Jan Bøhler går til Senterpartiet. Det er forståelig når du er grasrota-gutt fra Groruddalen. Han begrunner veivalget med at Senterpartiet er et folkekjært grasrotparti.
Bøhler var medlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 2002-2013, leder i Oslo Arbeiderparti 2004–2016 og innvalgt på Stortinget fra Oslo Ap siden 2005. Han er vokst opp på Kalbakken i Groruddalen, Oslo øst. Han ga nylig ut boken «Østkanfolk».
I boka berører han temaer som at misforstått godhet ikke gagner de folka det er snakk om. «Østkantfolk» er et farvel med Ap. Et slags partipolitisk testament.
Gode, gamle verdier
Bøhlers engasjement for Groruddalen og Oslo øst virker brennende og ekte. Naivt har politikere trodd at klantilhørighet og gjengkriminalitet vil fordunste av seg selv, i møte med Europas velferd, demokrati, statstro og individualisme. Det har det ikke gjort.
Bøhler budskap i boka er å få en stopp på dette. Kuren er hard: Forbud mot tvangsekteskap. Forbud mot jomfrukontroller. Mer norskundervisning. Mer politi. Tydeligere grenser. Rask pågripelse og rettsforfølgelse av gjengmedlemmer.
I dag skriver Bøhler blant annet følgende på Facebook:
«Jeg har klippefast tro på de verdiene jeg har vokst opp med: Å ta ansvar. Å gjøre sin plikt, før man krever sin rett. Å stille opp for andre.»
Det kan virke som Ap har skrotet det gamle Gerhardsen-mantraet?
Tidligere LO-leder og barnehjemsgutten Ynge Håkonsen, som var en førende skikkelse i den norske arbeiderbevegelsen, skrev en biografi med tittelen «Gjør din plikt krev din rett». Den glødende taleren med kraftuttrykkene og det strie bukkeskjegget var også en av «gutta på gølvet».
Ap var en gang en politisk bevegelse som hadde sin sosiale basis i arbeiderklassen og tok sikte på å bedre arbeidernes levestandard i Norge. Sånn er det ikke lengre. Nå ligner det mer og mer et eliteparti som har glemt sine kjernevelgere.
Fedrelandet
Bøhler sier han har opplevd at Ap, i likhet med mange andre partier, er blir mer innadvendt. Som stortingspolitiker er vi en ombudsmann, påpeker han, der partiene ikke er målet, bare et middel. Lojaliteten skal ligge til alle menneskene vi representerer, minner Bøhler om.
Det er godt sagt og han er heller ikke den eneste politikeren som snakker slik. Spørsmålet er, som det alltid vil være, hvem kan oversette det til praksis og innenfor hvilke politiske rammer?
Bøhler fortsetter: «Politikeres lojalitet er først og fremst tilknytning og forpliktelse til ens eget fedreland og ikke resten av verden».
Det er enda bedre sagt, men her er han til gjengjeld en av de få politikerne som snakker slik. De fleste av våre politikere er blitt globalister og de finner vi også i Sp. Så kanskje Bøhler heller burde gått til FrP – siden partier «bare» er et middel? Men da hadde han neppe kommet inn på Stortinget.
Nasjonalstaten
Uansett kan det virke på Bøhler som at Ap har glemt de sosialdemokratiske grunnverdiene. Sp har mer eller mindre stjålet stafettpinnen. De har i de senere årene solgt seg inn som et folkekjært grasrotparti. Lykkes har de også, med økende oppslutning, ikke minst blant småkårsfolk og vanlige arbeidsfolk.
Bøhler sier videre at tillitsvalgte i Sp framstår som «utadvendte og lite preget av innavl, og evner å ta tak i saker som er viktige for mange velgere».
Det er en heftig beskjed og vi skjønner at Bøhler allerede har tatt i bruk gårdsbrukspråket.
Nå håper Bøhler å kunne bidra til at Sp binder sammen interessene til distriktsbefolkningen med behovene til vanlige folk i Groruddalen og andre steder i storbyene.
«Vi må ikke få et system der det er arbeideren, renholderen og folk med de laveste inntektene som sitter igjen med den største byrden, mens de som har råd til Tesla og passivhus får lettelsene», tordner Bøhler og fortsetter:
«For å skape tilhørighet og trygghet i en mer ustabil verden trenger vi å bygge opp nasjonalstaten og dens rolle. Det er nødvendig for en vellykket integrering at vi er klare på de verdiene nasjonen vår bygger på som full likestilling og å gjøre din plikt før du får din rett».
Nasjonalstaten, ja. Der er vi ved en politisk kjerne som Ap sjeldent eller aldri tar i sin munn. Uten en nasjonalstat hvor befolkningen ikke utgjør en nasjon, altså en språklig, kulturell og historisk enhet, får vi segregering som i Groruddalen.
Gode og trygge nasjoner med en sunn patriotisme gir best grunnlag for en gode og trygge lokalsamfunn. Det handler om å ta vare på landet sitt og ikke mennesker i alle andre land. Norge trenger å finne tilbake til limet.
Jan Bøhler er et skup for Sp – og et ditto tap for Ap, som for øvrig sliter fra før med historiske lave målinger.
Reaksjonene fra Oslo Ap har heller ikke latt vente på seg, og for flere kokte det over:
