Under overskriften «Møter aktivister i nemnda», prøver Klassekampen denne gangen å levere en tilsynelatende «balansert» journalistisk sak om nemndmedlemmer i Utlendingsnemda (UNE).
Men de tryner igjen. Fordi avisen prøver å innbille sine lesere at aktivisme innen innvandringsfeltet kun bedrives av de innvandringskritiske, ikke de innvandringsliberale som dem selv.
Karakterdrap
Det som åpenbart gnager sjela til Klassekampens journalist, Åse Brandvold, er at HRS har forslagsrett til nemndmedlemmer i UNE. Dette er klageorganet til Utlendingsdirektoratet (UDI), det vil si at hvis en klager på et vedtak gjort av UDI, så er UNE instansen som behandler klagen. Til UNE, som har 370 nemndmedlemmer, der 116 er forslag fra humanitære organisasjoner, fikk HRS mulighet til å foreslå ti personer. Så er det opp til Justisdepartementet å oppnevne nemndmedlemmene, som sitter i fire år.
I februar kom Brandvold i Klassekampen med et regelrett karakterdrap av flere av de vi foreslo i forrige runde, der Brandvold gikk langt over streken med sine personlige vurderinger. Den gang spurte jeg henne om det ikke var pinlig av Klassekampen ikke å se nærmere på hvilke andre organisasjoner som har forslagsrett, men nei, det var visst ikke det.
For Brandvold er det visstnok utålelig at vi også for denne perioden fikk forslagsrett. Hun har kanskje følt litt på denne ensidige skytsen som ble rettet mot HRS i forrige runde, der Brandvold dro redelige folk ned i søla, folk som ikke har gjort annet enn å påtatt seg et viktig samfunnsoppdrag.
«Feil» svar?
Så jeg smilte litt skjevt da det tikket inn følgende fra Brandvold på e-post torsdag 5. november:
Jeg har fått innsyn i alle de som er blitt foreslått som nemndmedlemmer for neste periode, og hvem som er foreslått av hvilke organisasjoner. Som du vet har jeg tidligere laget en sak på de nemndmedlemmene HRS har oppnevnt. Nå skal jeg også skrive om de som er oppnevnt av de andre humanitære organisasjonene.
På deres liste finnes innvandringsskeptikere som for eksempel Simen Sandelien, som har ytret seg kritisk til å ta i mot Moria-flyktninger. Motsatt har Antirasistisk senter og Norsk Folkehjelp oppnevnt aktivister som ønsker Moria-flyktningene velkommen.
Jeg har følgende spørsmål til dere i HRS:
– Hvorfor ønsket dere å oppnevne akkurat de dere har oppnevnt for neste periode?
– Ser dere forslagsretten som en mulighet for å påvirke innvandringspolitikken?
Jeg svarte følgende dagen etter:
- Når vi vurderer aktuelle kandidater som nemndmedlemmer i UNE vektlegger vi politisk engasjement og de vi mener kan gjøre en god – og objektiv – innsats. Vi mener at våre foreslåtte kandidater evner å yte klagerne rettferdig behandling etter gjeldende regelverk. Siden dere spesifikt nevner ett navn som dere definerer som «innvandringsskeptiker» er vår tolkning «innvandringspolitisk realisme». Det er vår mening at altfor mange fremstår som asylaktivister som nettopp ikke vil eller ønsker å forholde seg til regelverket på området.
- Nei. UNE er ikke stedet for politisk kamp. Her behandles enkeltmenneskers skjebne og det skal gjøres med respekt.
Men dette var visse «feil» svar» for ingenting kom med i Klassekampens reportasje.
Ingen kamparena
Brandvolds tolkning synes å være at hun er hellig overbevist om at HRS foreslår kandidater ut fra et «innvandringskritisk» perspektiv, og det uansett hva vi forklarer. Så tror hun kanskje at ved å trekke inn innvandringsliberale, som kandidater foreslått av Radikal Portal, Antirasistisk Senter og Norsk Folkehjelp, er saken balansert – for så å trekke inn SVs Karin Andersen som sannhetsvitne:
– Den politiske debatten om hvem som skal få asyl eller ikke få asyl må pågå i politiske organer, ikke i Utlendingsnemnda, sier Karin Andersen.
Ja, er det noen som har sagt noe annet? I alle fall ikke HRS.
Videre legger Andersen vekt på at nemndmedlemmene i stor grad må utvise skjønn når de avgjør asylsøkeres skjebne, i tillegg til at det kreves innsikt i for eksempel forhold i landene asylsøkerne kommer fra. Her er vi helt enige igjen, derfor er både skjønn og landkunnskap viktig at nemdmedlemmene har eller evner å sette seg inn i. I tillegg er det viktig at de, som Andersen glemmer, evner å sette seg inn i regelverket på området. Det regelverket som politikerne har bestemt.
– Her er det sikkert mange som klarer å holde tunga rett i munnen, men noen gjør det ikke, sier Andersen.
Her er vi enige igjen, men Klassekampens Brandvold lar det skinne gjennom at dette nok gjelder langt mer for HRS’ foreslåtte kandidater enn for de øvrige. Derfor avslutter hun saken med leder av Antirasistisk Senter (ARS), Rune Berglund Steen.
Fiendebilde?
– At folk er spesifikt valg ut på grunn av holdningene de har, er til å grine av, sier Steen til Klassekampen.
Det ville jeg også grått av, men på seg selv kjenner man andre: for selv om ARS opererer slik, så gjør ikke vi det. Men så kommer det:
– Det er ikke en rettsprosess verdig at mennesker på flukt risikerer å møte nemndmedlemmer som anser dem som en del av et fiendebilde, legger han til.
Det er utrolig at Steen ikke greier å vokse opp. Steen og Brandvold må gjerne tro at deres verdensbilde er det riktige, men hva med å lytte litt til hva dem de snakker om faktisk sier?
For visstnok har Klassekampen vært i kontakt med både Simen Sandelien, Farjam Movafagh og Cemal Knudsen Yucel, alle foreslått av HRS, som sier at deres ståsted i innvandringsdebatten ikke påvirker hvordan de møter enkeltmennesker:
«Det er ingen grunn til å frykte at jeg mangler empati eller evne til å se enkeltmennesker med innvandrerbakgrunn», skriver Sandelien i en melding til Klassekampen.
Sandelien skriver videre at han takket ja «fordi jeg tror jeg kan bidra positivt i vurderingene, og fordi feltet interesserer meg. Jeg har ikke problemer med å forholde meg til at Une vurderer individer i forhold til dagens regelverk, og ser ikke at dette skal konfliktene med at jeg deltar i den løpende samfunnsdebatten om makrofenomenet innvandring».
Så skulle en tro at engasjementet og kunnskapen til Sandelien, som for øvrig også er aktiv i Høyre, samt erfaringene til Movafagh fra Iran og Yucel fra Tyrkia, ville vært interessante for en avis som Klassekampen, men de fremstilles som om de er en del av fiendebildet. Forstå det den som kan.
Så kan vi legge til: Vi fikk også godkjente alle våre forslag for neste periode. Jeg har en sterk mistanke om at UNE er godt fornøyd med jobben disse gjør – uansett hva asylaktivistene i Klassekampen og ARS måtte mene.