Tema for den nye SSB-rapporten er integrering av innvandrere (1.gen) og norskfødte med innvandrerforeldre (2.gen) og hvordan integrering kan måles.
Samtidens stridstema
Innledningsvis heter det at «innvandring er et av samtidens store stridstemaer, med sterkt delte meninger i opinionen». Det vises i denne sammenheng blant annet til at ved forrige Stortingsvalg (2017) var innvandring den viktigste saken for velgerne.
Innvandringspolitikk har således gått fra å være en sak som relativt få brydde seg om, til den viktigste. I 2001 oppga kun 4 prosent at innvandring var en en viktig sak, i 2005 sa 6 prosent det sammen, men i 2009 mente 16 prosent at innvandring var viktig. Så falt det til 12 prosent i 2013, for nærmest å «ta av» i 2017 til 28 prosent. Man aner vel her at folkevandringskrisen utløst i 2015 har vært utslagsgivende. Det fremkommer også at innvandring er viktig for flere partier, men Fremskrittspartiet stakk på målingen av med velgernes tillit.
Så er spørsmålet hva som er «vellykket» integrering. SSB viser til at det er et «normativt spørsmål som det ikke finnes noe entydig svar på».
Integrering
SSB viser til at mange oppfatter at integrering henger sammen med sysselsetting, utdanning og inntekt, noe vi i HRS omtaler som «økonomisk integrert». De påpeker at slike økonomiske og strukturelle indikatorer bare fanger opp noen få av mange aspekter ved integrering, og at folk flest finner både språkkunnskaper og deling av grunnleggende verdier som svært viktig. De viser videre til at i Regjeringens integreringsstrategi brukes begrepet «hverdagsintegrering», slik som opplevelsen av tilhørighet, kontakten mellom minoritet og majoritet, tillit, deltaking i frivillige foreninger og forståelsen for grunnleggende verdier og normer.
SSB fremmer fire dimensjoner av integrering:
- Strukturell integrasjon: individene eller gruppen er integrert når de oppnår de samme sosioøkonomiske godene som andre samfunnsmedlemmer, slik som sysselsetting, utdanning, inntekt og bolig.
- Sosial integrasjon: sosial deltaking og tilknytning.
- Psykologisk-kulturell integrasjon: opplevelsen av nasjonal tilhørighet og i hvilken grad individene har de samme verdiene som befolkningen ellers.
- Politisk integrasjon: politisk deltakelse og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner.
De fire dimensjonene står for meg som en forklarende oppdeling, og kortsvaret på «vellykket» integrering burde således vært: alle fire – slik som det forventes av etniske norske (ja da, jeg vet at etniske norske er som å banne i kjerka, men statistisk sett bør det ikke kunne mistolkes).
Men så enkelt er det ikke for SSB. For en viktig problemstilling for dem har vært å se nærmere på sammenhengen mellom disse dimensjonene – og da særlig mellom den strukturelle integrasjonen og de øvrige. Og da blir det jo gjerne en rapport på 124 sider som knapt noen har tid til å lese (jeg har bare skannet den selv).
Ingen entydig sammenheng
For å belyse denne sammenhengen har de brukt Levekårsundersøkelsen (2016) blant personer i 1. og 2.gen. Undersøkelsen gir, ifølge SSB, et bredt bilde av levekår, holdninger og verdier blant innvandrere fra 12 av de største innvandringslandene til Norge. Den inkluderer også 2.gen fra fire land: Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam.
Kan så arbeidstilknytning, utdanningsdeltakelse og inntekt også være gode indikatorer på andre typer integrering?
Det interessant er at SSB ikke finner noen entydig sammenheng mellom den strukturelle integrasjonen og andre dimensjoner.
SSB har kommet til at visse sider ved integreringen er bedre blant f.eks. de som er sysselsatte, slik som norskferdigheter, helsetilstand og sosial integrasjon, men det er liten eller ingen sammenheng med politisk og psykologisk-kulturell integrasjon. Unntakene er kanskje de som eier boligen selv, som har høyere psykologisk-kulturell integrasjon med opplevelsen av nasjonal tilhørighet, samt at 2.gen med lav inntekt og økonomiske problemer har svakere nasjonal tilhørighet.
Videre heter det at innvandrere med god utdanning som har bedre norskferdigheter og andre ressurser, er likevel noe mer distansert fra det nasjonale fellesskapet, psykologisk sett, likt det som kalles «integrasjonsparadokset». Det innebærer at høyt utdannede og økonomisk integrerte (psykologisk) vender seg bort fra vertssamfunnet heller enn å orientere seg inn i det. Mulige forklaringer er, sier SSB, høyere forventninger og sterkere bevissthet rundt rettigheter. De viser til at diskriminering reduserer tilhørigheten og – paradoksalt nok – er både høyere utdanning og gode norskferdigheter forbundet med noe hyppigere opplevelser av diskriminering. Vi registrerer at SSB sier «opplevelser av», for det er jo slett ikke sikkert at det faktisk er diskriminering, men det slår nettopp tilbake på de høyere forventninger og rettighetsbevisstheten.
Lakmustesten
Hvordan det går med 2.gen er blitt omtalt som lakmustesten på integrering, minner SSB oss om, og viser til at rapporten gir mange eksempler på at integreringen «går bedre» blant de norskfødte enn blant innvandrere fra samme land og aldersgruppe. Det gjelder både den strukturelle, sosiale og psykologisk-kulturelle integrasjonen, men ikke den politiske integrasjonen. For sistnevnte er det ikke noe skille mellom 1. og 2.gen.
Derimot er omfanget av opplevd diskriminering vel så stort blant 2.gen som blant innvandrerne.
Forskjellsbehandling eller diskriminering på grunn av ens innvandrerbakgrunn har tre av ti innvandrere oppgitt at de har erfart i en eller annen form i løpet av de siste 12 måneder, blant 2.gen oppgir mer enn fire av ti det samme. Nærmere halvparten (48 prosent) av 2.gen fra Pakistan sier de er diskriminert i løpet av de siste 12 månedene. Opplevelsen av diskriminering er knyttet til økt ensomhet, sterkere psykiske plager og en svakere opplevelse av tilhørighet til Norge, sier SSB, og legger til at det er en overraskende sterk sammenheng mellom diskriminering og utsatthet for vold og trusler.
Da får jeg lese rapporten mer nøye og melde mer etterhvert. Har du ikke tid til å vente, kan du lese den her.