Den historisk og prinsipielle dommen fra den danske tingretten om forbud mot gjengen «Loyal to Familia», er nå stadfestet i lagmannsretten.
Tidligere i år (24. januar) falt nemlig en dom i Københavns Byret. Gjengen Loyal To Familia (LTF) ble erklært forbudt og dermed tvunget til oppløsning. Sjefsanklager Ida Sørensen uttrykte da stor tilfredshet med dommen:
«Det er en prinsipiell og historisk dom i kampen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet. Vi har i dag fått byrettens ord for at LTF er en grunnlovsstridig forening, som bruker vold og andre straffbare midler til å oppnå kriminelle formål», påpekte hun.
Forsvarsadvokaten prøvde blant annet å argumentere med at LTF ikke er noen «forening» i lovens forstand, men folk som «henger sammen», et slags «brorskap». Men tingretten lot seg ikke imponere over dette «brorskapet». De mente tvert om at LTF er en organisering forankret i kriminalitet. Saken ble anket på stedet.
Nå har lagmannsretten behandlet anken, der Østre Landsret stadfester den historiske og prinsipielle dommen fra tingretten. LTF er nå ulovlig i Danmark.
Omfattende bevis
Da dommen falt i Københavns Byret ble dette den første danske domstolen som i nyere rettshistorie forbød en forening på bakgrunn av Grunnlovens § 78. Her fastslås at borgerne har foreningsfrihet, utenom om det dreier seg om en forening som for eksempel virker ved vold (andre ledd):
Foreninger, der virker ved eller søger at nå deres mål ved vold, anstiftelse af vold eller lignende strafbar påvirkning af anderledes tænkende, bliver at opløse ved dom.
Lagmannsretten har altså kommet til samme konklusjon, at LTF virker ved vold.
Prinsippet om foreningsfrihet er anerkjent i FNs Menneskerettighetserklæring av 1948, knesatt i Europarådets Menneskerettighetskonvensjon av 1951 og i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966. Når det lyktes å få dette forbudet på plass i første omgang i Danmark, handler det om et omfattende bevismateriale som ble lagt på bordet.
LTF hadde på dette tidspunktet deltatt i tre væpnede konflikter med rivaliserende gjenger, og det hadde vært 63 skyteepisoder – alt på under fem år. Det ble lagt frem bevis for at medlemmene betalte en kontigent, som blant annet har gått til en månedlig utbetaling til fengslede medlemmer. Under ransaking ble det funnet organisasjonskart, 109 skinnvester med logo samt bevis for at medlemmene har bestemte regler for atferd.
Medlemmer av LTF er til sammen blitt dømt til 357 års fengsel for blant annet drap, drapsforsøk, besittelse av våpen, narkotika og utpressing. I perioden 2012-2017 sto LTF-medlemmer for 20 prosent av alle overfall mot fengselsbetjenter. Den offisielle inntekten til 55 LTF-medlemmer i 2017 var kroner null. LTF er også kjent for sine biler, Mercedeser, BMW-er, Audier, som de gjerne demonstrativt feilparkerer i flokk.
I retten hevdet aktor at formålet med den danske Grunnlovens § 78 er å understøtte borgernes frihet til å si hva de vil om arbeidsmarkedsforhold og politikk – og slik sett beskytte demokratiet, ikke beskytte kriminelle organisasjoner.
Etter januar har imidlertid LTF fått flere medlemmer og per se kjemper de en kamp mot en annen gruppering, der flere er blitt drept. Politiet forteller til Berlingske at man kan forby gjengen og gjøre livet surt for medlemmene, men det stopper nødvendigvis ikke kriminaliteten.
Likevel rommer dagens dom fra Østre Landsret et viktig perspektiv i forhold til hvordan myndighetene i fremtiden kan og vil bekjempe organisert kriminalitet.
Åpner nye muligheter
Inntil tingrettens kjennelse blir anket gjennom rettssystemet, inkludert til Høyesterett, tviler professoren imidlertid på at myndighetene vil gå løs på andre kriminelle grupperinger. Men han tilføyer at ingenting hindrer dem i å forberede seg og «samle en haug med bevis».
Saken mot LTF startet i 2017 under daværende justisminister Søren Pape Poulsen (K), da han insisterte på at LTF måtte forbys. Ifølge han, var antallet saker mot LTF så omfattende og mange at kriminalitet måtte være LTFs omdreiningspunkt. Han ga Riksadvokaten en måned til å vurdere om det var mulig å vinne en rettssak mot LTF, som han ville «ha ut av spillet». Han fikk ja fra Riksadvokaten.
Tidligere har det også vært vurdert undersøkt om det er grunnlag for å reise en lignende forbudssak mot blant annet den islamistiske foreningen Hizb ut-Tahrir. Den gang fant man ikke å kunne gjøre det, men med dommene som nå foreligger er det helt andre muligheter.
Så kan det legges til at Norge langt på vei har samme lovgivning på dette feltet som i Danmark. I den norske Grunnlovens § 101 første avsnitt heter det at enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Men i Straffeloven § 104 a fremkommer det at det er straffbart å stifte eller delta i en forening med ulovlig formål. I sistnevnte står det blant annet:
På samme måte straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer til eller støtter en forening eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller å oppnå innflytelse i offentlige anliggender dersom foreningen eller sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.
Danmark viser nå vei for Norge.