Den anonyme familiefaren på Kongsberg skaper nå nasjonale overskrifter etter at HRS omtalte hendelsen på Kongsberg 19. oktober. Både NRK og Aftenposten med flere har omtalt saken bredt, og kl 11 i dag hadde NRK saken på topp i nyhetssendingen på radio.
Motiv
Det var det groteske drapet på læreren Samuel Paty (47) ved Paris forrige fredag som utløste mannens Muhammed-aksjon på Kongsberg.
– Jeg hegner om ytringsfrihet. Jeg har små barn. Er det noe jeg kan gjøre for å forsvare ytringsfriheten, for det er så få som våger å stå opp, tenkte jeg, sier han til HRS og fortsetter:
– Min konklusjon var at risikoen i befolkningen må spres. Derfor printet jeg ut Muhammed-karikaturer og hengte dem opp – bevisst – på trafikkerte steder i byen. På kjøpesenteret, busslommer, ved kinoen, hvor det er mange som ville se dem. 21.30 samme kveld står fire betjenter fra politiet på døren. Det hele var surrealistisk, sier vedkommende til HRS.
Politiet har nå gitt en uforbeholden unnskyldning til Kongsberg-mannen. De skulle ikke ha oppsøkt ham, de skulle ikke ha bedt ham om å ta dem ned, ei heller skulle politiet mene noe om ytringer som henges opp i det offentlige rommet.
Seier for demokratiet
– Det folkelige engasjementet i særlig sosiale medier rundt aksjonen for ytringsfriheten er helt fantastisk. Det er virkelig veldig bra i et demokratisk lys, sier mannen til HRS i dag.
Han mener også saken er en seier for HRS.
– HRS viste med dette at dere er nødvendige. De etablerte mediene kunne lagt lokk på det hele, men det klarte de ikke grunnet deres artikler og alt engasjementet som er skapt. At NRK nyheter kalte HRS «islamkritiske» i nyhetsinnslaget i dag, er et honnørord, mener han.
Familiefaren forteller at han også har hatt flere fine samtaler med Per-Willy Amundsen på telefon de siste dagene, og at han setter stor pris på at Amundsen nå utfordrer justisminister Monica Mæland (H) i Stortinget. Det er nemlig det prinsipielle familiefaren er opptatt av.
– Islam ikke skal ha et særlig vern, sier han til HRS.
Handler om prinsipp
– Jeg følte jeg fikk god kontakt med Amundsen. Vi var «på nett». Vi tenker likt om det prinsipielle rundt ytringsfriheten. For det er det dette handler om: et absolutt prinsipp og forsvar for ytringsfriheten. Det handler ikke om å tilhøre den ene eller andre politiske båsen. Det tror jeg de fleste av oss kan enes om. Politiet skal ikke prøve å strupe borgernes rettigheter til å ytre seg. Hvordan tenker politiet eksempelvis når de overfor meg viste til sterke krefter som er imot slike tegninger? spør han.
Kongsbergmannen navngir en av de fire som møtte opp på døren hans mandag kveld. I henhold til vår kilde sa denne betjenten at «vi ikke kan ha slike gærne Trump-supportere som går rundt og henger opp plakater«.
– Der og da traff ikke dette meg. Jeg er verken Trump-fan eller SIAN-tilhenger, fastslår han.
– Jeg er et enkeltstående individ som liker å gjøre opp mine egne meninger. I ettertid har jeg dog tenkt hvor utrolig politisk motivert politiet fremstod når slike formuleringer legges frem. Jeg er mot gruppetenkning, jeg tilhører ikke ytre høyre, jeg er en helt vanlig person og et enkeltindivid, understreker han til HRS.
– Politiet skal beskytte borgernes ytringsfrihet på et prinsipielt grunnlag. Dette handler ikke om meg som person. Det handler kun om prinsipp. Derfor bør politiet nettopp på et prinsipielt grunnlag beklage sin opptreden overfor hele befolkningen.
Familiefaren har ikke minst i tankene alle dem som er enige med ham, men som ikke våger å si sin mening i frykt for at det kan ramme dem på deres arbeidsplass eller føre til sosial utstøtelse.
– Mange er redde for ikke å bli oppfattet som politisk korrekt, avslutter han.