Danmarks Statistik (DST) utgir årlig en rapport, Invandrere i Danmark, der de samler opplysninger om innvandrerne og etterkommernes forhold og deltakelse på forskjellige samfunnsområder for å gi et statistisk bilde av deres stilling i samfunnet. Dette gjør DST ut fra erkjennelsen om at innvandring og integrering har stor samfunnsmessig interesse, en erkjennelse som Norge, inkludert Statistisk sentralbyrå, ikke har tatt innover seg.
Her skal vi se litt nærmere på de danske funn når det gjelder fertilitet.
Samlet fertilitet, eller fruktbarhet, angir hvor mange levendefødte barn som 1.000 kvinner vil føde i løpet av den fertile perioden (15-49 år). I årene 2015-2019 var den gjennomsnittlige fertiliteten samlet på 1.736 i Danmark. Det tilsvarer at en kvinne i Danmark i gjennomsnitt får 1,736 barn i løpet av sitt liv, basert på fertilitetsmønsteret for disse fem årene.
Men forskjellene er betydelige – ikke minst mellom innvandrergrupper. Se også tabell under.
Ikke-vestlige
Faktisk er det slik at innvandrere samlet har en lavere fertilitet enn danskene (som igjen sier noe om hvor viktig det er å bryte ned tallene med høyest mulig presisjon). For innvandrere i Danmark er den samlede fertilitet 1.681, mens danskene ligger på 1.764. Men forskjellen er stor for ikke-vestlige og vestlige innvandrere. Vestlige innvandrere har samlet fertilitet på 1.415, mens ikke-vestlige samlet ligger på 1.978.
DST har også sett nærmere på fertilitetsraten til kvinner fra de ti landene som fødte flest barn i Danmark i perioden 2015-2019. Den høyeste samlede fertiliteten har kvinner med syrisk opprinnelse, med 3.832. For de som fødte flest barn i denne perioden, ligger kvinner fra Ukraina lavest med 1.736, altså det samme som samlet gjennomsnittlig fertilitet for alle kvinner i Danmark.
Videre er det sett på aldersrelaterte fertilitetskvotienter (15-19 år, 20-24 år, 25-29 år osv.) som viser gjennomsnittet for hvert enkelt alderstrinn (f.eks. 20, 21, 22 år osv.) innenfor angitte aldersgruppe. Gjennomsnittet for danske kvinner i aldersgruppen 20-24 år ligger på 25,6. Det betyr at 1.000 kvinner (som lever alle disse fem årene fra 20 til og med 24 år) i gjennomsnitt får 128 levendefødte barn (regnestykket er 25,6 gange med fem, siden det er fem år i aldersgruppen).
Så ser det helt annerledes ut for ikke-vestlige innvandrerkvinner i samme aldersgruppe (20-24 år) for de aktuelle landene. I perioden 2015-2019 fikk de i gjennomsnitt 64,5 levendefødte barn på hvert av alderstrinnene, i gjennomsnitt 322,5 levendefødte barn. Blant 20-24-åringene har ikke-vestlige innvandrere en fertilitet som er 2,5 ganger høyere enn for danskene.
Forskjellene er imidlertid betydelig mellom de ulike ikke-vestlige landene. For 20-24-åringene skiller Syria seg betraktelig ut. Gjennomsnittet for syrerne i denne aldersgruppen er 223,8. Det betyr at 1.000 syriske kvinner i denne aldersgruppen i gjennomsnitt får 1.119 levendefødte barn.
Befolkningen skiftes ut
Tabellen under gir også en innblikk hvor ulikt fertilitetsmønsteret er. For eksempel kan vi se at kvinner fra Tyskland kommer «sent» i gang, mens syriske kvinner starter svært tidlig. Vi ser i tillegg at somaliske kvinner har høy fertilitetsrate også i aldersgruppen 40-44 år og tildels også i 45-49 år. Den høyeste samlede fertilitet har syrere, etterfulgt av pakistanere og somaliere. Ved inngangen til 2020 var syrere den største innvandringsgruppen fra ikke-vestlige land i Danmark, med 35.536 personer.
Vi kan jo også nevne at for etterkommerne (2. generasjon kvinner) er den samlede fertilitet 1.848 (ikke med i tabellen), altså høyere enn for innvandrerne. Forklaringen på det er at etterkommerne først og fremst har ikke-vestlig opphav.
Med andre ord er danskene, som oss, på god vei til å skifte ut befolkningen.