Fra og med januar 2021, settes den nye trossamfunnsloven i funksjon. Her skal dette gjelde:
«Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.»
Dette er en høyst uklar formulering, og som vi avdekket i 2015, kan hvem som helst fra hvor som helst i verden sende penger til norske stiftelser, som igjen kan sende pengene videre til moskeer. Vi ringte den gang Økokrim, Norges bank, Toll- og avgiftsdirektoratet, Stiftelsestilsynet, Nærings- og fiskeridepartementet (NF) og et par sentralt plasserte politikere, for å løse «gåten”. Svaret var: Det er ingen begrensninger på hvem som kan støtte en privat stiftelse i Norge med hvilke beløp man måtte ønske. Som det ble sagt hos Stiftelsestilsynet da vi la problemstillingen på bordet: – Det var nok ingen som tenkte at private stiftelser i Norge kunne motta økonomisk støtte fra andre regimer da loven ble utformet.
Det kanskje oppsiktsvekkende, var at alle overnevnte instanser uttalte at dette var en helt ny problemstilling for dem – at hvem som helst fra utlandet kan sponse ekstrem ideologi i Norge gjennom en stiftelse. I tillegg var det overraskende å oppleve at nesten alle i statsforvaltningen pekte på andre instanser i samme statsforvaltning som de mente var kontrolledd.
Kun på vakt overfor hvitvasking og terror
Når det doneres beløp over 100 000 kroner krever valutaregisterloven ”informasjon om hva beløpet gjelder”. Dette er den eneste ”begrensningen” i gjeldende lovverk. Både hos Økokrim, Norges Bank og Toll- og avgiftsdirektoratet ble det sagt at ved pengetransaksjoner fra utlandet til Norge, er man på vakt med tanke på hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Ikke finansiering av ekstremisme, verken i moskeer eller andre steder.
Og der står vi i dag også. Den nye trossamfunnslovens formulering holder overhodet ikke vann i vår globaliserte tid. Da Alnor-moskeen i sin tid søkte om å få motta 20 millioner kroner til å reise en megamoské i Tromsø, hette det at bak donasjonen stod en mann i London, en enkeltperson altså, som var av saudisk herkomst. 
Den nye lovformuleringen vil altså ikke fange opp enkeltpersoner. Ei heller fanger den nye lovteksten opp stiftelser internasjonalt som kan være basert og formelt oppført i eksempelvis Sverige, som Al-Risalah-stiftelsen, som fores med penger fra Saudi-Arabia og eventuelt andre enkeltaktører og organisasjoner. Denne stiftelsen brukes til å viderebringe penger fra det saudiske kongedømmet, og dens leder heter Hussein Aldaoudi, som er styreleder i Alnor-moskeen i Tromsø. Stiftelsen Al-Risalah er antakelig den største saudisk-finansierte stiftelsen i Skandinavia, pluss Island. Den finansierer bygging av moskeer, oppkjøp av tomter til samme formål, og muslimske førskoler og andre skoler. Hovedsetet er, ja, nettopp, i Örebro.
Og det var Al-Risalah som i sin tid sponset eiendommen som Al Noor-moskeen benytter.
Ekstremisme i bøtter og spann
Denne Tromsø-moskeen er ledet av konvertitten Sandra Maryam Moe. Moe er gift med en annen konvertitt som har vært på terrortrening i Filippinene. Det er også saudiske penger via Al-Risalah som sponser hatpredikanter som hentes av Alnor, som igjen samarbeider med salafistene i Islam Net. Og i Alnors lokaler finner vi også en skole for barn. Skolen heter Alsalam skolen, akkurat som i Örebro.
Al-Risalah støttes økonomisk igjen av en annen saudisk stiftelse, Al-Haramain, også den aktiv i Sverige. Stiftelsen er utpekt som en hovedsponsor av al-Qaida, og er derfor satt opp på terrorlisten til FNs sikkerhetsråd. Stiftelsen står for bygging av langt over 1 000 moskeer verden over, den sponser foredrag og seminarer og sprer millioner av islamske propagandapamfletter.
Allerede i 2006 fikk svenskene presentert følgende:
Stiftelsen har ordnat påkostade seminarier runt om i världen, bland annat i Odense och Köpenhamn. al-Haramain har även ordnat religiösa kurser i Sverige och Norge och ordnat rundturer i Skandinavien för gästföreläsande imamer. En närbesläktad saudisk stiftelse stöder al Salam-skolan i Örebro med 100000–150000 kronor i bidrag per år.
Den forbudte stiftelsen opererer også i en av Sveriges verste gettoer, Rosengård.
Islamiska kulturföreningen på Rosengård är en av de svenska muslimska församlingar som öppet samarbetat med al-Haramain.
Og skulle noen fremdeles være i tvil om at denne FN-forbudte stiftelsen er av betydelig størrelse, les dette:
Enligt USA har al-Haramain gett finansiellt stöd till flera av al-Qaidas grenar – däribland Gamaa al-Islamiyya och Islamiska jihad i Egypten, al-Itihaad al-Islamija i Somalia, Jemmah Islamiyya i Indonesien, Hamas i Israel och Lashkar e-Taibah i Pakistan.
Hva gjør Regjeringen nå?
Dette er noen smakebiter av hva HRS har omtalt siste årene. Det interessante nå er: Hvordan skal den nye trossamfunnsloven kunne stanse alle de potensielle pengekanalene? Det første man kanskje bør tenke er hva som defineres som ekstremisme. Skal det fortsatt være kun terror, slik det er i dag i henhold til Økokrim, Norges Bank og Toll- og avgiftsdirektoratet?
Eller skal vi i Norge nå begynne å snakke åpent om den ideologiske ekstremismene, som man finner i salafismen, Brorskapet, Maududi-moskeer etc? Ikke bare snakke, men faktisk handle, og derfor definere dette som vår tids farligste ideologiske bevegelse?
Hvis vi ikke klarer det, vil politisk ledelse heller ikke klare å utforme lovverk for å stoppe det ideologiske mørket. De som tilhører salafismen, Brorskapet eller Maududis lære, må stenges ned. De er totalitære. Dette har i det minste Frankrike forstått, i den forstand at man der er man i gang med å stenge ned ekstreme ideologiske bolverk.
Vi er derfor tilbake til startpunktet: Når skal vi få en full ideologisk kartlegging av moskeene?
At Dagbladet får statsråd Kjell Ingolf Ropstad til å si at HRS ikke har hatt noen påvirkning på utarbeidelsen av den nye trossamfunnsloven, fremkaller smil her på kontoret. Litt flaue smil på Ropstad og Dagbladets vegne. For å si det sånn: Dokumenter det. Dette er et politisk spill, og Dagbladet er en aktiv medaktør.
Et annet moment som den nye loven ikke fanger opp er den såkalte prosjektkontoen til Rabita-moskeen. Her mottas penger fra utlandet, og pengene holdes utenfor regnskapene til moskeen. Hva vil Ropstad gjøre med det? Kanskje finansministeren og hans stab også bør på banen når regjeringen nå skal revurdere den vedtatte nye lovteksten?
Norge står i en ny tid med nye «utfordringer». Da må det tenkes svært bredt og særdeles kreativt.