Frankrikes nye tidsregning er før og etter at hodet til læreren, Samuel Paty, ble funnet i en gate 30 km fra hovedstaden, Paris, 16. oktober. Elever og foreldre satte i gang en massiv kampanje mot Paty etter at han hadde brukt Muhammed-karikaturer i undervisning om ytringsfrihet. Dette ledet frem til at en 18 år gammel tsjetsjener drepte Paty på mest tenkelige brutale vis.
– De som må lukkes, vil bli det
President Emmanuel Macron opplever antakelig ikke at han har annet valg enn å prøve å endevende islamistiske miljø som er ideologiske springbrett for landets jihadister. Og disse miljøene trives særlig godt i moskeer – akkurat som i Norge og resten av Vest-Europa.
Macron går nå i tospann med innenriksministeren, Gérald Darmanin, i kampen for republikkens verdimessige overlevelse. Darmanin kunngjorde onsdag at den franske regjeringen skal iverksette en «massiv» og «enestående handling mot separatisme» i landet. Regjeringen har allerede pekt ut 76 moskeer. Moskeene skal undersøkes nærmere de kommende dagene, het det.
– 76 moskeer mistenkt for separatisme vil bli kontrollert i løpet av de kommende dagene og de som må lukkes, de vil bli det.
Konkret har myndighetene pekt ut 16 moskeer i Paris-regionen, og 60 moskeer i resten av landet, som alle skal kontrolleres verdimessig.
18 av moskeene skal granskes «umiddelbart» etter anmodning fra Darmanin. Tre av disse moskeene ligger i det tapte territoriet Seine-Saint-Denis ved Paris. En av disse har ignorert pålegg fra kommunens ordfører om å stenge ned, en annen ble offisielt stengt i 2019 med har fortsatt å organisere bønn, mens den tredje har fått et negativt søkelys på seg av en sikkerhetskommisjon uten at dette så langt har ført til nedstengning.
I neste uke skal Ministerrådet behandle lovforslaget «styrking av republikanske prinsipper» som tar sikte på å bekjempe «separatisme» og radikal islamisme.
Republikken skal også sette søkelyset på sosiale medier der ekstremister sprer sine ideer. Fokuset rettes også mot utenlandsk finansiering av moskeer og islamske bevegelser, samt landets koranskoler. Det er selve grobunnen, næringsgrunnlaget, for ekstremisme og i ytterste konsekvens terror, som Macron og Darmanin går til felts mot.
Et nådeløst ultimatium
Sent i november viste Macron en sjelden politisk muskelstyrke. Han ga landets muslimske ledere et ultimatium som svir: Enten avviser de politisk islam, eller kroken settes på moskeenes dører. Dette betyr at Det muslimske brorskapet og salafister må pakke sammen eller gå under jorden. Dette skjedde 18. november. Macron ga de muslimske lederne 15 dager på å komme tilbake til ham med en skriftlig deklarasjon om at islam er en religion og ikke en politisk bevegelse, og der de aksepterer Frankrikes sekulære verdier (fristen gikk dermed ut i går). I vår tolkning betyr dette eksempelvis at Macron også må ta fra moskeene vigselsrett, for islamske ekteskapskontrakter bryter tvert med sekulariteten: Eksempelvis kan muslimske kvinner kun gifte seg med muslimske menn, i henhold til islam, og kvinner får delegert minimalt med skilsmisserettigheter.
9. desember skal Macron og Darmanins forslag til kamp mot politisk islam diskuteres i kabinettet.
Allerede de første dagene etter det uhyggelige Paty-drapet, raidet fransk politi rundt 50 muslimske organisasjoner/moskeer. I 2018 ble det anslått at Frankrike huser rundt 2.600 moskeer.
Fire dager etter Paty-drapet ble den første moskeen stengt, en moské som ligger i Paris-forstaden Pantin, med 1.500 medlemmer.
Det blir uhyre spennende – eller nervepirrende – å følge Frankrikes erklærte kamp mot politisk islam den kommende tiden. For hvis Frankrike handler så det monner, vil andre land følge etter – som eksempelvis Norge? For vi har de samme farlige ideene i moskeer og miljø her. Ikke tro noe annet, for politisk islam har de samme uttrykkene og ideene Europa og verden over.
Hoveduillustrasjon: HRS