Tyrkias Recep Erdogan har siden han ble leder, først som statsminister fra 2003, deretter president fra 2014, gjort det som står i hans makt for å islamisere Tyrkia. Fyren er fullstendig skruppelløs, og skjønner nok at det er «enklere» å lede et land med Allah på sin side – enn å måtte bevise sitt lederskap med realpolitikk.
Før Erdogan overtok roret i Tyrkia, var landet på full fart inn i sekularismen og frihet. Men enda sliter Erdogan med å få folket sitt til å legge seg ved Allahs føtter. Dermed er popularitetens hans visser steder, ikke minst i storbyer, tynnslitt. Bedre blir det ikke av at landet sliter økonomisk.
Men Erdogan turer frem, både på tvers av internasjonale avtaler og med militær makt og trusler. Overfor hvem det måtte være. Denne gangen er det (igjen) Frankrikes president Emmanuel Macron som får unngjelde. Forholdet mellom Erdogan og Macron har vært satt på prøve flere ganger, de er uenige i en rekke geopolitiske spørsmål, inkludert borgerkrigene i Syria og Libya, og konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan om Nagorno Karabakh.
Mentalundersøkes
– Hva kan man si om et statsoverhode som behandler millioner av medlemmer av et annet trossamfunn på denne måte? Først og fremt at han skal mentalundersøkes, konkluderte Erdogan i en tale på tyrkisk TV (her via dansk tv2).
Utbruddet peker selvsagt på Macrons lovnader om å ryddet ut islamismen av Frankrike, mens samme Erdogan fant det ikke særlig vesentlig å peke på nedslaktningen og hodeavskjæringen av lærer Samuel Paty (47). Patys dødssynd var at han i ytringsfrihetens navn brukte karikaturer i undervisningen, også av Muhammed.
Derfor snakker Erdogan om religionsfrihet. Den er det langt viktigere for Erdogan å forsvare, enn det er å forsvare ytringsfriheten. For Erdogan oppfatter Macrons kamp mot islamismen, som Macron omtaler som «islamistisk separatisme», og for landets verdslige verdier som en «åpen provokasjon». Så: – rett på sykehuset med seg! ifølge Erdogan.
For øvrig oppfordret Erdogan i samme tale til boikott av franske varer, noe som mange har tatt til etterretning. Butikker fjerner franske varer fra hyllene. Ifølge France24 tilbakekalte Frankrike sin ambassadør i Tyrkia i går.
Macron på sin side fortsetter nok ufortrødent videre med arbeidet for et lovforslag som skal styrke loven fra 1905 om skillet mellom stat og kirke. Det skal fremlegges i desember.
Så gjenstår det å se hvilke andre tiltak som fremlegges for å stoppe islamiseringen av landet. For Erdogan er dette arbeidet fra fransk side skummelt, det kan rokke ved hans eget makt i Tyrkia, ikke minst hvis de franske forslagene brer om seg i Europa, ja kanskje endog EU-kommisjonen vil se fordelene med dem.
Erdogans islamkamp på europeisk jord
Ved forrige valg i Tyrkia (2018) skjønte Erdogan at han slet med å få folket til å følge han i Allahs ånd. Derfor endret han valgloven slik at tyrkere i utlandet fikk stemmerett, for dem er det flere millioner av i Europa, i Frankrike skal det være over 1 million tyrkere bosatt.
Men så måtte han jo sikre at de samme støtter han.
Det gjør han via sitt eget religionsdepartement, som i praksis er et islamdepartement, ved navn Diyanet. Tyrkiske imamer sendes til Europa, betalt av Tyrkia, gjerne til tyrkiske moskeer som også er betalt av Tyrkia. De får tilsendt fredagsbønnene fra Diyanet, som i realiteten er taler som har et sterkt politisert og nasjonalistisk innhold. Alt til fordel for Tyrkia og Erdogan, selvsagt, sammen med «den muslimske felleskapsidentiteten».
Vi husker jo også at Erdogans menn drev valgkamp i Europa – herunder Norge. Det vil han nok gjenta ved neste valg i 2023, hvis han får anledning, og da gjelder det jo å fyre oppunder den muslimske identiteten mest mulig: vi mot dem. Derfor må Erdogan gå til frontalangrep på Macron og alle andre som kritiserer islam.
Da Sian (Stopp islamiseringen av Norge) hadde såkalt «krenkefest» som demonstrasjon i Oslo lørdag 29. august, videreformidlet – på Facebook – den tyrkiske ambassaden i Oslo en uttalelse fra det tyrkiske utenriksdepartementet. I meldingen heter det at Tyrkia fordømmer «en gruppe islamske fiender og rasistisk respektløshet overfor Koranen i Norge. Som vi alltid understreker, slike provoserende handlinger målretter seg ikke bare mot muslimer, men også mot rettsstaten og demokratiske systemer».
Videre het det:
«Å bekjempe denne syke mentaliteten (islamkritikk, red.) vil bare være mulig dersom populistiske politikere som sprer slike meninger ekskluderes. Det er ekstremt galt å se rasisme og islamfiendtlighet som en del av ytringsfriheten. Det er en alvorlig trussel at mainstream-politiske partier ikke hindrer eller delvis aksepterer disse rasistiske ytringene – bare for å sanke stemmer».
Hva skal man si, på seg selv kjenner en andre?
Så hører det med til historien at det også i fjor kom mange asylsøkere til Norge fra Tyrkia, faktisk var de den nest største asylsøkergruppen i fjor, bare slått av Syria. Men det vi ikke vet, er om det er tilhengere eller motstandere av Erdogan som kommer. Det vil kanskje tiden vise.