Flertallet unge muslimer i Frankrike deler samme oppfatning som terroristen i Nice og terroristen i Wien: De setter sharia over de nasjonale lovverkene. «De anser sharia som viktigere enn republikkens lover», som det heter i den ferske målingen, det vil si 57 prosent av dem gjør det. Dette er en økning på 10 prosent siden en tilsvarende måling i 2016. Samlet er tallet 38 prosent for alle muslimene.
Et annet sjokk er dette: 26 prosent, én av fire, fordømmer ikke terroren begått på fransk jord mot Charlie Hebdo. 12 prosent fordømmer dem mens de innrømmer å dele noen av motivasjonene.
Strømmer til moskeene
Det blir ikke stort bedre, for i samme undersøkelse kom det frem at 74 prosent, altså tre av fire unge muslimer, setter islam fremfor republikkens verdier. I alderskategorien 25 – 34 år sier 42 prosent det samme, mens i alderen 35 år og eldre er antallet 25 prosent.
Samtidig viser det seg at 61 prosent av alle muslimer mener at «islam er den eneste sanne religionen». 40 prosent i samme gruppe setter sin religiøse overbevisning fremfor Frankrikes verdier.
En annen undersøkelse, referert i Le Figaro (lenke over her), viser en voldom økning i moskébesøkende unge. I samme alderskategori, 15 – 24 år, møtte 23 prosent av de unge regelemssig frem til fredagsbønn i en moské i 2011. Åtte år senere, i 2019, var antallet nesten doblet til 40 prosent.
Disse tallene tegner et ekstremt dystert perspektiv over landets fremtid. Det er en radikal generasjon under oppseiling i den sekulære republikken. Hvordan president Emmanuel Macron og hans mannsklap skal makte å snu denne farlige utviklingen fremstår i dag som ikke annet enn en gåte, en uløselig sådan.
Radikal generasjon på fremmarsj
Et av de første alarmerende tegene på denne utviklingen ble lagt frem i en rapport sommeren 2015. Statsministeren selv den gang, Manuell Valls, bestilte rapporten som en respons på terroren mot Charlie Hebdo i januar 2015. Motivet var å få bedre innsikt i verditilstanden blant de unge. Rapporten «Radikal generasjon» forteller om en økende andel unge som snur ryggen til Frankrikes samfunnsmodell og verdier. Unge karakteriseres som «frustrert ungdom klar til opprør», og det pekes både på unge med muslimsk opphav og konvertitter. Disse unge har ikke et «anker» i samfunnet. De har ikke «forståelse for republikken», som for dem består av «utvannet liberalisme» og «svake verdier». Derfor har de en «veldig svak følelse av å tilhøre et nasjonalt fellesskap». «Den anti-demokratiske offensiven» blant de unge gir seg uttrykk i «islamistisk radikalisme», som er en «oppadgående bevegelse i samfunnet vårt». Den er å finne «i alle kretser», den er et «massefenomen».
I den «første bølgen» av jihadisme så man først og fremst «sårbare individ som var lette å rekruttere». Nå er man inne i en ny bølge, hette det, der mer «stabile» personer rekrutteres, personer som ikke har en «profil» som åpenbart avslører dem som radikalisert.
De er altså vanskelige å identifisere for omgivelsene.
Spådommen som slo til
Rapporten slo profetisk fast at «det er sannsynlig at dette fenomenet vil vokse», noe de siste tallene fra ovennevnte meningsmåling ettertrykkelig beviser. Det ble videre advart om at en «radikal utkant kan påvirke en hel generasjon». Derfor forventet rapportørene «et ras av jihadister» blant de unge, både i selve Frankrike og ved at unge vervet seg til kamp i Den islamske staten fordi «jihads teoretiske dimensjon er den mest komplette avvisningen av demokratiet».
Rapporten stilte spørsmål ved om det bak den økende slørbruken skjulte seg tvang. Det ble også pekt på mer og mer kjønnssegrering blant de unge, og derav «seksuell frustrasjon» og «hat» blant unge muslimske menn. Ifølge rapportørene registrerte de en overvekt jenter og unge kvinner som er en del av det nye «massefenomenet» med totalt å avvise det franske samfunnet. Hvordan kan dette ha seg? Jo, det er en form for frigjøringskamp som pågår. Kvinnene frigjør seg fra den sosiale kontrollen, i familiene og i nærmiljøene, der islamske dogmer struper friheten deres. De søker seg til moskeene og inngår selv ekteskap der.
Emmanuel Macron skal være swvært kreativ for å stoppe og reversere denne radikalsieringen med ordinære demokratiske virkemidler.