Natur og Ungdom og Greenpeace anla i 2016 sak mot staten fordi de mener at tildelingen av letelisenser for olje og gass i Barentshavet sørøst samme år, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er et brudd på Grunnlovens miljøparagraf (§ 112).
Høyesterett forkastet tirsdag anken i det mye omtalte klimasøksmålet som Natur og Ungdom og Greenpeace har anlagt mot staten.
– Høyesterett kan ikke se at det er gjort saksbehandlingsfeil. Vedtaket om å åpne Barentshavet sørøst er dermed ikke ugyldig, konkluderte førstvoterende dommer Borgar Høgetveit Berg.
Han fikk støtte av elleve av de 15 dommerne.
Høyesterett har avgjort at grunnlovens paragraf 112 ikke kan brukes som miljøorganisasjonene ønsket.
For at paragrafen skal kunne brukes av retten må nemlig Stortinget ha forsømt pliktene sine på grovt vis. Det mener Høyesterett at Stortinget ikke har gjort.
Klimasøksmålet er et eksempel på politiske omkamp gjennom rettsvesenet. Den tapende part i politikken tar nederlaget ikke til etterretning, men prøver å få viljen sin gjennom domstolene. Dette kalles gjerne rettsliggjøring av politikken, og er noe som svekker demokratiet og folkestyret.
Alle trusler mot et levende demokrati må vi slå tilbake. Komplekse politiske spørsmål, som skal ta hensyn til en rekke argumenter av økonomisk, vitenskapelig, teknologisk, etisk, økologisk og fordelingsmessig art, skal ikke avgjøres av et knippe jurister.
«All makt skal samles i denne sal», sa Johan Sverdrup, parlamentarismens far –og da mente han Stortinget, ikke Høyesterett.