Kriminalitet

Fritt frem for å plyndre hytter i Sverige – politiet har ikke kapasitet

I realiteten har svensk politi avkriminalisert hytteinnbrudd. Samtidig viser en ny undersøkelse fra Brå at andelen svensker som bekymrer seg for kriminalitet øker.

Enn så lenge gjelder ikke avkriminaliseringen av innbrudd i fritidshus/hytter over hele Sverige, men det er nok kun et tidsspørsmål hvis ikke svenskene drastisk endrer kurs.

Direkte henlagt

Først ute med en slik avkriminalisering er Halland fylke, som ligger mellom Gøteborg og Helsingborg. Her har de slitt med en rekke innbrudd i Laholms kommune, som politiet ikke har kapasitet til å følge opp.

Jenny Jerrhage i Laholmspolitiet bekreftet at manglende oppfølging fra deres side handler om politiets prioriteringsliste.

– Mange av anmeldelsene blir direkte henlagt når de kommer til oss. Det er en prioriteringsordning som myndighetene har bestemt, og dessverre er ikke fritidshusinnbrudd høyt oppe på denne listen, sier Jerrhage til Helsingborgs Dagblad, her via Samnytt.

Politiet kan ikke prioritere tekniske undersøkelser, som typisk kreves for å knytte gjerningspersonen(e) til åstedet, hvis det ikke er en bolig hvor noen bor permanent. Samtidig prøver de å dempe alvorlighetsgraden av denne prioriteringen, da de forsikrer om at en henlagt sak kan bli tatt opp igjen – om bevissituasjonen endrer seg.

Hva nå det skulle bety står noe uklart for meg, hvis det da ikke menes at privatpersoner skal (begynne å) sikre spor selv. Og hvilken rettsgyldighet ville i så fall slike «bevis» kunne få?

Borgervern

Jerrhage sier at prioriteringsordningen er nødvendig for at politiets teknikere skal kunne rekke over det vesentligste. Hun bekrefter også at alle anmeldelsene av fritidshusinnbrudd i Laholm «ved første innbruddsbølge» ble henlagt med en gang.

– Det er trist med tanke på hvor mange innbrudd vi ser og vi burde kanskje ha gjort mer. Men våre ressurser strekker ikke til, sier Jerrhage.

Denne holdningen kan tyde på at Laholmspolitiet forventer flere innbruddsbølger. På spørsmål om hva politimyndigheten gjør for å forhindre flere innbrudd blant engstelige fritidsboligeiere, svarer Jerrhage at de stoler på nabolagssamarbeid og ulike sikkerhetsgrupper. Dette lukter lang vei et borgervern, og det er vel ikke overraskende om Sverige blir det første landet i Norden som legitimerer noe slikt. Samtidig sier politiet at de prøver – så godt de kan – å være synlig i de aktuelle områdene. Men det skjønner vi jo at de knapt kan.

Legitimeres et borgervern av en eller annen kaliber, er ikke veien lang til at statens voldsmonopol utfordres. 

Situasjonen visse steder i Sverige er nå så katastrofal at det ikke er til å tro at S-regjeringen ikke står på hodet for å få ordnet opp. Men, nei da, statsminister Löfven er så villig til å klore seg til makten at han går på kne for regjeringspartner Miljøpartiet – og liberaliserer regler slik at innvandrere lettere får opphold.

Flere bekymret for kriminaliteten

Hele 81 prosent av befolkningen tror at kriminaliteten i Sverige har økt noe eller kraftig de siste tre årene, viser den siste nasjonale trygghetsundersøkelsen publisert av Brottsförebyggande rådet (Brå). 74.000 personer i alderen 16 til 84 år har deltatt i undersøkelsen.

Blant menn som tror at kriminaliteten har økt, er den størst blant unge menn i alderen 16-19 år, med 86 prosent.

Nesten halvparten, 47 prosent, av den svenske befolkningen er bekymret for kriminaliteten i samfunnet, som er det høyeste som er målt. I 2019-rappporten var andelen 43 prosent. Interessant er det også at denne bekymringen deles helt likt mellom kvinner og menn. Samtidig er det 38 prosent som er bekymret for at nærstående skal utsettes for kriminalitet, med en høyere andel kvinner (41 pst) enn menn (35 pst).

30 prosent sier at de veldig eller noe utrygg for å gå alene ute om kvelden i eget bostedsområde. Det gjelder for 38 prosent av kvinnene, og 22 prosent av mennene. Blant kvinner i alderen 20-24 år oppgir hele 45 prosent en slik utrygghet.

Andelen som har vært utsatt for en seksualforbrytelse i utvalget er på 5,6 prosent. Men hele 31,6 prosent av kvinnene i alderen 20-24 år oppgir at de har opplevd seksualforbrytelse.

Og siden vi begynte med at politiet ikke klarer å henge med innbrudd i fritidshus og hytter, som det ikke finnes noe tall for, men det rapporteres om at 1,7 prosent av utvalget har erfart innbrudd i boligen de bor permanent i. Det tilsier at det nok er helt annen kriminalitet som tar svensk politis oppmerksomhet, som for øvrig kan notere seg at 54 prosent i Brå-rapporten oppgir å ha stor tillit til politiet. I 2017 lå denne tilliten bare på 42 prosent.

Så det er ikke politiet som skal ha skylda for svenske tilstander – det er det fortsatt politikerne som har.