarhetene om hvem som faktisk representerer styret legges til side, og det heter at vilkårene for drift av moskeen er på plass.
–Vi mener at vilkårene for å registrere seg er oppfylt. Da har vi ikke noe grunnlag for å slette trossamfunnet selv om det fortsatt er store uenigheter, sier Hege Skaanes Nyhus, seksjonssjef hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Derfor skal Fylkesmannen i Oslo og Viken nå realitetsbehandle søknad om offentlige midler for 2019 og 2010. Altså ligger moskeen an til å få utbetalt over 16 millioner kroner om kort tid, en til to uker.
Men fremdeles er altså ikke stridighetene internt om hvem som utgjør det reelle styret over, en strid som blant annet førte til at politiet ble tilkalt for å gjenopprette orden under et ekstraordinært årsmøte i mars i år.
Signalet myndighetene sender ut til moskeene er ikke til å misforstå: Det er svært høyt under taket i Norge for hva vi aksepterer både ideologisk og organisatorisk. Faktisk er taket høyere enn himmelen.