Dagbladet har lagt seg i selen. Hele fire journalister har gravd i Amanastiftelsen, som HRS har omtalt i en årrekke. Stiftelsen er styrt av personer i Det islamske forbundet (Dif), bedre kjent som Rabitamoskeen i Oslo. De har åpne bånd til ledelsen i Det muslimske brorskapet ved sjefsideologen Yusuf al-Qaradawi. Dette bekreftes blant annet ved et bilde lagt ut på Facebook av et styremedlem bosatt i Oslo, Mohamed Melioui, der han poserer sammen med Qaradawi.
Melioui fra Dif og Amanastiftelsen i hyggelig passiar med Brorskapets åndelige leder, Yusuf al-Qaradawi. Foto han selv la ut på Facebook i 2014.
Dette skrev vi om allerede i 2015, og det kunne vi grunnet en dyktig journalist som publiserer hos Kapital, Ingun Stray Schmidt. Det var hun som avdekket Amanastiftelsen.
Ideologi – hvem bryr seg?
Men ideologi er knapt et tema for Dagbladet, som skrev om saken over seks sider i går. Igjen svikter mediene sin samfunnsrolle. Dagbladet forteller ikke om ideologien til Ghozlan og Brorskapet. Hvorfor ikke? Ville det være for ubehagelig å informere leserne om hvilke totalitære krefter skattebetalerne er tvunget til å finansiere? Brorskapets slagord har nemlig ligget fast siden opprettelsen i 1928 i Egypt:
«Allah er vårt formål, budbringeren er vår leder, Koranen er vår lov, jihad er vår vei, døden for Allahs sak er vårt høyeste håp.»
Det som Dagbladet fremhever som et skup, er innsyn i de siste ti årene i «norske» moskeers regnskap. Og de har fått Ghozlan i tale, der han bekrefter lobbyvirksomhet i diktatur i Midtøsten (Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar). Stikktittel i reportasjen er:
«Basim Ghozlan og Amanastiftelsen eier seks moskeer i Norge. Slik fikk de pengene.»
I disse landene har Ghozlan og hans gruppe møtt «aktører vi håpet å få penger fra – både enkeltpersoner, organisasjoner og banker. … Vi møtte enkeltindivider som er kjent for å være rike – eller nøkkelpersoner som har kontakter med firmaer og forretningsmenn».
Mengder med avdekket ekstremisme
Som våre lesere husker, vakte det oppsikt da et forholdsvis lite trossamfunn i Larvik klarte å hoste opp 17 millioner kroner til eiendomskjøp der. Først snakket de usant: pengene var samlet inn lokalt. Deretter innrømmet lederen der, Mohammed Zaidan, løgnen. Pengene kom fra utlandet. Samme Zaidan sitter også i styret til Amanastiftelsen. Sponsingen av gigamoskeen som planlegges i Larvik var på hele 14 millioner kroner, penger som var satt inn på kontoen til Amanastiftelsen av aktører i Midtøsten.
Det islamske forbundets moské i Oslo har hatt en rekke kjente jihadister og terrorister på innsiden i bønnesalen. Den mest kjente er Hassan Abdi Dhuhulow fra Larvik-moskeen, en somalier som ble drept på kjøpesenteret West Gate i Nairobi etter å ha utført verst tenkelig tortur under terrorangrepet som tok livet av rundt 60 personer. Dhuhulow var svært aktiv på islam.no, nettstedet der det også er blitt agitert for dødsstraff for frafall fra islam. Islam.no er drevet av forstander i Rabitamoskeen Basim Ghozlan. Dhuhulow la igjen rundt 2.500 innlegg der i perioden 2006-2008 – uten en eneste gang å bli korrigert av Ghozlan. Som dette:
«Hvis jeg dreper noen (håper jeg ikke gjør det, Insha Allah) så må man finne hvorfor jeg gjorde det, hva jeg har opplevd, og hva som fikk meg til å gjøre det.»
Dagbladet sier ikke et ord om disse forholdene.
Ghozlan forteller Dagbladet om betydelig transaksjoner fra diktaturstaten Qatar. Det er en «internasjonal anerkjent organisasjon i Qatar som stod for overføringen – og alt ble overført over bank». Ghozlan: – Organisasjonen har store prosjekt rundt omkring i verden, også i samarbeid med norske myndigheter og andre vestlige land, påstår Ghozlan. «Men pengene kom på en betingelse», skriver Dagbladet: «Rabita måtte stå som garantist for at moskeen i Larvik ikke drev med radikalisering eller annen uønsket virksomhet.»
Dagbladet siterer altså Ghozlan ukritisk.
Han støtter menneskerettighetene og likhet for loven
Amanastiftelsen har spyttet inn penger i moskeer i Alta, Tønsberg, Sandefjord, Skien, Drammen, og altså Larvik. Pengene er i hovedsak kommet fra Qatar og Kuwait, heter det, men også fra en halvstatlig saudisk organisasjon. Som vi tidligere har omtalt, sendes pengene til en «prosjektkonto» tilhørende Rabita-moskeen. Slik klarer de å holde pengene utenfor offentlighetens søkelys.
I Dagbladets oppslag kommer avisen litt innpå ideologi mot slutten, knyttet til penger fra det saudiske diktaturet. Avisen peker på wahhabismen, den statlige totalitære ideologien til regimet, som ligger tett på Brorskapets ideologi – uten at Dagbladet nevner det sistnevnte, for Brorskapet er ikke nevnt en eneste gang, tross at Ghozlan er hovedkilden gjennom hele reportasjen.
Dagbladet spør: – Hvordan passer Saudi-Arabias versjon av islam med det dere står for?
– Wahhabismen har aldri vært aktuelt for Rabita og den kommer heller aldri til å bli det. Min tolkning av islam omfatter respekt for internasjonale menneskerettigheter, herunder retten til tros- og livssynsfrihet, demokrati og likhet for loven.
Er det OICs menneskerettighetserklæring, som er fullstendig underlagt sharia, Ghozlan tenker på? Eller regner han med at hans brødre i troen her forstår at han må snakke avisen og det norske publikummet etter munnen? For menneskerettigheter, herunder retten til tros- og livssynsfrihet, demokrati og likhet for loven, er i full motstrid til hva Brorskapet og sharia står for.
Saudi-Arabias ambassadør til Norge har besøkt Rabita-moskeen, heter det også. Hva forteller dette oss? Hva forteller det oss at Brorskapets åndelige leder, Qaradawi, er Ghozlans fremste forbilde? Hva forteller det oss at PST har mistenkt pengeinnsamling til terror på moskeens dørstokk? Hva forteller det oss at Emiratene har satt Rabitamoskeen opp på sin terrorliste? Og den svarte listen er lengre.
«Illsinte» HRS-artikler
HRS leveres et besøk. Dette fordi vi har presset på – med hell – at den nye trosloven har følgende formulering: Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd.
Dagbladet kommenterer dette slik:
«Ghozlan tar paragrafen om støtte fra utlandet med stor ro for Rabitas egen del – men sier han frykter at regjeringens bånd til eksempelvis Human Rights Service – som har skrevet illsinte artikler om moskéstøtte fra utlandet tidligere – har påvirket den nye loven. Den kontroversielle Human Rights Service fikk som kjent fornyet sin statsstøtte i siste statsbudsjett.»
Vel, Dagbladet, vi venter på illsinte lederartikler hos dere, der dere endelig tar et oppgjør med islamofascismen som dere i alle år har prøvd å dekke over. I går klarte dere å sette et viktig fokus på finansiering av moskeer fra Midtøsten, men dere snublet lenge før målstreken. Igjen våget dere ikke å ta islamtyren – her representert ved Ghozlan – ved hornene og vise Norge hvilken farlig ideolog han er.
Ettersom HRS er nevnt, måtte vi få samtidig imøtegåelse. Jeg svarer kort dette: «Hvis det er slik at det er Human Rights Service sitt arbeid som har ført til denne lovendringen, så er det en blomst i knapphullet for oss.»
Og de blomstene er det mange av – og ingen i redaksjonslokalene til Dagbladet. For islams tekster og fremste figur – Muhammed – holder de fremdeles på en mils avstand.
Hovedillustrasjon: HRS