Christian Bennike er korrespondent for den danske avisen Dagbladet Information og holder til i Belgias hovedstad Brussel. Der er han omgitt av enorme smittetall, og i gjennomsnitt de siste 14 dagene har 170 personer dødd daglig i Belgia, melder VG. Dersom landet når 100 smittede per 100.000 innbyggere over to uker, under en tiendedel av dagens tall, vil de igjen vurdere å gjenåpne enkelte deler av samfunnet. Det tilsvarer 800 daglige smittetilfeller.
Belgia er arealmessig på størrelse med Nordland, og er et av Europas minste og tettest befolkede land med over dobbelt så mange innbyggere som Norge. Mens smittetallene har føket i været, har landets myndigheter fått massiv kritikk for å handle for sent og for lite.
Manglende fellesskap
Bennike mener Belgia har håndtert covid-19-pandemien på «en helt uforsvarlig måte». Han forteller at borgermestre peker på ledelsen i regionene, som igjen peker på den føderale regjeringen. Regjeringen peker på «ekspertene». Men det er ikke bare den byråkratiske strukturen som er dårlig egnet til å håndtere koronasituasjonen, han viser også til «historiske betingelser»:
– Det er et samfunn som fungerer på andre premisser enn de nordiske. De er mer splittet språklig, sosialt og kulturelt. Det kan være bra på mange måter, men i denne konkrete situasjonen med corona kan det gå til helvete med for store forskjeller som gjør det svært vanskelig å handle i fellesskap, sier Bennike til VG.
Han forteller at befolkningen kikker i alle retninger. Politikerne når ikke frem. Regionene, byene og språkfellesskapene blir ikke enige.
Men det er nok ikke bare organiseringen med mye selvstyre, ulike språk og dårlig samarbeid mellom regionene og motsetninger mellom de nederlandsktalende flamlenderne i nord og de fransktalende vallonerne i sør, som skaper alle problemene. Landet har også en høy andel innvandrere, mange illegale, og er sett på som et arnested for terrorister. De har blant annet vært «storprodusent» av fremmedkrigere. Belgia anses også som en av hovedårene for illegalt våpensalg i Europa, ikke minst på grunn av en stor gruppe mennesker fra Balkan. Arbeidsledigheten er høy og landet har utviklet en rekke ghettoer.
Dette gjør det selvsagt ikke enkelt «å handle i fellesskap». Man mangler rett og slett dette fellesskapet. Slik sett avdekker koronapandemien manglende integrering, også i Norge, selv om Belgia ligger langt foran oss i ruta.
Overrepresentert
I et innlegg i Aftenposten i dag påpeker representanter for Helsedirektoratets Fagråd for innvandrerhelse, at innvandrere er overrepresentert blant de covid-19-smittede. I uke 44 var 42 prosent av nye smittede utenlandsfødte, viser tall. Andelen innlagte på sykehus med covid-19 født utenfor Norge var hele 47 prosent. Det er en betydelig overrepresentasjon ettersom utenlandsfødte utgjør 15 prosent av befolkningen. Det heter videre at skjevheten er tydelig selv om man tar høyde for ulikheter i andelen som tester seg. Folkehelseinstuttet har også kommet med en rapport der du kan se covid-19-smittede fordelt på fødeland (s. 17).
Fagrådet finner forklaringen i sosiøkonomiske vilkår, som lav inntekt, tette boforhold og serviceorienterte yrker, men også ulikheter i helse. Personer med hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme, er risikogrupper for alvorlig sykdomsforløp av covid-19, og disse tilstandene er overrepresentert i deler av innvandrerbefolkningen.
Så kunne en jo spørre seg hvorfor deler av innvandrerbefolkningen er overrepresentert med disse sykdommene, men det ville jo være like tabu som å diskutere de sosioøkonomiske vilkårene. For utvilsomt betyr kultur noe. Utvilsomt betyr manglende fellesskap noe.
Splittet
For å sikre at informasjon om covid-19 og smittevern nådde ut til hele befolkningen i den innledende fasen av pandemien, bevilget Solberg-regjeringen 26,6 millioner kroner til informasjonsarbeid i regi av ulike innvandrerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner våren 2020. Nå er det bevilget ytterligere 20 millioner kroner. Statsminister Erna Solberg (H) er bevisst at mangel på kunnskap kan være en viktig faktor, noe som kom frem i regjeringens dialogmøte rettet mot innvandrermiljøer, der Document.no avdekket at Islamsk Råd mener at troende muslimer må få koronainformasjon fra imamer for å følge dem.
Det er i seg selv så nedslående at en kan hisse seg opp. Hvorfor skal regjeringen fortsette å pøse ut millioner på millioner av kroner til miljøer som i realiteten bare bidrar til mer segregering? Hva med å sette krav til alle de hundrevis av millionene som allerede deles ut? Når skal vi stille krav til egen befolkning om vi ikke gjør det under en pandemi?
Er vi virkelig så splittet – både språklig, sosialt og kulturelt? Da skjer det som Christian Bennike over sier: I denne konkrete situasjonen kan det gå til helvete med for store forskjeller som gjør det svært vanskelig å handle i fellesskap.