Nylig opplevde en konduktør å bli hengt ut i sosiale medier fordi han var «frekk nok» til å forlange at en ungdomsgjeng betalte billett for togturen. Ei av jentene i gjengen, som hadde låst seg inne på do, kalte konduktøren for «pedo». I tillegg måtte han tåle å få slengt andre ukvemsord etter seg, som «rasist», og beskyldninger om at han hadde vært voldelig.
Video som «bevis»
Ei av jentene hevder at konduktøren tok kvelertak på henne, mens en annen hevder hun ble slått.
Seansen ble filmet av flere, der en av de involverte jentene publiserte den på sin TikTok-kanal, hvor igjen instagram-brukeren Rasisme i Norge (rasisme_i_norge), drevet av Jamal Sheik, videreformidlet en klippet versjon av videoen. Sheik henvender seg direkte til Vy-gruppen og fastslår at konduktøren tar kvelertak på «en ung mørkhudet jente, og dere kan tydelig høre en gråtkvalt stemme … Vi kommer til å sende dere en usladdet versjon av dette, hvor det fulle klippet er enda noe lenger.»
Nettavisens Espen Teigen fulgte imidlertid opp saken og kunne avsløre at den publiserte videoversjonen ikke fortalte sannheten. Teigen gikk gjennom nye opptak fra vitner og fikk dermed et bedre innblikk i hva som hadde skjedd. Lite tyder på annet enn at det som fremstår som en beruset gjeng, seks jenter og to gutter, ei på 14 og resten i 16-17-årsalderen, laget et helvete for konduktøren, som for øvrig tilkalte politiet, fordi de unge ikke hadde penger eller ikke ville betale billett.
En anonym bussjåfør har i et leserinnlegg i Nettavisen gitt sin fulle støtte til konduktøren:
«Jeg er selv bussjåfør og har stadig passasjerer som ikke vil gjøre opp for seg, og bruker ‘tom for strøm på mobilen’ som unnskyldning. Det er påfallende at hovedandelen av tilfellene er ungdom med innvandrerbakgrunn. Rasistkortet er oppe før du rekker å si noe, selv om det er de som ikke har billett.»
Bussjåføren forteller videre at disse ungdommene provoserer for å forsøke å få motparten ut av fatning, og da er mobilen uten strøm plutselig fullt ut operativ.
Fornedringsvideoer
I Sverige har det over tid vært delt ulike videoer på ulike plattformer, der mange er fornedring av unge blonde gutter, ja, endog av politiet. I Norge ser vi – så langt – ikke altfor mye av dette, selv om det er mer enn nok som det er.
Stavanger Aftenblad (SA) har over tid fulgt opp en rekke hendelser i deres område. For eksempel ble en 14 år gammel gutt utsatt for grov vold, hvor han blant annet ble tvunget til å kysse voldsutøverens sko. Volden ble filmet og delt på sosiale medier. Dette skjedde våren 2018. I september i fjor meldte politiet at åtte ungdommer i distriktet var blitt ranet av andre ungdommer det siste halve året. Måneden etter ble fem jenter i ungdomsskolealder siktet for kroppskrenkelse etter at en 6 år gammel gutt skal ha blitt trakassert på vei hjem fra skolen i Stavanger. Samme måned ble ei 13 år gammel jente overfalt av en jentegjeng på Byterminalen i Stavanger. Hendelsen ble filmet og delt i sosiale medier.
I mai i år ble en 15 år gammel gutt banket bevisstløs på Vaulen badeplass i Stavanger, der to gutter (som var 17 år da det skjedde) i desember ble dømt for volden.
Ungdommen
I forrige uke skjedde det igjen. På vei hjem fra skolen i Sandnes oppsto en slåsskamp hvor fire gutter var involvert. En av dem havnet på Stavanger Universitetssykehus (SUS). Hendelsen ble filmet og delt i sosiale medier. Politiet mistenker tre gutter i saken.
– Slåsskamper har blitt en del av ungdommenes repertoar for å løse konflikter. Derfor har vi voksne en utrolig viktig jobb å gjøre for å lære dem at dette er helt feil, sier Randi Nerheim til SA (abonnement).
Nerheim er leder av ungdomsteamet i Sandnes, som blant annet jobber med å forebygge vold, rus og kriminalitet blant barn og unge. Hun understreker alvoret i voldssakene, ikke minst ved at andre unge ser på uten å varsle voksne, og hun ber voksne følge opp:
– Snakk med ungdommene om hvorfor slike ting skjer. Er det gruppepress? Er det spenningen? Hva må mitt barn vite for å forstå at vi ikke løser ting med vold?
Nerheim forstår at det er lett å bli skremt, men ber voksne «om å puste med magen».
– Vi ser ofte at noen voksne er kjapt ute med å dømme i sosiale medier når slike ting skjer. Det påvirker bare saken negativt. Vi er ikke gode rollemodeller når vi slenger stygge kommentarer i sosiale medier. Det er ikke slik vi løser konflikter, sier Nerheim.
Nå har ikke SA sett det som sin oppgave å fortelle så mye om hvem disse ungdommene er, men sannsynligheten er stor for at mange av de involverte i kriminaliteten og voldshendelsene har innvandrerbakgrunn. Tror så SA eller ungdomsteam-lederen at det ikke har noen betydning?
Eller skal ungdommen generelt stå til ansvar? Hvis foreldrene selv bruker vold i sin oppdragelse, som er et kjent fenomen spesielt i ikke-vestlige kulturer, hvordan kan en da forvente at de samme foreldrene forteller sine barn at vi ikke løser konflikter med vold?
Forskjellsbehandling
Siden rasismespøkelset henger tyngre og tyngre over oss som samfunn, så gjør vi disse ungdommene en bjørnetjeneste ved ikke å ta solid tak i utviklingen. Da kommer det bare til å gå én vei, og det er den veien vi må unngå. I Sverige kunne vi i går lese at flere og flere – og yngre og yngre – barn, helt ned i 10 år, rekrutteres til kriminalitet.
Som en anonym sier i et leserinnlegg på rights.no:
«De føler et raseri overfor den klemma de står i. Men å rase ut mot autoritære, voldelige foreldre og familieklaner kan de ikke. Da blir i stedet systemet og nordmenn, ikke minst unge, objekt for raseriet. Det å være løpegutt for den lokale albanske mafialeder, kan bli ‘karrieren’. Lederen i den organiserte kriminelle gjengen blir forbildet. Det er via ham de raskt kan få tak i en svart BMW.»
Så det er ikke bare foreldrene som må «puste med magen», det må hjelpeapparatet også gjøre – og fokusere på det vesentlige.
Men det ser svart ut, for denne forskjellsbehandlingen er nådd langt inn i rettsvesenet. To 16-åringer som ble tatt for et ran i fjor sommer i Stavanger ble frikjent av tingretten, til tross for at de erkjent de faktiske forhold. Rogaland statsadvokatembete reagerte på avgjørelsen og anket dommen til lagmannsretten. Der ble guttene dømt og følgende ble påpekt « (…) ran er en alvorlig straffbar handling som av allmennpreventive grunner normalt kvalifiserer for ubetinget fengsel av ikke ubetydelig lengde. Dette gjelder selv om ransutbyttet var begrenset. Ran i ungdomsmiljø er egnet til å skape utrygghet for barn og unge».
I tillegg kan det virke som det er lettere for ikke-vestlige voldsmenn å bli dømt strafferettslig utilregnelig. Og i går kunne vi lese hos NRK om et foreldrepar som mishandlet sønnen grovt, men som slipper fengselsstraff. Både fordi gutten selv ikke ønsker det (sic!) og fordi det er to alvorlige funksjonshemmede barn i familien. På toppen av det hele pågår det en omsorgsovertakelse-sak for alle barna i denne familien, som enda ikke avgjort. Denne dommen er mildt sagt oppsiktsvekkende, og HRS skal prøve å følge den opp.