Tenker du at det er viktig at du til tider påtar deg samfunnsoppdrag? Kanskje du endatil vurderer det som din samfunnsplikt? Da må du åpenbart være ekstra forsiktig hvis du har noe som helst å gjøre med Fremskrittspartiet (FrP) – i alle fall hvis vi skal tro Vårt Land (VL).
Søndag 25. oktober publiserte VL en sak under følgende overskriften «Innvandringskritiker bestemte at han ikke får asyl i Norge», med følgende introduksjon:
To Frp-politikere avgjorde nemndmøtet i Utlendingsnemnda (UNE) da Josef Moradi ble nektet asyl. Den ene ble foreslått av Human Rights Service (HRS). Nemndleder sier vedtaket er lovstridig.
Egentlig er det hele saken – bare at VL åpenbart er så sterke politiske motstandere av FrP og HRS at selv Vår Herre må ha det litt vondt på journalistikkens vegne.
Politiker og nemndsmedlem
UNE er klagenemnda til Utlendingsdirektoratet (UDI). Josef Moradi er fra Afghanistan og kom til Norge som asylsøker i 2015. Han fikk avslag på opphold av UDI, til tross for at han er ateist. Dermed kan han, ifølge seg selv, få problemer i hjemlandet. Følgelig klaget Moradi via advokat avslaget inn til UNE. Men også her kom flertallet til at avslag var det riktige. Det likte ikke mindretallet – her nemndlederen.
I UNE ble det altså oppnevnt en nemndleder for saken og to nemndmedlemmer (av 300 tilgjengelige som oppnevnes for fire år av gangen) ble kalt inn. Så ville tilfeldighetene ha det til at disse to visstnok begge tilhører FrP på lokalplan. Det er – eller burde være – totalt uinteressant i seg selv, men ikke for avisen Vårt Land. Det fremkommer for øvrig i saken at de to FrP-erne ikke kjente til hverandres politiske engasjement før VL gjorde dem oppmerksom på det, hvilket jeg antar VL ikke tror på. Men når en møter i disse nemndmøtene så vet en jo ikke hvem de øvrige innkalte er, så den muligheten er fullstendig tilstede – og man bruker neppe disse møtene heller til å diskutere politikk.
Da kan vi vanskelig tolke journalist Bjørgulv K. Bjåen annerledes enn at han og VL mener at det er uforenlig å være politiker og nemndmedlem i UNE.
Eller, vent litt, ville Bjåen og VL tolket dette på samme måte om de to nemndmedlemmene hadde noen kontakt med SV eller et annet innvandringsliberalt parti?
Det fant vi så interessant at vi sendte noen spørsmål til journalist Bjørgulv K. Bjåen.
Intetsigende svar
Spørsmålene lød som følgende:
- Det kan virke som om du mener ut fra saken, jmf. emne, at det er uforenelig å være lokalpolitiker og ta et samfunnsoppdrag i UNE. Mener du det, eller mener du at det bare gjelder medlemmer av FrP?
- Mener du disse nemndmedlemmenes avslag, som er i samsvar med fagdirektoratet UDI, er det mest oppsiktsvekkende, eller er det mer oppsiktsvekkende at nemndleder Lund ikke aksepterer flertallet?
- Har Vårt Land andre eksempler på at mediene har pekt personlig på UNEs nemndmedlemmer knyttet til vedtak?
Men svaret kom ikke fra Bjåen, men fra VLs nyhetsredaktør Veslemøy Østrem. Og vi skal lytte nøye når journalister svarer:
«Vårt Land følger innvandrings- og integreringsfeltet tett og går inn i saker av prinsipiell betydning. Ut over det har jeg ingen kommentar.»
Så da vet du hva som er et saklig, innholdsrikt og oppklarende svar når de selv svarer.
Politisk asylaktivisme
Den aktuelle asylsøkeren Josef Moradi er sikkert en hyggelig fyr, det er ikke det denne saken handler om. Det finnes nok millioner av hyggelige mennesker i verden som på en slik bakgrunn kunne fått varig opphold i Norge.
Saken handler om hvorvidt han oppfyller kravene for beskyttelse.
UDI har altså sagt nei, saken har vært i tingretten – med avslag, og nye klager, også tidligere i UNE, har ført til nye avslag. Så kan en jo spørre seg: hvem var disse menneskene som tidligere har gitt avslag? Men det som synes å være avgjørende her, i alle fall for nemndlederen Birgitte Janecke Lund, er at det er kommet til nye hendelser som skal tillegges vekt.
Det ene er at Moradi fikk humanistprisen 2019 av Human Etisk Forbund (HEF), denne prisen fikk han som frafallen muslim og ateist. Vårt Land var en av de avisene som omtalte denne prisutdelingen. Så kan en spørre seg: hvor fornuftig er det av HEF å tildele en pris til en asylsøker som har fått avslag? Til og med en pris som handler om vedkommendes asylsøkergrunnlag? Hvis HEF ønsker å hedre personer som har tatt opp kampen som eks-muslimer finnes de allerede i Norge.
Det andre er at samme Moradi, ifølge VL, stilt opp i NRKs TV-serie Skamløs. Også her er samme spørsmålet som til HEF: hvor fornuftig er det?
Det vil kanskje kunne tjene Moradi sin asylsak, men det er i sum ikke annet enn politisk asylaktivisme. Bevisst eller ubevisst.
«Åpenhet»
Nemndlederen Birgitte Janecke Lund vil altså ikke bøye seg for flertallsvedtaket, og hevder at vedtaket er lovstridig. Hun fremhever følgende:
« … forholdene i Afghanistan er slik at han der ikke vil ha et miljø hvor han kan være åpen på samme måte som i Norge. Klageren vil ikke ha en «ventil» der han kan lufte ut sine meninger. Med bakgrunn i at klageren nå viser en sterkere overbevisning, et større engasjement og et større behov for å uttrykke seg, mener mindretallet at det er en reell mulighet for at klageren vil komme med kritiske bemerkninger og synspunkter i møte med andre i Afghanistan. Det kan være både bevisst og ubevisst, tilsiktet eller utilsiktet».
Men er «åpenhet» om frafall fra islam virkelig grunnlag for beskyttelse i Norge? Det skal i så fall Stornemnda ta stilling til. Om så er, kan vi få store problemer i fremtiden med å gi avslag til noen som helst. For det vil være den enkleste sak i verden å hevde seg som ateist, kristen eller noe annet, og dermed ikke kunne bo i sitt muslimske hjemland, og det vanskeligste i verden å bevise at det nødvendigvis ikke er slik.
Enkelt er det ikke å skal ta slike avgjørelser overfor det som kan oppleves som et flott menneske, men noen må ta disse avgjørelsene på prinsipielt grunnlag. Det ønsker åpenbart Vårt Land ikke, derfor kan ikke deres artikkel defineres som annet enn råtten journalistikk – der kritikken rettes mot enkeltpersoner som har påtatt seg et samfunnsoppdrag. Det er skammelig at den endog kristne avisen Vårt Land prøver å frata enkeltpersoner troverdighet og integritet. Så kunne de jo prøvd å forklare hva som i deres presentasjon er av «prinsipiell betydning» – men ikke engang det klarte de.