Den tidligere svenske sosialdemokratiske statsministeren Göran Persson (1996-2006), har flere ganger uttalt seg noe kritisk til landets innvandringspolitikk, men alltid pekt på andre partier enn Socialdemokraterna som syndebukkene.
Da Fredrik Reinfeldt (M), som satt som statsminister i perioden 2006-2014, måtte gi tapt for Stefan Löfven (S), kritiserte Persson Löfven-regjeringen for ikke å løfte frem flyktning- og innvandringspolitikk, samtidig som han mente at Reinfeldt-regjeringen ikke hadde gjort nok i sin regjeringsperiode på feltet – til tross for Reinfeldts «öppna era hjärtan»-politikk. En politikk som Persson var enig i. I dag betoner Persson viktigheten av befolkningsøkning. Problemet nå, sier han, er at mottaket ikke er «rettferdig fordelt over landet, og det skaper konflikter og spenninger» (mine uthev.).
Man skulle tro at Persson, ikke minst etter at folkevandringskrisen ble utløst året etter (2015), hadde lært litt om sammenhengen mellom hvem som kommer, ditto befolkningsøkning, og vurdert dette opp mot landets økonomi og ikke bare geografisk kapasitet, men nei. For nå – som før – er problemet, ifølge Persson: EU-innvandring.
Sosial turisme
Da EU ble utvidet på begynnelsen av 2000-tallet advarte Persson om det han kalte «sosial turisme». Det ble den gang, og sikkert enda, definert som rasistisk.
– Fri bevegelse av arbeidskraft vil vi ha, men ikke sosial turisme. Der får vi ikke være naive, sa Persson til Sveriges Radio i 2003.
Og nå mener Persson at det han advarte mot, har skjedd.
– Jeg ville ha en syv år lang overgangsperiode da EU åpnet seg som et arbeidsmarked, men led nederlag i Riksdagen. Senterpartiet byttet side, og siden den gang har vi hatt en overvekt av mennesker som tror at hvem som helst kan komme hit. Det holder ikke, selv om jeg kan sympatisere med ideen. Det har gått galt, sier Persson.
Nå ønsker Persson seg «volummål» og han vil begrense nyankomnes tilgang til velferdssystemet.
Åpenbart har ikke Persson fulgt Sveriges utvikling særlig nøye. For det er nok ikke først og fremst EU-innvandrere som har et sugerør ned i velferdskassen, samtidig med at et slikt volummål har blitt lansert tidligere – til svenskenes skrekkslagne reaksjon: for hvor rasistiske var egentlig Sverige blitt?
Volummål
For noe av det mest «groteske» – i svensk kontekst inntil oppvåkningen som har skjedd blant noen i løpet av siste tid – som er blitt fremmet i innvandringspolitikken (hold SD utenfor), var da det for noen år siden ble luftet en idé om å sette et øvre tak på innvandringen. Det var den daværende innvandringsministeren Tobias Billström (M) som startet bråket med tanken om et volummål, da man allerede i 2012-2013 var kjent med at en innvandringsbølge var på vei til Europa. Flere og flere syrere og irakere var nemlig begynt å samle seg i Tyrkia.
Legg om kursen i innvandringspolitikken til 2014-valget, rådet Billström. Til tross for rådet, valgte altså daværende statsminister Reinfeldt (M) de åpne hjerters vei. Statsråd Billström ble sendt på kne av Reinfeldt i samarbeid med de fleste mediene, mens de øvrige partiene (hold fortsatt SD utenfor) fikk erfare at en bærekraftig innvandringspolitikk er som et skjellsord å regne.
Og vel kan EUs frie bevegelse av mennesker – ikke det opprinnelige: arbeidskraft – være en del av problemet, men selve problemet er den ikke-vestlige innvandringen, slik som SD over år har pekt på.
Fri bevegelse førte til SDs fremgang
Nå skal imidlertid eks-minister Persson ha oss til å tro at det var EU-utvidelsen med tilhørende «fri bevegelse av arbeidstakere innen EU» og sosialdemokratenes «nyliberale og åpne syn på migrasjon» som førte til SDs fremgang.
Men han tror også at det er fullt mulig å lokke S-velgerne som har gått til SD tilbake.
– Jeg tror vi har parkert kanskje ti prosent av vår velgerskare i Sverigedemokraterna, og vi vil få dem tilbake hvis vi fører en aktiv politikk for rettferdig fordeling, sier Persson.
Hvis Persson fortsatt tenker på rettferdig fordeling i en geografisk kontekst, må en begynne å lure på om sosserna har gått seg helt vill. For, ifølge Persson, later heller ikke SD lenger som de snakker for vanlige mennesker, de fører visstnok en høyrepolitikk som er lysår unna vanlige menneskers interesser.
Personlig vil jeg tro de fleste svensker skjønner godt hva SD snakker om, men om de vil tro på dem, ja det er helt annen sak. Uansett er det rimelig spesielt å mene at ikke svensker har som interesse å ivareta det gode Sverige som var, selv om Persson mener at det finnes plass til enda flere innvandrere «men på et ordnet og kontrollert sett». Hvordan det skal ordnes og kontrolleres, sier selvsagt samme Persson ikke et ord om.
I tillegg mener Persson at SD, åpenbart i motsetning til sosialdemokratene, har et problem med at «jo nærmere de kommer makt, jo mer vil de bli revet fra hverandre».
Dette må være en av de mest forunderlige politiske analyser jeg har sett, men det forteller kanskje en god del om hvorfor Sverige er på full fart ned i fortapelsen.