Loven ble vedtatt i juni i fjor og innebærer at verken turban, kippa eller hijab er lovlig på offentlige ansatte. Det har falt noen tungt for brystet, som dermed nekter å anerkjenne forbudet.
Søksmål
National Council of Canadian Muslims (NCCM) og Ichrak Nourel Hak, en muslimsk kvinne, har anlagt søksmål mot loven.
Med seg på laget har de også organisasjonen Canadian Civil Liberties Association (CCLA) som ifølge dem selv har som formål «å forsvare rettighetene, verdigheten, sikkerheten og friheten til alle mennesker i Canada». NCCNs formål er «å beskytte kanadiske menneskerettigheter og sivile friheter, motarbeide diskriminering og islamofobi, bygge gjensidig forståelse og være et talerør for kanadiske muslimers offentlige bekymringer».
En av disse «bekymringene» er altså at muslimske offentlige ansatte kvinner ikke kan bruke hijab. Saksøkerne mener at loven er diskriminerende og skaper annenrangs borgere.
– Folk har mistet jobben på grunn av hva de har på seg og hva de tror på, sier Mustafa Farooq, administrerende direktør i NCCM, til Al Jazeera.
Nour Farhat, en muslimsk advokat som bruker hijab, sier at loven har tatt fra henne drømmen om å bli statsadvokat. Hun er dermed «tvunget» til å jobbe i et privat advokatfirma.
Rettssaken kom opp for Quebec Superior Court mandag 2. november, men så langt jeg kan se ikke falt noen dom enda.
Lik for alle
Delstatsminister i Quebec, Francois Legault, mener imidlertid at loven er et «moderat tiltak» som ikke bryter med religionsfriheten. Han viser også til at loven har betydelig støtte hos borgerne.
En undersøkelse fra mai 2019 avdekket at 63 prosent av provinsens befolkning støttet loven. Videre kom det frem at 37 prosent hadde et positivt syn på muslimer, mens 28 prosent hadde et positivt syn på islam.
Av de med negativt syn på islam var støtten til forbudet mot religiøse symboler på lærere, på hele 88 prosent.
Mens myndighetene i Quebec viser til at loven er lik for alle, uansett trosretning, så mener andre at det er muslimene som bærer den største byrden, spesielt kvinner som bruker hijab.
– Det er umulig å benekte at det er fremmedfiendtlige elementer i denne loven, sier Farooq, og fortsetter:
– Det er en grunn til at dette lovforslaget kom fra en mann (Legault, red.) som nekter å bruke begrepet systematisk rasisme.
Rasisme
Hvorvidt det er «systematisk rasisme» eller ikke i Quebec, har vært en debatt som skal ha gått over tid – antakelig ikke ukjent den vi har her hjemme.
I denne saken vises det blant annet til angrepet i den kanadiske moskeen Centre Culturel Islamique de Québec i januar 2017, hvor seks personer ble drept. Gjerningsmannen skal ha tilhørt et høyreekstremt miljø. Nylig, i september, ble en muslimsk mann knivdrept utenfor en moské i Toronto, også her er gjerningsmannen knyttet til høyreekstremisme.
Det som imidlertid ikke blir nevnt, er de to som ble drept i Quebec for et par dager siden, sent på kvelden 1. november. Mannen var utkledd som en samurai med sverd, men vekket ingen spesiell oppsikt fordi det var Halloween-feiring. Han klarte å stikke ned to til døde, men minst fem andre ble tatt til sykehuset i det som omtales som alvorlig tilstand. Men siden har det vært helt taust om denne saken, til tross for at gjerningsmannen ble tatt. Motivet er dermed for oss ukjent.
Gitt all den islamistiske terroren som foregår nå i Europa, senest i går i Wien i Østerrike, er det ikke godt å si om det foregår noen organisert aktivitet på tvers av landegrenser og verdensdeler. Men vi kan slå fast at det er dystre tider, og at timingen for disse muslimene i Canada er særdeles dårlig. Muslimer i Vesten burde bekymre seg for alt annet enn retten til å bruke det politiserte plagget hijab.