Speakers Corner i London er et uformelt sted for taler og debatter, typisk på søndags formiddager. Stedet er således et symbol på ytringsfrihet, da alle kan benytte seg av denne «talerstolen» til å formidle hva en måtte ønske – uten at det betyr at det blir stående uimotsagt.
Så også for Hatun Tash, en kvinne jeg innrømmer aldri å ha hørt om, hvis det ikke hadde vært for Tommy Robinson – et navn man knapt kan skrive før ytrings-sensurpolitiet kan slå til.
Arrestert
Hatun Tash er ifølge European Leadership Forum en godt utdannet kvinne og en kristen predikant som prøver å få muslimer til å konvertere til kristendommen. Hun er også leder av DCCI (Defend Christ, Critique Islam) og det gjør visstnok denne damen regelmessig på Speakers Corner. Det har en rekke muslimer fått med seg, og de liker dårlig Tash’ budskap.
Siden muslimer ikke liker budskapet, stiller britisk politi behjelpelig opp. Politiet fjerner den fredelige kvinnen fra ytringsfrihetens hjerte av London, til de hissige muslimenes tilfredsstillelse:
Ifølge Aia Fog, leder av det danske Trykkefrihedsselskapet, har Tash i det siste hatt med seg Muhammedkarikaturer til Speakers Corner. En av disse skal være fra satiremagasinet Charlie Hebdo, der Muhammed fremstilles som en gråtende baby fordi han blir kritisert. Det endte med at hun søndag 25. oktober ble slått ned av en muslimsk mann.
Fog skriver hos Den Korte Avis at Tash’ mot og overfallet på henne fikk Robinson til å reagere. Han bestemte seg for å møte opp på Speakers Corner søndag 1. november for å vise sin støtte og forære henne blomster og sjokolade.
Men det endte, som så mange ganger før, med at Robinson ble arrestert og lagt i håndjern.
Fra våpen til korona
I videoen under forklarer Robinson sitt valg, samtidig med at det over omtalte overfallet på Tash er tatt med:
London-politiet skal først ha forsvart arrestasjonen av Robinson med at han var i besittelse av våpen. Men da det skal ha blitt lagt frem videodokumentasjon på at så ikke var tilfelle, ble siktelsen endret til at Robinson ikke overholdt korona-reglene.
Det opprører Aia Fog. Hun mener det er så og si er umulig å se arrestasjonen av Robinson som annet «enn en manifestasjon av myndighetenes trakassering av ham». Riktignok hadde ikke Robinson munnbind, men han var utendørs og det var ikke han som brøt avstandsreglene. Dessuten var det nok av andre som ikke benytter munnbind.
Fog viser også til en video, tatt opp to dager tidligere, av en muslimsk fellesbønn og påfølgende demonstrasjon mot president Emmanuel Macron foran den franske ambassaden i London. Der brukte så og si ingen munnbind og i alle fall ikke riktig. Men det i seg selv førte ikke til noen ble lagt i håndjern og arrestert.
Hva gjør «vi»?
Fog mener at dette er et symbol på de vestlige demokratiers selvhat og svakhet.
For den ene dagen prioriterer britiske myndigheter store ressurser på å sikre protester fra totalitære muslimer mot frihet og vestlige verdier, skriver Fog, mens den neste dag arresteres en mann for fredelig å forsvare ytringsfriheten ved å støtte en kristen kvinne, med blomster og sjokolade.
Det er knapt til å tro hvordan vi har stelt oss i Europa. Etter oppgjøret med destruktive former for kristen tro og praksis til det som i den norske grunnloven i dag omtales som «folkekirken», viser vi ingen respekt, verken for den langvarige kampen eller for de grunnleggende frihetsverdier, som ytringsfrihet, likestilling, likeverd og religiøs frihet. Frihetsverdier som har gjort våre samfunn til noe av det beste historien har å vise til.
Nå erfarer vi at en lovreligion som islam misbruker våre frihetsverdier – men uten å ønske å ta disse verdiene til seg. Ved kritikk eller harselering tror de at de kan være berettiget sint, at de kan stoppe det de opplever som uønskede ytringer og i samme kontekst «forstår» de vold og drap. De er så såret og vonbrotne over det de oppfatter som islamofobi, at mange av dem ikke ser at de er på full fart til å bryte ned våre gode samfunn med trusler og ved å skape frykt. Men enda verre: vi godtar det. Vi konfronterer dem ikke, slik det brått har gått opp for president Macron.
«Vi må stå sammen» var stikkordet fra mange statsledere som reaksjon på siste tids terrorangrep. Hvem er «vi» og, ikke minst: Hva skal «vi» gjøre?