Aftenposten er frustrert over at HRS mottar statsstøtte. De mener kategorien «merkelige utspill fra Human Rights Service» har tatt seg opp i det siste, skriver Aftenposten på lederplass lille julaften.
Mens Human Rights Service har underbygget opplysningene om at svenske ungdommer tror at sex skal være smertefullt med ulik empiri, og har kritisert NRKs casting av strengt hijabkledde kvinner i et familieprogram, unnlater Aftenposten å presentere noen kontekst for det de nedlatende kaller “merkelige utspill”.
HRS har gjennom tjue års engasjement banet vei ved å løfte upopulære problemstillinger. Om ingen setter fram påstander om virkeligheten, vil mye ikke bli diskutert. Noen må våge å gå foran. Vi har avdekket sosiale handlinger og kulturelle holdninger som har skadet kvinner og barn som utsettes for undertrykking.
Med økt muslimsk innvandring til Norge skjer mer og mer av undertrykkingen i islams navn. Og islam er dessverre i krise verden over, som president Macron riktig har påpekt. Stikkord er terror, sekteriske konflikter og kriger, forfølgelse av homofile, frafalne, kristne og andre ikke-muslimer, kvinneundertrykking, manglende ytringsfrihet, null demokrati og svært svak sosial og økonomisk utvikling. Professor Ruud Koopmans har skrevet en kritikerrost bok hvis tittel sier det meste: Islams forfalne hus.
Det er ikke HRS som har gjort hijab til et politisk symbol. Allerede det moderne Tyrkias grunnlegger, Kemal Atatürk, oppfattet hijaben som et symbol for politisk islam. Avdøde Walid al-Kubaisi skrev i 2016 at «islamistenes største drøm er å knytte hijaben til religionen islam. Dette er deres seier i Vesten, noe som de ikke klarte å oppnå i den muslimske verden.» At hijab er svært kontroversielt, er ikke noe Hege Storhaug har funnet på, og det å kritisere bruken av hijab er utbredt blant muslimene selv. Å kritiserer voksne muslimske kvinner for å gå med et symbol for politisk islam er ikke å krenke muslimers menneskeverd. Å hevde noe slikt, er å gå islamismens ærend. Er det det Aftenposten vil?
At respekten for kvinnekroppen er lavere i Nord-Afrika og Midtøsten enn i vestlige land, er tilsvarende ikke et påfunn av undertegnede. Å finne ut av hvordan kvinnesyn slår ut i seksuell praksis er faktisk viktig. HRS har alltid vært opptatt av seksuell helse. Er ikke Aftenposten også det?
Aftenposten hevder at HRS ikke «representere noe støtteverdig» og at vi er en «blogg». Det er sjeldent harde ord om en politisk tenketank generelt og mot HRS spesielt. Vi har beviselig jobbet fram mange tiltak mot undertrykking og maktmisbruk. Vårt arbeid er særlig sentrert om dokumentasjon, informasjon og analyse av ulike sider av innvandring- og integreringsfeltet. HRS har også en klar intensjon om at vårt arbeid skal bidra til å utløse mer forskning og utredning på dette feltet, noe vi har oppnådd en rekke ganger.
Vi er også den tenketanken som mest konsekvent har sett integreringsutfordringer i sammenheng med innvandringspolitikken. De som jobber med integrering uten å se denne i lys av den faktiske innvandringen, gjør seg selv politisk naive. Slike aktører konkluderer ofte med at manglende integrering skyldes at nordmenn må ta seg sammen og bli mer rause og tolerante. Det kan diskuteres om slike «analyser» utgjør «et verdifullt arbeid for samfunnet», noe som fortjener titalls millioner i årlig støtte. Så hvem er det egentlig som «særbehandles» positivt, er det HRS slik Aftenposten hevder, eller er det helt andre organisasjoner?
HRS setter fram falsifiserbare påstander i offentligheten – i lange tekster så vel som i kortere artikler, stort sett om alvorlige fenomen, men vi unner oss også litt kuriosa nå og da – som både journalister og redaktører står frie til å imøtegå. Vi etterstreber dialog og er ikke redd for debatt.
(En forkortet versjon er i dag på trykk i Aftenposten)