Noen trodde sikkert at det ville gå over, men det ser – i ordets rette forstand – svart ut. Rasismeanklager i akademiske kretser, som startet i USA og som nå er mer kjent som Black Lives Matter (BLM)-aksjonen, er blitt grenseløs, i alle betydninger av ordet.
Vestlig orientert
I fem måneder har rasisme-debatten rast på Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). En gruppe studenter, som visstnok bare blir større siden konformitet er blitt en kjent størrelse i akademia, forlanger et oppgjør med skolens rasisme. De forlanger en «avkolonisering» av pensum, blant annet ved å ta inn skeiv teori, interseksjonell feminisme og kunsthistorie som inkluderer flere nasjonaliteter og etnisiteter. I ntillegg etterlyser de et oppgjør med strukturell rasisme.
Skolens rektor stiller seg på studentenes side.
– Det meste av kunst- og kulturverdenen i Norge er veldig vestlig orientert, noe som også gjenspeiles i KHiOs pensum, sier Måns Wange.
Fy seg! Tenke seg til at vi er vestlig orientert i Vesten! Og selvsagt er det ikke en eneste av «de undertrykte» studentene ved KHiO som har lært seg noe så kreativt som å ta inn denne kritikken i sine egne kunstverk. Det kunne jo faktisk vært noe, men nei, her går det etter malen: fjern det vi ikke liker, vi forlanger at andre innretter seg og rydder opp – til vår fordel.
Og de stakkars studentene ved KHiO som har pekt på at denne antirasistbevegelsen er totalitær, blir utsatt for såkalt «cancel culture», eller det som før het utstøting, fordi du ikke underlegger deg konformitetspresset. Tenke seg til, kunststudenter som går egne veier, hva blir det neste liksom?
Ut på tur, alltid sur
I Norge ble denne debatten ledet an av Institutt for fredsforskning (PRIO), representert ved forskningssjef Cindy Horst og forskningsassistent Ida Roland Birkvad. De skulle fortelle oss at Norge som tidligere kolonimakt hadde med å legge seg på knærne: på tide å dekolonisere akademia, lød det.
At Norge aldri har vært en kolonimakt, rett og slett fordi vi ikke hadde makt, er bare et forstyrrende, irriterende faktum som de opplyste akademikerne overser.
Nå har rasismeanklagene også trukket seg inn i skogen. Denne gangen er det friluftsstudenter i Bø i Telemark som fremmer rasismeanklager mot studiet sitt. Ifølge Khrono.no fikk instituttledelsen i sommer er brev signert seks av linjas totalt 40 elever.
I brevet ber de, alt annet enn ydmykt, om en konkret plan på følgende krav:
- Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving må anerkjenne at strukturell rasisme er et problem ved institusjonen.
- Undervisere må forholde seg kritisk til pensum og drøfte det nåværende verdenssyn som pensum representerer i klasserommet.
- Pensum må revurderes og det må aktivt letes etter viktige og kvalifiserte tekster som kan sette det hvite, vestlige og nasjonalistiske perspektiv i dagens pensum i perspektiv.
- Rasisme må også problematiseres ved instituttet forøvrig. Hvis det ikke er ansatt noen med bakgrunn fra utenfor vesten eller med annen hudfarge enn hvit, er det aldri tilfeldig.
Som sine kunsterkolleger har heller ikke disse friluftsstudentene tenkt å løfte en finger for å endre egen situasjon. Det virker heller som de styrter inn i woke-bevegelsen, der de, som medieviter Alex Iversen tidligere har omtalt i Aftenposten, har som mål «å frigjøre minoritetene fra det universelle og beskytte dem fra majoritetens flertallstyranni».
«Hvit viten»
Khrono har selvsagt lyst til å intervjue disse studentene, men det hadde visst ingen av dem lyst til. I alle fall trakk de seg av «private årsaker». Vi blir heller ikke gjort kjent med hvem de er, men sjansen er vel tilstede for at klagerne selv har en bakgrunn som «ikke-hvit» siden de hevder å kun bli presentert for «hvit viten».
Jeg vil tro at det er flere enn meg som har litt problemer med å skjønne hvordan friluftsliv kan diskriminere, ikke minst siden Norge står både sterkt og støtt som en friluftsnasjon. Eller i alle fall sto, inntil «mangfoldet» begynte å stille spørsmål blant annet ved våre hyttetradisjoner, ikke minst nordmenns trang til enkle kår og utedo. Dertil har jo nettopp friluftsliv vært benyttet som et integreringsargument, som jo er fornuftig nok, selv om jeg sjeldent møter andre enn en eller annen øst-europeere på sopptur i marka.
Som man roper i skogen
Det interessante er imidlertid at ledelsen ved friluftslinja i Bø slett ikke er på viddene. De gjør akkurat det samme som studentene, og ber om at de skal komme med noe konkret.
Rammen om det hele er at de har satt av en «fagkritisk dag», som skal holdes i slutten av januar. Denne dagen skal studentene selv lage program for. De skal få komme med deres kritikk og endringsforslag til friluftsfagets pensum og organisering.
Men så langt kan det virke som om studentene sliter med konkretiseringen. Instituttleder Annette Bischoff sier til Krhono at hun har sett et foreløpig utkast til program som legger opp til en generell debatt om strukturell rasisme. Hun utfordrer studentene både til å være mer konkret og mer fagspesifikke.