Den danske regjeringen skal prøve å lovfeste seg ut av problematikken med imamer som bruker sharia for å utøve sosial kontroll overfor kvinner, for eksempel ved shariaskilsmisser. En interessant sak vi skrev om i 2008, viser at EU ga grønt lys for bruk av sharia ved skilsmisser allerede for 12 år siden.
Sharia i Europa
EU-kommisjonen mente altså i fullt alvor at muslimske ektepar i Europa skulle kunne velge hvilket lands lovgivning de ville følge ved en eventuell skilsmisse. Premisset var at de måtte ha en «viss tilknytning» til det landet de valgte.
Jeg trodde knapt det var sant da, og jeg har fremdeles store problemer med å akseptere at kommisjonen kunne resonnere på denne måten. For EU-kommisjonen kunne umulig ha tatt innover seg sharialovgivningen, langt mindre tatt innover seg hvilken forskjellsbehandling den legger opp til. Som påpekt da: det finnes vel ikke ett eneste muslimsk land som gir kvinner og menn like skilsmisserettigheter. Menn har denne retten i kraft av sitt kjønn, en rett de ble tildelt gjennom innføringen av islam for 1.400 år siden. I mange land har det holdt at en ektemann sier talaq («jeg skiller meg») tre ganger til hustruen med vitner til stede, så er skilsmissen et ugjenkallelig faktum. I de siste årene har mannens rettigheter på dette feltet dessuten forbedret seg – i takt med den teknologiske utviklingen og muligheter – for nå kan han bare sende tre SMS-er eller e-poster med samme beskjed, så er det fikset.
Som vi også påpekte for 12 år siden, er en tilrettelegging for sharia ved skilsmisse, for øvrig også alt annet, både en tragedie for enkeltmennesker, ikke minst kvinner, men også for Europa. Det åpner for flerkoneri, det åpner for å frarøve muslimske kvinner rettigheter i Europa som andre kan nyte godt av, det åpner for parallelle rettssystemer, det åpner for forskjellsbehandling og diskriminering, det åpner for å frata barn i slike ekteskap grunnleggende rettigheter. Listen kan gjøres lengre enn lang, og kan bare oppsummeres i ett ord: tragedie.
Likevel har vi altså erfart at sharia i ettertid har sneket seg inn i våre samfunn. Ikke i åpenhet, men heller ikke i stillhet.
Hva er det vi ikke forstår?
Det kan vel ikke kalles annet enn snikislamisering, som vi har tillatt fordi vi enten ikke forstår eller ikke bryr oss. Vi har latt moskeene bre om seg, fordi vi ikke bryr oss hva som foregår der. Noen synes å tro at det er som i kirken, bare at de ligger på knær på gulvet – kjønnssegregert vel og merke – heller enn å slite på en trebenk. Vi ser at stadig flere kvinner bruker hijab, og tror tilsynelatende det handler om «muslimsk identitet». Vi registrerer at muslimer ønsker særordninger, som for eksempel at de nekter å vise ørene på pass- ID-foto, og bøyer oss for argumentet om «religionsfrihet». Den eneste stillheten som kan refereres til i denne sammenheng, er at vi som samfunn tier i redsel for å tråkke muslimer på tærne. Mange har endog kjøpt ideen om at muslimer er «nåtidens jøder».
Faksimile Medier24
Og alle som sier noe annet, slik som jeg gjør nå, skal liksom drives av islam- eller muslimhat. Men den som lirer av seg slike bekymringer, har åpenbart ikke engang orket å sette seg inn i hva islam og sharia er. Det er vel derfor ingen vil stille mot Hege Storhaug i offentlig debatt. De vet de blir feid av scenen. Men værsågod! hele medie-Norge, bare send invitasjon – og husk også å be en politiker eller et par hundre til en slik debatt. Ikke glem SV-eren på bildet (uten at jeg vet hvem det er).
Så er det en del ting som tyder på at EU-kommisjonen har endret sitt sharia-syn de siste årene, selv om jeg etter søk på nettet ikke akkurat fant noen klinkende klare utlegninger. De gjør kanskje som de fleste andre, slukker lyset og drar ned rullegardinen. Men hvis noen finner noe, tips gjerne!
Danskene på ballen igjen – og flere våkner
For 12 år siden var det først og fremst, så langt jeg registrerte, Danmark, anført av Dansk Folkeparti (DF) og de Konservative (K), som reagerte.
– Det er fullstendig hodeløst at kommissionen overhode åpner for muligheten til å anvende avstumpede shariaregler i EU, sa daværende EU-talsperson for DF, Morten Messerschmidt.
Helle Sjelle (K) var også rystet:
– Konservative kan under ingen omstendigheter akseptere at sharialovgivning sniker seg inn via Europas bakdør. Sharialoven er middelaldersk, religiøst funderet og kvinneundertrykkende. Det vil være en skamplett på den europeiske demokratiske historie hvis EU-kommisjonen aksepterer at sharialoven får rettslig gyldighet i Europa, slo Sjelle fast.
Det europeiske landet som var mest imot sharia da, er også det landet som nå høyt og tydelig erkjenner problemene med sharia i Danmark – og den sosialdemokratiske regjeringen vil ta tak i det. Forskjellen da og nå er altså at også sosialdemokratene i Danmark har våknet. Her på berget – med en borgelig regjering – tror vi fortsatt ikke at problemene eksisterer, derfor kampen mot såkalt «muslimhat»?
Det jeg derimot kom over i mitt søk etter EU-kommisjonens syn på sharia i dag, var noen spørsmål som er rettet til EU-parlamentet, signert det polske parlamentsmedlemmet Elżbieta Kruk. Her heter det følgende:
Innen 2030 vil det bo 60 millioner muslimer i Europa. Vi er vitne til en prosess med islamiseringen av Europa, inkludert Belgia, Frankrike, Tyskland og Sverige. Muslimer bor i lukkede samfunn, hovedsakelig i forstedene til byene, som i praksis ikke er underlagt landets lov. I disse samfunnene gjelder sharialover og familier som bor der, betaler islamsk skatt i samsvar med sharialoven.
Ifølge en rapport fra Frankrikes direktorat for indre sikkerhet ( … ) blir hele 150 bydeler kontrollert av islamske fundamentalister. I Frankrike har politiet praktisk talt ingen tilgang til disse bydelen, og de må beskyttes av den franske hæren hvis de ønsker å gå inn i «no go» -soner.
Moskeer finansiert av islamske land er mye av bakteppet for muslimenes liv i Europa. I muslimsk-kontrollerte områder er det diskriminering av jenter på offentlige skoler, og barn og unge blir utsatt for islamsk indoktrinering. Koranskoler finansieres hovedsakelig av de rike Gulfstatene.
1. Hvilke skritt tar kommisjonen for å bedre integrere muslimske samfunn?
2. Hvilke skritt tar kommisjonen for å bekjempe diskriminering av muslimske kvinner og jenter i Europa?
3. Hvilke tiltak vil kommisjonen foreslå for å redusere fenomenet islamisk radikalisering i Europa, som skjer under dekke av religiøs utdanning?
Dette ble sendt inn 20. august, og så vidt jeg kan se er spørsmålene fremdeles ikke besvart. Det kan være at vi må vente lenge.