Saken er en gladnyhet for alle som ønsker sterkere lut i kampen mot gjeng- og ungdomskriminalitet, men den viser også det politiske spillet.
– Dette blir en kruttsterk pakke. Neste år blir et dårlig år for gjengene.
Det sier Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich til NTB.
Høyre, Venstre og KrF har nå forhandlet seg fram til enighet med Fremskrittspartiet om en pakke med ni tiltak som skal styrke innsatsen mot ungdoms- og gjengkriminalitet i Norge. Partiene legger også 60 millioner kroner på bordet til gjennomføringen.
Slik den fremstilles i NTB virker det som om Høyre har vært pådriveren her. Men alle som følger med på politikken vet at Høyre – for ikke å snakke om Venstre og KrF – har vært svært så forsiktig med tiltak mot gjeng- og ungdomskriminaliteten. FrP på sin side ønsker å legge seg tett opp til de innstramninger som danskene har gjort.
Smekker regjeringen på fingrene
Tiltakene det vises til, kommer etter et dokument 8 (representantforslag) som FrPs eks-justisminister, nå justispolitiske talsperson, Per-Willy Amundsen fremmet i Stortinget i mai. Amundsen sier til NTB at han har fått de tre andre partiene til å strekke seg lengre enn hva de ville fått til hvis FrP fortsatt satt i regjering.
Da HRS kontakter Per-Willy Amundsen for å høre om han kan utdype dette, får vi høre at han anser NTB-saken som problematisk. Tiltakspakken ble nemlig ikke offentliggjort slik som de fire partiene var blitt enige om på forhånd. Høyre har solgt saken til media, og det også før innstillingen var avgitt i Stortinget. Han vil ikke spekulere i hva som har skjedd, men innrømmer at han ble oppgitt.
– FrP står ganske så alene i norsk politikk hva gjelder tydelige og tøffe tiltak mot de kriminelle gjengene. Avstanden fra SV til Høyre, og alle imellom, er egentlig svært små når det kommer til straff. Forskjellen går mellom FrP og resten. Derfor er jeg fornøyd med at vi klarte å presse regjeringspartiene såpass langt, selv om jeg selvfølgelig helst skulle ønsket danske straffereaksjoner, sier Amundsen til HRS, og fortsetter:
– Likevel, dette er en positiv utvikling som vil ha betydning. Særlig vil det hjelpe å gå etter statussymbolene og verdiene til gjengledere og pålegge dem besøks- og oppholdsforbud. Erfaringene fra andre land har vært gode.
Det Amundsen derimot ikke er så fornøyd med, er hvordan saken ble kjent.
– For «plutselig» er saken i media, uten vår viten, og da ble jeg oppgitt. Hva som har skjedd i Høyre her, vet jeg ikke, og det interesserer meg heller ikke.
Derfor bestemte FrP seg i går for å gi regjeringen en smekk på fingrene. Ved å gå sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk FrP endret to av tiltakene, og dermed ble tiltakspakken ytterligere strammet inn.
Når vi også vet at Sp vil ha et eget gjengpoliti, som som skal plage gjengene 24/7, og at både Ap og FrP støtter et slikt initiativ, så kan det være neste tiltak som legges på bordet.
Tiltakene
Tiltakene som det først var flertall for, lyder som følgende:
- Utrede om det i særlige tilfeller om det skal åpnes for forhøyet straff ved nytt lovbrudd av samme art også for kriminelle gjengangere under 18 år.
- Sørge for at det opprettes egnede institusjoner i barnevernet som kan gjennomføre § 4-24 i barnevernloven om plassering og tilbakehold i opp til tolv måneder uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret for barnet.
- Vurdere hvordan foreldre i større grad kan involveres og ansvarliggjøres for gjentatte lovbrudd som er begått av deres barn som er under den kriminelle lavalder, og fremme forslag om dette.
- I inneværende stortingsperiode legge fram tiltak og forslag til lovendringer for å øke omfanget av og gjøre det enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom kriminelle handlinger, både gjennom sivilrettslig inndragning og i straffesaker.
- Utrede et forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det kan innføres en aktsomhetsplikt med straffeansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn.
- Endre straffeprosesslovens bestemmelser om besøks- og oppholdsforbud, slik at de som begår kriminalitet i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg i en større omkrets og i et betydelig tidsrom, samt vurdere bruk av elektronisk kontroll for å håndheve dette.
- Utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse.
- Etablere et eget exit-program for gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet.
- Sørge for at legemsbeskadigelse med kniv igjen blir registrert i STRASAK-rapporten.
Etter at FrP, Ap og Sp fant sammen i går, er ytterligere innstramninger gjort:
Det ene er kulepunkt fem, der det ikke lenger skal utredes noe som helst. Det skal fremmes forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det innføres aktsomhetsplikt med straffeansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn.
Det andre er kulepunkt syv: utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse, og fremme dem for Stortinget så de kan behandles innen juni 2021.
Ulikt fokus
Ikke minst har det første kulepunktet, forhøyet straff, vært gjennomført med gode resultater i Danmark, hvor gjengkriminaliteten er på vei ned. Med den historiske dommen der gjengkriminelle, fra en gjeng med tilholdssted i Sverige, der tre fikk livstid, en 19 års og den siste 20 års fengsel for et dobbeltdrap i Danmark, har danskene også vist at de mener alvor.
FrP ønsker egentlig å senke terskelen for fengsling av kriminelle under 18 år, men den klarte spesielt ikke Venstre og KrF å svelge. Så her blir det å «utrede» først – som KrF oppfatter som en seier.
– Selv om punktene ser strenge ut, så har vi gitt oss selv en ekstraomgang. Vi kommer tilbake igjen, sier Geir Sigbjørn Toskedal, justispolitisk talsperson for KrF til NTB, og fortsetter:
– Når man har forhandlinger med fire partier som har et litt ulikt syn på kriminalpolitikk og virkemidler, så ønsker KrF å være mer opptatt av hvordan man kan få disse ungdommene på rett kjøl. Men samtidig så innser vi også i KrF at det er utfordringer i noen få miljøer. Da må vi ha virkemidler som fungerer.
Også Venstre ønsker først og fremst å forholde seg til forebygging.
– Vi må finne balansen mellom harde og myke tiltak for å redusere ungdomskriminaliteten. Det viktigste er arbeidet vi gjør på skolene og i nærmiljøene, sier Venstres justispolitiske talsperson Solveig Schytz.
– Men vi må også gi politiet gode verktøy på toppen av det.
Med den voldsøkningen som er i skolene, ikke minst Oslo-skolene, så er spørsmålet hva man egentlig kan forvente at skolene skal takle.
Og med de ytterlige innstramningene, er nok Venstre og KrF enda mer politisk irritert.
Foreldrene
Etter min mening er et av de mest spennende tiltakene hvordan foreldre kan involveres og ansvarliggjøres for gjengangerkriminelle under 18 år.
Vi vet at ikke-vestlige er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken, og vi vet vi har integreringsproblemer. Foreldrene/foresatte som burde vært den gruppen som det ble satt mest søkelys på når det handler om ungdomskriminalitet, blir av de fleste politikerne mer eller mindre behandlet som om de selv er (ansvarsløse) barn. Det finnes alltid en eller annen unnskyldning for at de ikke kan ta ansvar, om det så er trangboddhet, mindre penger enn andre, kulturforskjeller eller hva det måtte være.
I tillegg står fagpersonell velvillig til rådighet for å dele ut (feile) diagnoser, som i praksis tilsier at innvandrermiljøene kan opprettholde skadelig oppdragelse av barna sine – noe som uten tvil fører til opprettholdt segregering og økt kriminalitet i takt med økt andel ikke-vestlige innvandrere i befolkningen, slik som Julie Dahle opplyser oss om i går.