Den svært oppsiktsvekkende dommen falt nylig i Odense: en somalier på 22 år, født i Danmark, er dømt til varig utvisning og fem års fengsel for voldtekt og mishandling av sin irakiske kone.
Han hadde tidligere fått to advarsler om utvisning etter dommer for vinningsforbrytelser.
Selv om han snakker lite somali, «en smule», heter det i dommen, forventes det at han har fått med seg kunnskap om somalisk kultur og tradisjon fra sine foreldre. Dansk rett setter samfunnets trygghet foran den dømtes menneskerettigheter.
Veien bør gå til Pakistan
Hvis denne dommen blir stående, åpner dette et vell av muligheter for myndighetene til å trygge det norske samfunnet. Ikke minst går tankene til to profilerte pakistanere i Norge, begge født her. Ubaydullah Hussain (35) er tidligere talsmann for jihadgruppen Profetens Ummah. I 2014 ble han dømt til 120 dagers fengsel for trusler. Han har også vært tiltalt for oppfordring til terror etter å ha hyllet terrorhandlinger på Facebook, men ble frikjent for dette. I april 2017 ble han dømt til ni års fengsel for deltakelse i IS, ved blant annet å ha rekruttert to unge konvertitter til IS. Dersom han soner to tredjedeler av dommen er han ute i 2023.
I Østerrike vurderer man nå ikke å slippe dømte terrorister ut i samfunnet igjen, dersom de ikke har snudd ryggen til voldsideologien. De skal idømmes livsvarig fengsel for å beskytte samfunnet. I tillegg vurderes elektronisk overvåkning av personer som er løslatt for terrorrelaterte forbrytelser.
Dette, sammen med den ferske utvisningsdommen i Odense, peker i klar retning av at både Ubadyullah Hussain – hvis han ikke har gått gjennom en mental omvendelse – og den notorisk farlige Arfan Bhatti (43), dømt for blant annet medvirkning til skudd mot synagogen, samt en rekke andre grove forhold, kvalifiserer til utvisning. I tillegg har Bhatti operert sammen med talibanere i grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan. Dagen før 17. mai 2017 ble eksempelvis Bhatti satt i varetekt. Etter vår informasjon skal fengslingen ha handlet om frykt for terror på nasjonaldagen, mens offisielt handlet det om brudd på våpenloven.
Både Hussain og Bhatti vil enkelt kunne leve i Pakistan. De kan språket, kulturen og tradisjonene, og i tillegg har de garantert storfamilie der.
Det viktigste
Dommen fra Danmark vil etter all sannsynlighet bli anket, sannsynligvis hele veien til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Men Europa må ta nye grep. Vi kan ikke ha tikkende bomber gående løs blant borgerne, ikke minst sist dokumentert i all sin gru i Wien. Terroristen som drepte fire hadde prøvd å ta seg til IS i 2018, ble ilagt dom på 22 måneder, men slapp ut tidlig etter å ha deltatt i et såkalt avradikaliseringsprogram. Man anså ham som ideologisk friskemeldt.
Det kostet i tillegg til de drepte også 22 sårede, mange kritisk.
Vi tror politikerne nå må tenke nøye gjennom om de fortsatt mener det er forsvarlig å la slike potensielle voldsmenn gå løs, i håp om at sikkerhetsmyndigheter og politi klarer å stoppe dem før de går til angrep på oss. Retten til privatliv, som det heter i EMKs artikkel 8, sier følgende i 2.ledd:
«Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter» (utheving, red.).
Det er denne artikkelen som politisk nå bør løftes frem og settes øverst: Nasjonal sikkerhet, offentlig trygghet, og beskyttelse av vår frihet og våre rettigheter, er det som skal veie tyngst. Politikerne bør også ha med seg at det antakelig finnes en grense for helt ordinære borgeres tålmodighet og evne til å bevare roen og ikke ty til metoder vi ikke ønsker oss i et fritt demokrati. Det er nok å nevne at i dag er det fem år siden 130 mennesker ble drept i Paris, svært mange regelrett henrettet i Bataclan. Europas tålegrense fremstår som svært nær.