Det hele startet ved Paris forrige fredag. Hodet til Samuel Paty lå på gaten, avskåret fra resten av kroppen. Dette fikk en ukjent person på Lillestrøm til å henge opp den ikoniske karikaturen til Kurt Westergaard fra 2005 i det offentlige rommet: En mann, tolket som Muhammed, med en antent bombe i turbanen.
Dette igjen inspirerte en familiefar i en annen by i Norge. Han hengte opp flere slike karikaturer i byen på mandag 19. oktober. HRS har snakket med mannen nå i kveld, som er selvstendig næringsdrivende.
Politiet banker på
– Jeg hegner om ytringsfrihet. Jeg har små barn. Er det noe jeg kan gjøre for å forsvare ytringsfriheten, for det er så få som våger å stå opp? tenkte jeg. – Min konklusjon var at risikoen i befolkningen må spres. Derfor printet jeg ut Muhammed-karikaturer og hengte dem opp – bevisst – på trafikkerte steder i byen. På kjøpesenteret, busslommer, ved kinoen, hvor det er mange som ville se dem. 21.30 samme kveld står fire betjenter fra politiet på døren. Det hele var surrealistisk, sier vedkommende til HRS.
– Politiet var jo vennlige, fortsetter han. Men de var opptatt av at folk – muslimer – kunne føle seg støtt og krenket. Det var ordene som ble brukt.
Familiefaren spurte om det virkelig, i henhold til norsk lov, ikke er lov å krenke? Politiet måtte vedgå at det var det ikke, forteller han HRS.
Så falt perlen, i henhold til kilden vår:
– Samfunnet ønsker ikke dette, sa politiet.
– Hvem er politiet til å definere hva vi borgere ønsker eller ikke? spør han.
– Det er jo nettopp ytringer man ikke liker, at samfunnet skal beskytte. Det er helt utrolig at i Europa i 2020 skal man måtte ha en slik samtale med politiet.
Nektet å adlyde ordre
Familiefaren fikk beskjed om at politijurist er koblet på saken. Han ble bedt om aldri å gjøre noe liknende igjen. Og han fikk beskjed om å gå ut i byen og ta ned alle de A4-arkene med karikaturene av Muhammed.
– Det ville jeg ikke, svarte jeg.
Lovbruddet han ble konfrontert med, var at han ikke hadde søkt om tillatelse til å henge opp plakatene. Han svarte bekreftene på at han var klar over det. Men fortsatte slik til politiet:
– Hvis jeg hadde hengt opp plakater av Karl Marx, Buddha eller Jesus, ville jeg da opplevd at fire fra politiet banket på døren med beskjed om å fjerne dem?
– Det kan du ikke vite, var svaret jeg fikk.
Han fortsetter slik:
– Ærlig talt, har noen på noe tidspunkt i byen blitt rettsforfulgt for å henge opp plakater uten tillatelse? Jeg synes det er graverende at politiet reagerer slik. Det samme politiet hadde ikke kapasitet neste kveld til å rykke ut ved en bilulykke, leste jeg i lokalavisen.
Familiefaren er opprørt over at hans små barn ble vekket, og selvsagt lurte barna på hvorfor politiet var på døren. En av de små, under 10 år, spurte:
– Pappa, pappa, hva gjør politiet her?
– En dårlig film
Han forteller videre at politiet åpent truet med å gå videre med saken.
– Prinsipielt er jeg sint over dette. Det er ikke slik et liberalt demokrati skal opptre, sier han, som har vokst opp i Midtøsten og undrer seg om han må forholde seg til sharia også her – i Norge.
– Det hele fremstår som en dårlig film, mener han.
Denne hendelsen understreker igjen hva vi senest skrev tidligere i dag: Det er ikke folk som personlig skal ta ansvaret for ytringsfriheten, det er politisk ledelse sitt ansvar. Men: Hvorfor politiet prioriterte noen A4-ark en mandag kveld, skal vi prøve å få svar på i morgen.
Hovedillustrasjon: HRS