Det som skjer må være helt enestående historisk sett. Folk tar seg til våre land og agiterer helt åpent mot alt våre samfunn er bygget på. Agiterer mot alle våre verdier. Mot alt vi er som nasjon.
Eksemplet fra Sverige, der en imam i en kjellermoské sprer koranvers om jøder som aper og griser, er ikke oppsiktsvekkende. Det er gammelt nytt. For dette har vi sett utallelige ganger gjennom årene i ulike versjoner, særlig når skjulte kamera slås på og moskeer entres.
En oppklarende hendelse
Jeg husker det som om det var i går. Fakeba Jagana for 20 år siden. Imam fra Gambia i Islamic Solidarity Society (ISS). Solidaritet, altså. Vel, da han fikk skjult kamera i ansiktet og med spørsmål om «omskjæring» av jenter, var han lynende klar. Solidariteten var med islam, menn og en grotesk tradisjon, kjønnslemlestelse. Jagana mente at det aller beste var å kjønnslemleste jentene når de er spedbarn. Og han klarte å røpe at han hadde mer enn én kone.
Dette, og mer til fra annet imamhold, ble kringkastet i TV2 og skapte politisk oppstandelse. Men fikk avsløringen realpolitiske konsekvenser for imamene som ga sin støtte til den lovforbudte praksisen kjønnslemlestelse? Nei. Eksempelvis ISS og Jagana fortsatte å få stalig støtte som ethvert annet trossamfunn i Norge. Hans uttalelser i tråd med hans dyptgripende personlige holdninger, fikk ingen konsekvenser personlig for ham. Spørsmålet som melder seg er: Hva i all verden skal til for at politisk ledelse griper fatt i slike figurer og fratar dem alle rettigheter som borgere her i Norge? Hva skal til for at et trossamfunn i det minste mister offentlig økonomisk støtte?
Fakeba Jagana er et svært talende eksempel. Imamen fra turistlandet Gambia, der han selvsagt utmerket godt kan leve. Det er jo også der han lever mentalt – fullt og helt. Hvordan kunne Norge finne på å fø på en slik figur? Hvor var politisk lederskap den gang i 2000? Det ble endog ingen offentlig debatt om han burde utvises eller ei.
Agiterer også mot mer tolerante imamer
Det er det samme spørsmålet vi i dag kan stille til svenske politikere: Imamen Basem Mahmoud i en kjellermoské, al-Sahaba-moskeen, i den utarmede bydelen Rosengård i Malmø, er en notorisk motborger som sprer avsky ikke minst mot jøder, og også mot imamer som fremstår vennlige overfor vertslandets verdier.
– Gjennom alle tider er det de samme begregelige skurkene som står i veien for de rettroende. Alle vet at vestlige land styres av jøder. Jødene er deres herskere. Jødene er avkommene til griser og aper. De er fiendtlige mot muslimer, men de kommer til å stå hjelpeløse overfor islam.
Denne imamen har også nylig uttalt seg slik om drapet på den franske læreren Samuel Paty:
– En person som elsker religionen sin og som blir sint og slakter læreren med kniv i rennesteinen, ettersom læreren er uren og rennesteinen er den eneste plassen han fortjener. Det er en enkel likning. En fra deres side syndet ved å forulempe profeten, og en fra vår side syndet og drepte læreren som forulempet profeten.
Imam Mahmoud har også gått ut mot andre imamer som har ønsket dialog med jødiske rabbiner. Han sier at «de lyger for å behage vantro og tjene penger».
Europas viktigste konvensjon?
Denne imamen har operert i Malmø i godt over 20 år. Kjellermoskeen hans har få medlemmer, et sted mellom 50 og 100. Det er lite informasjon å finne om han på nettsøk.
Hvilke argument har svenske myndigheter for ikke å sende han tilbake dit han kom fra? Både Frankrike og Østerrike utviser imamer som de mener utgjør en trussel mot samfunnets bærende verdier.
Skal Europa klare å reise seg og ta slike personer head on, er Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, 2. ledd, gull verdt, som handler om retten til respekt for privatliv og familieliv. Denne konvensjonen gir Europa fulle rettigheter til å beskytte kontinentes verdier, frihet og stabilitet.
Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv,
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Det var ikke minst denne konvensjonen som ble løftet frem da dansk rett nylig utviste en 22 år gammel somalier til tross for at han er født i Danmark.
Domstolen mente samfunnet trenger beskyttelse mot tiltalte 22-åring med røtter i Somalia. Utvisning er «nødvendig» av «hensyn til den offentlige trygghet og for å forebygge uro eller forbrytelse». En utvisning av tiltalte for bestandig vil på den bakgrunn ikke innebære en krenkelse av hans rett til privat- og familieliv i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, og utvisning med innreiseforbud for bestandig vil derfor ikke være i strid med Danmarks internasjonale forpliktelser».
Hovedillustrasjon: Skjermdump fra YouTube.