Denne saken er egentlig så spinnvill at en ikke skulle tro at det skjer i 2020 i Vest-Europa. Jeg kan ikke tro annet enn at det mente også Stockholms tingrett.
I dag falt dommen, og forfatter Aron Flam ble frikjent. Tingretten viste i sakens anledning interessant nok til det såkalte «parodiunntaket». For denne saken er i seg selv en parodi på hvordan vi ikke kan opptre i en frihetsorientert land med ytringsfrihet og kunstnerisk frihet, da ved å dra – i dette tilfelle – en forfatter for retten.
Men «selvsagt»: Aron Flams budskap var vel ikke av «riktige» sorten.
Sveriges unnfallenhet under 2.vk
Tidligere i år utga den svenske komikeren og forfatteren Aron Flam boken «Det här är en svensk tiger», der han tar opp den svenske taushetskulturen under 2.verdenskrig og landets unnfallenhet overfor nazi-Tyskland.
Forsiden på boken er en tegning av en tiger med hakekorsbind på den ene forpoten, mens tigeren gjør en nazi-hilsen med den andre. Det er bare det at «denne» tigeren ble brukt av den svenske staten i en reklamekampanje under 2.verdenskrig. Kampanjen skulle minne svenskene om ikke å røpe viktig informasjon til potensielle spioner. I dag er det svenske Beredskapsmuseet som eier rettigheten til den opprinnelige tigertegningen.
Beredskapsmuseet likte ikke at tigeren «deres» hadde fått hakekorsbånd og gjorde nazi-hilsen, og anmeldte derfor forfatter Flam for brudd på opphavsretten. Forfatteren prøvde å forklare det satiriske bokomslaget, men – som kjent – for noen er humor fullstendig fraværende hvis det ikke tjener dem selv. Derfor ble Aron Flam siktet for forsettelig og grov uaktsomhet i strid med opphavsretten.
Ingen skal heller beskylde politiet for å være unnvikende i denne saken. I juni konfiskerte de det tredje opplaget på 2.000 bøker, men dette beslaget ble opphevet av Patent- og marknadsdomstolen i august. Denne domstolen mente at det ikke var tilstrekkelig bevist at Flam hadde brutt opphavsretten.
Frifunnet
Stockholm tingrett finner at «En Svensk Tiger» er et produkt av bildekunst som ble skapt tidlig på 1940-tallet av Bertil Almqvist (han som tegnet den opprinnelige tegningen). De påpeker at verket ble til etter et initiativ fra Forsvarsmakten i forbindelse med en såkalt årvåkenhetskampanje, med mål å styrke sikkerhetsbevisstheten hos Sveriges befolkning.
Tingretten viser videre til, slik også Patent- og markedsdomstolens kom til, at det er klart at Aron Flams bruk av en tiger har har utgjort et parodisk innslag i hans kommunikasjon. Det retter derimot ikke oppmerksomhet på det som Almqvists tiger er blitt et symbol for, men mer på det originale verket.
«Tigeren er satt i en ny sammenheng som skiller seg merkbart fra det opprinnelige verket, og den bærer et klart og latterlig budskap,» heter det i tingrettens dom.
Dermed mener tingretten at bokomslaget sorterer under parodiunntaket.
Beredskapsmuseets ledelse bør gå i tenkeboksen, ikke minst knyttet til hva de mener er fornuftig pengebruk. Forfatter Aron Flam kan på sin side bare takke museet for årets reklame, og vi kan takke for at sensuren ikke gjeninnføres.