Etter at den danske statsministeren Mette Frederiksen – fra Socialdemokratiet, altså Aps søsterparti – har gått i bresjen for å endre asyl- og flyktningpolitikken, har Ap fått nok et problem i fanget. For Ap, ved innvandringspolitiske talsperson Masud Gharahkhani, sa i går at det ikke er aktuell politikk for Ap å avskaffe retten til å søke asyl på europeisk jord, ei heller i Norge.
Men Ap fant ikke en eneste representant fra partiet som kunne stille i debatt om saken i dagens Politisk kvarter (NRK). Det er temmelig godt gjort for et parti av Aps kaliber å gjemme seg slik, og fraværet ble da også kommentert av FrPs Jon Helgheim som «urovekkende» – men programlederen mente «at du skal se at svaret var at de ikke kunne». Ja, det er åpenbart mye Ap ikke kan for tiden, like åpenbart som at partiet har gått fullstendig i vranglås når det gjelder å løse de avdekkede problemene med dagens asyl- og flyktningpolitikk.
FrP, som er helt enige med den danske statsministeren, stilte således i Politisk kvarter med Venstres Solveig Schytz.
Gir vi opp på forhånd?
Sendingen startet med et utdrag av Mette Frederiksens åpningstale på Folketinget:
– Vi vil behandle asylsøkere til Danmark i andre land. ( … ) Mange har sagt at det er helt urealistisk. At det ikke lar seg gjøre. Men det bestemmer vi selv. Vi må omsette ord til handling. Gir vi opp på forhånd – eller skal vi omsette ord til handling?
– Jeg vil i dag legge frem et lovforslag som gjør det mulig for oss å overføre asylsøkere til land utenfor Europa, og dermed gjøre Danmark klart for et nytt asylsystem.
– Jeg håper det er en oppgave vi kan stå sammen om.
Danmarks statsminister «nailer» dermed hele debatten om ny politikk på området – noe som også dagens debatt var et godt bevis på. For Helgheim kan argumentere så mye han vil for jobben med å etablere et nytt system, men det er til døve ører, ikke minst hos programlederen. Når programlederen opptrer som en kverulant blir da også motdebattanten stående igjen som et gissel for programlederens syn.
«Alle» vet at dagens asylsystem har brutt sammen, og dermed er det en rekke problemer, om det så gjelder for eksempel menneskesmuglere, folk som drukner på vei over Middelhavet, som ender som organselgere, i narkotikakriminalitet, i sexindustrien, voksne som barn, folk som ikke har annen hensikt med å være i Europa enn å få et bedre økonomisk liv enn de har i hjemlandet. Videre opptar disse plassen for reelle flyktninger.
I de siste tiårene har Europa prøvd å holde kontroll med yttergrensene, men det har EU-kommisjonen nå gitt opp. Så lenge ikke EU leverer, så er det helt logisk at landene i Europa nå i sterkere grad tar saken i egne hender. Noen ved å si nei til mottak av asylsøkere – uten å komme med noen annen løsning, mens andre, slik som Danmark, faktisk prøver.
Det liker en del politiske partier og NRK dårlig.
Hvilke land, nevnt ett, hvilke land, hvilke?
Programleder Bjørn Myklebust snubler i sin egen argumentasjon, forkledd som spørsmål.
For Myklebust vil så gjerne at Helgheim skal svare på hvilke land i Midtøsten og Afrika som er interessert i slike asylsentre, gitt at de er så belastende. Helgheim utelater ikke å si at dette arbeidet er vanskelig, men viser blant annet til FN som jobber opp mot Rowanda, at man plukker ut de mest sårbare i Libya – før de legger ut på dødsfarlige reiser, og plasserer disse i Rowanda.
Men programlederen mener det slett ikke er det samme, og vil ha flere eksempler på aktuelle land som vil ha asylsentre. Helgheim mener at FNs arbeid forteller oss at det er mulig å forhandle frem slike avtaler, for deretter å vise til Jordan, som han selv har besøkt, som huser rundt 750.000 personer fra Syria. «Det går helt grei,» fortalte de oss sier Helgheim, og legger til «så lenge noen betaler».
Da ønsker Myklebust å vite hvorfor Jordan så ikke har meldt sin interesse for et slikt system. Du snakker om sirkelargumentasjon. Man kan da ikke melde seg på et system som ikke eksisterer, det er jo det som er hele saken. Dessuten er det vel ikke Jordan, som allerede har en stor belastning, som bør stille seg først i køen, men de bør derimot kunne tjene på et nytt asylsystem. Myklebust vil ikke forstå at noen land prøver å etablere et nytt system, og da er det jo nettopp viktig at flere land melder seg på. Da nytter det lite at partiene nasjonalt krangler så filla fyker om hvorfor dette ikke er gjennomførbar idé – og det før jobben i det hele tatt er i gang – eller som Mette F. sier: skal vi bare gi opp på forhånd?
Fattig vs rik
Men henvisning til «bærekraft» vil programlederen vite om belastningen på Norge kan være større enn for et fattig land?
Helgheim prøver å minne Myklebust om at Norge er ett av verdens dyreste land, derfor er det ikke særlig smart å hente asylsøkere hit, når både folk og land kan få mye mer ut av disse pengene i lavkostnadsland. Omdisponerer vi pengene kan vi dermed være med å bygge opp velferdssystemer i andre land, heller enn å svekke vårt eget. Dette fordi pengene som går til denne form for asylsentre vil få ringvirkninger, og dermed får man mer penger inn i landets økonomi.
Programlederen skjønner derimot ikke at det er snakk om systemer og økonomi som kan tjene både det aktuelle landet og asylsøkerne, selv om sistnevnte kanskje likevel ønsker seg til Europa. Myklebust tolker det til at «en fattig passer kanskje bedre i et fattig land, er det det du mener?»
«Nei, det sier jeg på ingen måte», svarer Helgheim, men svaret kunne vel så gjerne vært ja. Da fordi kostnadene med å utjevne økonomiske forskjeller, som jo er Norges mål, er nettopp det som svekker velferdsstaten. Og her kommer integreringen inn. Svært mange ikke-vestlige asylsøkere klarer ikke å forsørge seg selv, de behersker ikke språket og har ikke de kvalifikasjoner som Norge trenger. Dermed kan de samme folkene gjøre langt mer nytte for seg i fattige land, og de behersker kanskje også språket. Det er poenget med «nærområder». Slik som Helgheim viser til med Jordan og deres bistand til nabolandet Syria. De snakker samme språket, de deler rutiner og kulturen, de er «ett folk», da er det jo også åpenbart at integreringen langt på vei vil være uproblematisk. Som når svensker eller dansker kommer hit, eller motsatt.
Programlederen gir seg ikke, men siden han ikke kommer noen vei med Helgheim er det bare å henvende seg til «sannhetsvitnet» i Venstre – når det er få minutter igjen av debatten.
– Uaktuelt å vurdere
Vil dette være et brudd på retten til å søke asyl, undrer programlederen seg, henvendt til Solveig Schytz (V).
Schytz leser velvillig opp fra lappen, for det er en menneskerett å søke asyl, fastslår hun.
– Vi skal hjelpe folk i nærområdene, vi skal ta imot kvoteflyktninger og vi skal gi folk retten til å søke asyl og sørge for at dem som søker asyl i Norge får svar på søknaden sin skikkelig og ivareta rettssikkerheten til disse menneskene.
– For Venstre er det helt uaktuelt å vurdere at asylsøkere skal sendes til mottak utenfor Europa. Vi mener det er å snu ting helt på hodet.
Akkurat sånn snakker noen som har tunnelsyn i denne problematikken. Det står og faller på «menneskerettighetene», som om de er fastlagt en gang for alle – hvis det da ikke handler om å nedfelle flere rettigheter, og det skjer stadig. Men det er jo ingen som sier at retten til å søke asyl skal fjernes, det både den danske statsministeren og FrP tar til ordet for er at denne retten skal søknadsbehandles utenfor Europa. For Venstre har vel fått med seg at det er svært vanskelig å returnere asylsøkere med avslag? Har Venstre skjønt at det er mye juks med asylsøkerne? Er Venstre i det hele tatt tilstede i verden?
Hva får så Schytz til å tro at rettssikkerheten til asylsøkere ikke kan ivaretas utenfor Europa? Insinuerer hun at alle i Midtøsten og Afrika er idioter som ikke behersker slikt? Derfor vil ikke en gang Venstre vurdere et slikt forslag?
Hva vil så Venstre? Jo, de vil at Europa skal samarbeide mer om nye løsninger i Europa. Det er å håpe at Schytz holder seg langt unna EU-kommisjonen, for der er det altfor mange av hennes kaliber allerede, og derfor kommer det ingen løsninger derfra.
Programlederen lurer på om Venstre vil være en garantist på borgerlige side for at dette ikke blir noe, og svaret er klinkende klart fra Schytz:
– Ja.
Kanskje Venstre burde bruke mer tid på å holde seg over sperregrensen, enn å stille seg som garantist for et system som ikke fungerer.
(Foto: skjermdump fra NRK)