Danmarks statistikk (DST) har sett litt nærmere på sysselsettingen til flyktningene, inkludert de som kom som asylsøker, i landet. Ikke bare er det samme begredelige lesning som for sysselsettingen i Norge, inkludert 2. generasjon, men DST bruker samme definisjon som SSB:
«Beskæftigelse er en statusopgørelse over, hvor mange mennesker (hoveder) der er beskæftiget på et givet tidspunkt, eller som et gennemsnit over en periode. Beskæftiget er man, hvis man har en tilknytning til en arbejdsplads i form af et job, hvor man som minimum har én times betalt arbejde pr. uge i referenceperioden.» (min uthev.)
Så da vet vi i alle fall at de som er målt, hadde minst én times lønnet arbeid i uken når målingen ble foretatt.
Lite overraskende er det at de som er nylig ankommet Danmark har lavere sysselsetting enn de som har oppholdt seg over landet over tid. For botid i Danmark i 3-6 år er halvparten (51 prosent) i arbeid, mot 36 prosent som har vært i landet i 0-3 år.
Men det interessante er at det ser ikke særlig annerledes ut når de samme flyktningene/asylsøkerne har vært i landet i mer enn 10 år. Da er det faktisk en noe lavere andel, 47 prosent, som er i arbeid. Med andre ord stagnerer utviklingen.
Som i Norge er det betydelige forskjeller mellom landgruppene og mellom kjønnene.
Blant menn som har vært i landet i 0-3 år, er 49 prosent sysselsatt, mens tallet lyder på 51 prosent etter mer enn 10 år. For kvinnene med samme oppholdstid er kun 16 prosent i arbeid, mens etter mer enn 10 er andelen kommet opp i 42 prosent.
Men 42 prosent, til tross for økning, er heller ikke mye å skrive hjem om – og ikke vet vi hvor mye de samme jobber heller. Det betyr at fortsatt vil kostnadene som belastes skattebetalerne være betydelig.
(Illustrasjonsfoto: HRS)