Den spanske øygruppen Kanariøyene, utenfor nordvestkysten av Afrika, er blitt et stadig mer interessant mål for asylsøkere som ønsker seg til Europa, melder Berlingske.
En av de mest attraktive øyene synes å være den populære ferieøya Gran Canaria, der det har hopet seg opp migranter på havna i Arguineguin som ligger på sørkysten av øya. Nordmenn utgjør en stor del av beboerne i Arguineguin om vinteren. Arguineguin har om lag 2.500 innbyggere, mens migrantene her utgjør rundt 2.000 personer.
Migrasjonsruten fra land som Marokko, Mauritania og Senegal til Kanariøyene regnes som en av de farligste veier inn i Europa. Men mange legger likevel turen ut på Atlanterhavet i spinkle fartøy til høye kostnader, til menneskesmuglernes store tilfredsstillelse.
For ved Gibraltarstredet, det smale strede mellom sørspissen av Spania og nordspissen av Marokko, har Marokko stengt trafikken så godt de kan. Det har de gjort som motytelse fra Spania og EU-kommisjonen. Langt på vei det samme har skjedd ved den sentrale middelhavsruten fra Tunisia og Libya inn til Europa.
Det har gjort Kanariøyene enda mer populært som springbrett til Europa. Migrantene vet at klarer de bare å komme seg inn, så blir det svært vanskelig å få dem ut igjen.
Stor tilstrømning
I løpet av dette året skal rundt 17.000 migranter klart å ta seg inn til øyene, men de seneste ukene skal tilstrømningen ha eskalert. Bare på en helg, 7.-8. november, ankom over 2.000 personer.
Nå heter det at situasjonen begynner å bli desperat – både hos migrantene, lokalbefolkningen og myndighetene.
Ordføreren i kommunen Mogáns, der Arguineguin ligger, mener at situasjonen er uholdbar. Interneringsområdet, de kaller det ikke leir, i havna i Arguineguin er ikke egnet for migranter, sier ordfører Onalia Bueno. Området, hvor det er satt opp telt, er belemret med rotter og hygieneforholdene skal være under enhver kritikk. Det skal også være knapt med mat. Journalister har for øvrig ikke tilgang til dette området, men etter massiv omtale den siste tiden både i spanske og internasjonale medier, har myndighetene lovet «mer verdige innkvarteringsforhold». Blant annet skal turistkomplekser, som står tomme på grunn av koronasituasjonen, og militærleire tas i bruk.
Samtidig skjer det ting på øya som ingen så langt kan forklare.
Hint til regjeringen?
Sist helg kom tre busser til Plaza de la Feria i Gran Canarias hovedstad Las Palmas, som ligger på på andre siden av øya. Ut strømmet rundt 200 migranter, men ingen kunne fortelle hvorfor de var kommet. De var bare sultne og tørste.
Spanske myndigheter skjønte ikke hva som foregikk, og så langt er det heller ikke klarlagt. Men det som er kommet frem, er at bussene ble bestilt av ordfører Onalia Bueno. Det skal ha skjedd etter at denne disse migrantene ble plukket opp etter å ha vandret planløst rundt. Hvorfor de ikke var i interneringsområdet, er det ingen som vet. Da de ble lastet av på Plaza de la Feria, spekuleres det i om kan det ha vært som et hint eller en beskjed til den spanske nasjonale regjeringen, som har en delegasjon som holder til i dette området.
Det spekuleres også i om det var et mytteri under oppseiling i interneringsområdet og at denne gruppen på omkring 200 personer ble sluppet ut av området for «å lette på trykket».
Pull-effekt
Mange spør seg hvordan situasjonen, som ikke minst ligner det vi har sett på Lesvos i Hellas, har fått lov til å utvikle seg i denne retningen uten at noen har gjort noe? Ikke minst fordi den økonomiske situasjonen på Kanariøyene ikke akkurat er noen glad-sak.
Forklaringen synes å være at Spanias forhandlinger om returavtaler med en rekke afrikanske land tilnærmet har brutt sammen på grunn av korona. For eksempel har Marokko «stengt ned», mens Mauritania kun tar imot små grupper med ujevne mellomrom.
Så kunne jo, i alle fall for mange, «den opplagte løsning» for det sårbare øyriket være å overføre migrantene til fastlandet, der det faktisk er kapasitet på grunn av lavere asylankomster. Men regjeringen skal frykte, og det gjør de nok rett i, at det skal oppmuntre flere til å bruke øyene som en transittdestinasjon. EU-kommisjonen skal også presse på for å holde migrantene utenfor Europas fastland.
Situasjonen sliter på befolkningen på øyene og stadig flere uttrykker nå sin motstand mot den illegale innvandringen. På begynnelsen av måneden var det en demonstrasjon i Arguineguin, med budskap som «Stopp invasjonen», ifølge avisen El Pais, som tolker motstanden som fremmedfrykt og rasisme. Rundt 1.100 mennesker skal ha deltatt, der innbyggerne spør seg hvordan migrantene kan tilbys noe de selv ikke kan få.
Det er neppe siste demonstrasjon på disse øyene, hvis ikke den spanske regjeringen og EU klarer å stoppe denne trafikken.