Så skulle en altså på lillejulaften 2020 sitte å skrive om det jeg forakter mest – nemlig «hat».
Over tid har HRS generelt, men Hege Storhaug spesielt, blitt tillagt de mest djevelske tolkninger en kan tenke seg.
Selv fra Stortingets talerstol fastslår politikere fra Arbeiderpartiet de mest absurde påstander om vårt arbeid, med mål fremstille HRS som en organisasjon som sprer hat – eller «hatbloggen», som er den nye varianten. Problemet deres at for å få det til, må de lyve – vel vitende om at mainstream media (MSM) vil hjelpe dem i denne kampen.
Hatskaperne
For eksempel skal HRS (eller Hege Storhaug) ha oppfordret til snikfotografering av tilfeldige muslimer – det er en tolkning uten realiteter. Vi (eller Storhaug, mens det i realiteten er undertegnedes tekst) skal ha sammenlignet mennesker med kakerlakker – det er løgn. Vi (eller Storhaug) skal ha kritisert kokke-Amy for å bruke hijab, slik at hun mottok så mye hets at hun gråt. Sannheten er at vi kritiserer NRK for å promotere hijab, mens samme NRK ikke vil ta debatten om dette politiske symbolet, så da gjør de Amy til et offer. Vi (eller Storhaug, mens det i realiteten er Julie Dahles tekst) skal bruke tid på statistikk på PornHub – der konteksten selvsagt er vekk. Vi (eller Storhaug, realiteten er undertegnede) skal løgnaktig ha påstått at muslimer ikke bruker håndsprit – hvilket faktisk er en realitet for et ukjent antall, derfor finnes det da også alternativer uten sprit på markedet.
Dette er bare et lite knippe, men det er ikke vanskelig å forstå sammenhengen: Ikke si noe som (ikke-vestlige) innvandrere generelt og muslimer spesielt kan oppfatte som sårende, og ikke uvanlig er det noen som er krenket på andres vegne. Men siden de samme ikke vil ha denne debatten, så er det bare å fyre løs på HRS. Hva tror dere blir resultatet av det?
Jo, det skaper et enormt hat, ikke bare mot HRS og i særdeleshet Storhaug, siden MSM ikke har noen betenkeligheter med å koble henne til sine villedende tolkninger, men det bidrar også til at «hat» blir legitimert i samfunnet.
Så var det denne statsstøtten da, som får mange opp i det røde feltet. Siden FrP åpent støtter oss, er det jo rene julaften for venstresiden, om det så er i politikken eller MSM.
Men det både MSM og politikere bør merke seg, er at stadig flere reiser seg opp mot denne utviklingen. Konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen blir mer og mer synlig, og flere ser og skjønner sammenhengen. De samme registrerer også at det HRS over tiår har advart mot, blir en realitet – og dermed øker tilliten til vårt arbeid. Det får selvsagt de som misliker oss, til å «hate» oss enda dypere.
Etterlysning: saklig debatt
En av de som imponerende nok har gått inn i denne debatten, er Høyres Simen Sandelien. Det skal en god porsjon mot til, ikke fordi motstanden er så stor, men fordi den er så, ja, hatefull. Sandelien skriver på Facebook:
Det som forundrer meg, er at reaksjonen (mot HRS, red.) skal være en slik intens moralsk forargelse. Folk rasler med sablene, og en haug posører proklamerer at denne typen informasjonsmiljøer må vi for all del ikke støtte økonomisk over statsbudsjettet.
Hvorfor kan man ikke heller bare ta debatten? Hvorfor kan man ikke bare forklare med innestemme at den eller den formuleringen treffer dårlig eller at den hypotesen ikke lar seg dokumentere? Det er jo slik en fri og opplyst debatt er ment å skulle fungere. Hvorfor tar man seg istedenfor friheten til å konkludere med at menneskene bak HRS er ondskapsfulle? Er det ingen andre som ser hvilken enorm logisk brist som ligger i den reaksjonen?
Det burde vekke oppsikt at man må etterlyse dokumentasjon fra de som kritiserer oss sterkest, mens vi nettopp blir (feilaktig) kritisert for å mangle dokumentasjon i våre tekster. For er det noe vi virkelig prøver på, så er det å dokumentere våre analyser. Det er jo ikke alltid like lett, særlig hvis problemstillingene er ukjente. Da vi f.eks. tilbake i 2004 prøvde å dokumentere at barn og unge ble sendt til foreldrenes hjemland for lengre opphold, møtte vi enorm motbør. Vi løy, overdrev, osv. For å gjøre en lang historie kort: Det endte blant annet opp med at tilgjengelig statistikk ble gjort utilgjengelig. For dette skulle ikke frem i lyset. I dag roser NRK seg med at de «avslørte» denne praksisen (i fjor eller når det nå var). Eksemplene på at MSM dilter etter oss er det mange av, fellesnevneren er at de ikke viser til vårt arbeid. Men vi får jo bare være glade for at de faktisk tar tak i noen av de alvorlige problemstillingene.
Det de imidlertid aldri tar tak i er alle de innvandringsliberale organisasjonene. De har åpenbart de «riktige innstillingene» til de «riktige sakene». Sandelien skriver videre:
Til sammenligning kommer det mye mer virkelighetsfjerne påstander om innvandring fra miljøer på motsatt politisk banehalvdel. Påstander som forsøker å dekke over problemer. Dårlig begrunnede forklaringsmodeller på problemer som fratar innvandrermiljøer og individer et egenansvar og istedenfor legger ansvar i fanget på staten eller majoritetsbefolkningen.
Men disse påstandene skal man vokte seg vel for å utfordre. Da er moralpolitiet på banen med en gang. Derfor blir heller ikke disse påstandene utfordret, men spredd ukritisk i hovedstrømsmediene.
Spørsmålet er hvor presist virkelighetsbilde den offentlige debatten blir sittende igjen med når prisen er så høy for å svartmale og motstanden er så fraværende mot bortforklaringer. Uten et presist virkelighetsbilde er det også helt utenkelig at vi vil klare å utvikle de beste politiske svarene på problemene.
Så da gjenstår det vel bare å ønske dere alle en riktig god – og fredfylt – jul.