Aftenpostens kommentarfelt ikke akkurat gullstandarden

Onsdag publiserte Aftenposten HRS’ tilsvar til Aps udokumenterte anklager i Aftenposten om at HRS står for høyreekstremisme og konspirasjonsteorier. Hatet syder i kommentarfeltet under Aftenpostens Facebookpublisering på tilsvaret HRS ga byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og byråd Rina Mariann Hansen (Ap). Mens HRS’ kommentarfelt jevnlig omtales som både «rasistisk» og «hatefullt», uten at det heller dokumenteres, står Aftenpostens kommentarfelt som eksempel på rent hatprat. I Aftenpostens kundeportal kan man lese følgende om hvordan avisen jobber med å moderere kommentarfeltene sine.

Hvorfor modererer vi kommentarer?

Aftenposten er en redigert avis. Alle saker, alle bilder vurderes før publisering, slik at avisen skal holde et høyest mulig nivå og gi mest mulig verdi for våre lesere. I kommentarfeltene er det på samme måte, med ett unntak: Kommentarene godkjennes etter at de er publisert, ikke før, slik tilfellet er med nyhetssaker som lages av våre journalister. Ved å lese gjennom alle leserkommentarer, håper vi at debattnivået skal bli best mulig, slik at flest mulig har lyst til å bidra med sin kunnskap og perspektiver i våre kommentarfelter. Vi modererer for å kunne fjerne det som måtte være av personangrep, sjikane, æreskrenkelser, usaklige innlegg eller også innlegg som er skrevet uten fullt navn. Vi får en del spørsmål om vi modererer etter hvor vi selv eller avisen står politisk. Det gjør vi ikke, politisk ståsted er irrelevant når vi modererer.

Hvordan modererer vi?

Vi sletter skjellsord, sjikane av andre og grove angrep på personer eller enkeltgrupper. I spesielle tilfeller modererer vi ekstra strengt. Det kan være i artikler der kilder er i en svært sårbar situasjon, eller der utsatte personer selv deltar i debattene. Da er vi også ekstra nøye med at debattantene holder seg til det temaet som tas opp i artikkelen for å sikre en relevant debatt.

«Personangrep, sjikane og æreskrenkelser» fjernes i følge avisen, som i tillegg skriver at de modererer ekstra strengt i tilfeller der eksempelvis kilder er i en sårbar situasjon. At HRS-ansatte må leve på sperret adresse grunnet trusler og fare for angrep, er ikke å forvente at Aftenposten anser som «særlig sårbart». Likevel må det forventes at en stor avis evner å etterleve sine egne regler om å moderere direkte personangrep, sjikane og ærekrenkelser. Men de mener kanskje at kommentarer på egen Facebookside faller utenfor redaktøransvaret?En rask kikk på kommentarfeltet under HRS’ innlegg i Aftenposten på Facebook viser at hatefulle kommentarer får stå. Flere av kommentarene hadde ligget i kommentarfeltet i timesvis da HRS leste dem. Vi kan gi noen eksempler på hva vi møtes med for å stå opp for frihetsverdier i Norge i dag.

At Aftenposten ikke modererer påstanden om «høyreekstreme konspirasjonsteorier», er ikke nytt for oss. Det er derfor vi gang på gang må gi tilsvar når avisen publiserer slike udokumenterte påstander. At avisen lar kommentatorer kalle oss «rævhål», synes vi derimot er over grensen for det Aftenposten hevder er det modererte nivået som gjør at «debattnivået skal bli best mulig».

I Aftenpostens kommentarfelt er det åpenbart også helt greit å framsette ganske hårreisende påstander – igjen uten dokumentasjon – om at folk må leve med voldsalarm på grunn av hva HRS har skrevet, og en totalt ukorrekt gjengivelse av et arbeid mot hat og undertrykking i moskémiljøene. Lavmålet er å påstå at Hege Storhaug vil avskaffe ytrings- og religionsfriheten. HRS arbeider kontinuerlig med å opprettholde frihetsrettighetene som stadig er under angrep.

Dypt forstyrrede enkeltmennesker finnes. Det finnes terrorhandlinger. HRS jobber aktivt for å belyse og motvirke radikalisering. At enkelte politiske sentimenter er sammenfallende med terroristers valgte ståsted, kan ikke HRS lastes for. HRS står verken for hat eller rasisme – primært jobber vi med empiri, statistikk, tall og analyser. Vi har verken terrortilhørighet eller ansvar for terror. At Aftenposten ikke modererer påstander om at HRS er «Vanilje-ISIS», er om ikke annet en interessant observasjon.

«Rasehaterne» og «svinet Hege Storhaug» er heller ikke gjenstand for moderering i Aftenpostens kommentarfelt. Det skal godt gjøres å finne et mer passende eksempel på «direkte personangrep, sjikane og ærekrenkelse», som avisen påstår de er nøye med å moderere.

Igjen: helt hårreisende påstander om oppfordring til terrorvirksomhet. Aftenposten lar reelle hatytringer stå. Det er påfallende at en avis som er opptatt av å moderere for å holde debattene på et konstruktivt nivå ikke modererer når hatytringer rammer en tenketank avisen på lederplass har hevdet at «ikke gjør noe støtteverdig». Er dette det gode hatet eller er det ren og skjær slapphet? Synes Aftenposten at det er greit at navngitte personer eller organisasjoner omtales som rasistiske, terrorvennlige svin? Det må jo være betimelig å stille spørsmålet.Og nei, vi opplever oss ikke krenket, vi tenkte bare at det kunne være greit å minne Aftenposten om at saklige debatter krever noe fra dem også.

Saksopplysning: Etter at denne saken ble forfattet, er bare kommentarfeltet blitt enda verre.

Velkommen til debatten. Når du kommenterer aksepterer du våre debattregler. Vi forventer en seriøs debatt uten personangrep. HRS forbeholder seg retten til moderering og til å fjerne upassende kommentarer. Alle innlegg forhåndsmodereres, så det kan ta noe tid før de vises på siden. Dersom du lurer på hvorfor en kommentar uteblir helt kan du henvende deg til [email protected].