Alle politikere og partier er svært opptatt av integrering – naturligvis, ettersom den ikke går så bra i store grupper i Norge, og fordi dette koster oss dyrt økonomisk og verdimessig.
Det mest sentrale spørsmålet er: Hva menes egentlig med integrering?
La oss ta for oss partiet Venstre, ettersom partiet er i regjering, og til stadighet er ute i mediene om at andre ikke bidrar til integrering. Sist i Aftenposten i helga ved ny venstreleder, statsråd på integreringsfeltet, Guri Melby. (At journalisten tydeligvis er helt enig med Venstres partileder, og at avisen har HRS på hjernen, lar vi ligge i denne omgangen. Egen nevrose får de ordne opp i selv.) Og nestleder Abid Raja er like tydelig, tross sin taushet om ekstremisme i norske moskeer. HRS bidrar ikke til integrering, sier han, uten at han nonsinne har blitt bedt om å konkretisere denne påstanden.
Vold uten sidestykke
Det er selvsagt slik at ansvaret for å oppfylle trylleformularen integrering, ligger helt og holdent hos politisk ledelse. Det var tross alt denne ledelsen som gjennom årene åpnet Norges dører for innvandringen – uten noen gang på disse nå over 50 årene å spørre den opprinnelige befolkningen hva den tenkte om å la folk fra mislykkede, voldelige og sterkt kvinnefiendtlige stater vandre inn til det frie landet Norge på den andre siden av kloden.
Men la oss legge også akkurat det til siden. Heller et par fakta. Årsaken til at HRS ble opprettet for 20 år siden var denne: Vi var forferdet over at jenter og kvinner i Norge fra disse mislykkede, inhumane statene ble utsatt for de mest forferdelige overgrepene her. På norsk jord. Ikke av nordmenn, men av sine egne:
- voldelige tvangsekteskap,
- tvangsekteskap etter manipulasjon og dulgte trusler gjennom hele oppveksten,
- kjønnslemlestelse – endog av spedbarn, frihetsberøvelse gjennom hele oppveksten og også i det voksne livet,
- kvinner som måtte finne seg i en kone nummer to i ekteskapet med mannen,
- de samme ble nektet skilsmisse,
- barn som ble dumpet i landet foreldrene ikke kunne bo i selv, dertil på koran-internatskoler der vold og seksuelle overgrep foregår i bredt mon.
Da er hovedtemaene nevnt, som gjorde at HRS så dagens lys i 2000. Vi ville kjempe for disse jentene og kvinnenes grunnleggende rettigheter. Rettigheter som ukrenkelige individ.
En virkelighet snudd på hodet
Da spoler vi tilbake til Venstre: Har disse temaene noe som helst med integrering å gjøre?
Nei, svarer Venstre. Dette er null – 0 – integrering. Derfor har Venstre kjempet imot dette:
- Restriksjoner på innvandring gjennom henteekteskap.
- At søskenbarn skal kunne hentes fra landsbygdene i hjemlandene.
- Foreldre skal ikke gjøres ansvarlige for at døtrene blir lemlestet.
- Realpolitikk for å stoppe dumping på koranskoler eller lange opphold i foreldrenes hjemland for avlæring av vestlige verdier.
- Ny realpolitikk for å hjelpe muslimske kvinner ut av ekteskap med en reell skilsmisse.
Hvor troverdig er Venstre? Det bør være et helt legitimt spørsmål. For partiet er (visstnok) svært opptatt av integrering.
Vi lever i en tid der svart er hvitt, og opp er ned. Alt er snudd på hodet. Eller tar vi feil?
«Stueren rasisme» – virkelig?
La dette være sagt: En del politikere bryr seg virkelig om de sårbare, de utsatte, som typisk befinner seg i selvisolerte muslimske grupper, storfamilier, stammer og klaner – i Norge. Vår erfaring er at politikken som vesen spiser barna og kvinnene i disse miljøene. For alt for mange med makt i politikken tenker først og fremst på sitt eget gjenvalg, dernest eget partis mulighet for det samme. Dét går foran de sårbare. Slik har det vært i alle år HRS har prøvd å jobbe frem realpolitiske løsninger som alle egentlig burde kunne enes om – til det beste for den enkelte utsatte, og dermed også til det beste for Norge som nasjon i dag og i fremtiden.
Igjen går den konkrete utfordringen til Venstre og en avis som Aftenposten (eller andre som VG, Dagbladet etc): Kan dere være så vennlige å forklare hva dere mener med integrering? Og har de nevnte temaene noe med integrering å gjøre?
Eller handler påstanden om at HRS ikke jobber med integrering om dette: At Venstre ikke vil diskutere islam, men tvert om hvitvasker islam, og kaller kritikk av islam for «stueren rasisme»? Er sistnevnte en korrekt virkelighetsbeskrivelse?
Vi tillater oss å spørre.
Og nasjonen bør faktisk ha krav på et svar – ikke minst fordi Venstre er i regjering og styrer landet.