Tidlig i januar i fjor gikk FrP ut av Regjeringen Solberg. Gammelmediene hadde i lengre tid logret for advokat Nils Christian Nordhus, som ville hente en IS-kvinne og hennes påståtte dødssyke sønn (5) til Norge. Det ble således et prosjekt for gammelmediene (MSM) å få kvinnen og hennes to barn «hjem». For det var dette det var: Et politisk prosjekt iscenesatt av en advokat og MSM.
Og de fikk sin politiske vilje. Trykket fra grasrota i FrP ble så voldsomt at Siv Jensen – antakelig motvillig – forlot skuta da de tre andre regjeringspartene vedtok at kvinnen og barna skulle hentes.
Så viste det seg at ingen kunne si noe som helst om denne påståtte syke gutten. Statsministeren inkludert visste plutselig ikke noe som helst om hans helsetilstand. Saken gikk fra dødssyk før ankomst Norge til angivelig syk etter ankomst. Toppen av kransekaka tok statsråd Jan Tore Sanner i en historisk show time i Debatten på NRK. Løgnene og bortforklaringene stod i kø, kunne vi fortelle:
Verre babbel, løgn og hykleri skal man lete lenge etter. Seansen med statsråden er ikke bare pinlig og nedslående, den avkler et hykleri av en annen verden. Sanner kan ikke svare på noe som helst. Alt peker i retning av at valget Regjeringen tok om å hente denne kvinnen hjem ikke tåler dagens lys – eller studiolys på Marienlyst.
Folket fikk aldri svaret: Var virkelig den lille gutten livstruende syk? Eller vi fikk svaret: Han var ikke det, for da hadde hele nasjonen fått klar beskjed om helsetilstanden fra øverste hold.
Regjeringen Solberg slapp å stå til ansvar, for mediene – som hadde tatt grundig feil – lot saken behendig gli bort i stillhet. Et mer lysende eksempel på norske mediers politisk motiverte innsats i 2020, mener vi knapt finnes.
Vi skal knele
Woke-kulturen slo fullt inn i året som gikk. Et desidert høydepunkt var da statsråd Abid Raja ville ha alle fotballspillere til å knele på serieåpningen. Raja understreket at han siktet særlig på hvite fotballspillere:
I dag sier kulturminister Abid Raja (V) til NTB at han vil at særlig hvite fotballspillere skal knele i morgen når Eliteserien åpner. Raja håper at det ikke bare er «spillere med visse pigmenter i huden» som vil knele, men også «norske spillere». Han rasedeler, altså.
Artikkelen hos oss gikk til topps i sosiale medier med 28.000 reaksjoner. Woke og BLM seilte opp som en revitalisering av sovjetkommunismen og Maos kulturrevolusjon. Tungvekteren Janne Haaland Matlary, som er professor i statsvitenskap på feltet internasjonal politikk og professor i strategi ved Forsvarets Stabsskole, kalte bevegelsen bak veltingen av statuer av vestlige menn for «de totalitære barbarerne».
Ødeleggelser av sentrale statuer og minnesmerker, og forsøk på å omskrive pensum, er nettopp forsøk på politisk misbruk, mener Haaland Matlary:
Kvinnekvoter av pensumforfattere som politisk virkemiddel, «dekolonisering» av Vestens historie, forelesningsnekt for professorer som studentene ikke liker, og riving av Cecil Rhodes-statuen på Oriel College i Oxford – dette er et kulturbarbari som har sitt sidestykke i sovjetkommunismen og Maos kulturrevolusjon. Dette er intoleranse med makt bak – og det i det liberale demokrati.
Jan Tore Sanner overtok finansministerposten etter Siv Jensens avgang. Sanner snublet katastrofalt omtrent i første sving: Sanner pekte på dem som har bygget Norge som et voksende økonomisk problem. Han nevnte ikke de ekstreme kostnadene ved ikke-vestlig innvandring. Dertil påstod han – også feilaktig – at det blir færre i yrkesaktiv alder i Norge. Folk ble rasende – med rette – ikke minst i takknemlighet overfor nettopp de eldre som la forholdene til rette for velferds-Norge. Vi antar Sanner aldri våger ta slike formuleringer i sin munn igjen. Artikkelen til Rita Karlsen, «Finansministeren legger skylden på de eldre for dårligere tider», og hans unnfallenhet ved ikke å nevne den ekstremt kostnadskrevende innvandringen fra OIC-land, ble nemlig den mest delte og omtalte artikkelen i Norge første helgen i februar 2020.
Et formidabelt gjennombrudd
HRS – og Norge – opplevde et historisk politisk gjennomslag i oktober i fjor.
22. 10. 2020. Denne datoen skriver seg inn i norsk historie:
Nå kan ikke foreldre lenger gjemme seg bak påstander om at datteren ble lemlestet mot deres egen vilje, eller at det skjedde bak ryggen på dem under et opphold i hjemlandet. Dette har nemlig ridd det norske rettsvesenet i to tiår nå: Det avdekkes at jenter født i Norge er blitt lemlestet, men så bortforklarer foreldrene dette med løgn og fanteri. Og dermed står påtalemakten kneblet tilbake.
Fra og med 2021 har Norge som eneste land i verden innført en avvergelsesplikt pålagt nærmeste familie ved kjønnslemlestelse. Som vi også kunne fortelle i fjor: Somaliere er blant de beste kundene ved en ulovlig klinikk i Nairobi der jenter lemlestes. Den nye loven er med andre ord høyaktuell og sterkt etterlengtet.
Samme avvergelsesplikt ble vedtatt av Stortingets justiskomité ved tvangsekteskap av personer under 18 år. Likelydende plikt ble vedtatt ved seksuelle og voldelige overgrep mot barn generelt. Fra nå av plikter en mor, en far, en besteforelder etc. å hindre at slike overgrep skjer. Ikke nok med det. Regjeringen Solberg ble av Stortinget også instruert til å innføre et forbud mot søskenbarnekteskap. Også shariaekteskap som involverer midreårige, typisk jenter, ble satt på den kriminelle listen. Alt dette var et svært gledelig gjennombrudd for HRS etter så mange års kamp for de mest sårbare blant oss: ikke-vestlige jenter og ungdom i landet vårt.
På den tragiske listen over fjorårets politiske grep, står Regjeringen Solbergs handlingsplan mot angivelig muslimhat. Budskapet fra Regjeringen er ikke til å misforstår: Hvis nordmenn slutter å diskriminere og hate muslimske barn og voksne får vi til integreringen. Man undres: Tror politisk ledelse selv på denne fortellingen? Barne- og familieminister Kjell Ingold Ropstad (Krf) tok virkelig kaka på pressekonferansen da planen ble lansert: – At vi ikke-muslimer får mer informasjon om islam, vil redusere vår diskriminering av muslimer.
Verden snus opp ned. Jo mer kunnskap man får om organisert islam, dess mer skeptisk bør man nemlig bli. Dessuten; hvordan diskrimineres muslimer? Er det ikke tvert om slik at de eksempelvis kvoteres inn i offentlige stillinger, inkludert i NRK?
Statsminister Solberg fulgte opp slik:
Vi vet at muslimer er særlig utsatt for diskriminering. De møter det på bussen, på skolen, på jobben, og på fotballbanen. Hat og ekstremisme tar livet av mennesker. Trusler og hets gjør det vanskeligere å delta i debatter. Fiendtlighet og negative holdninger til muslimer er et reelt og et økende problem i Norge.
Norge er vel et av de beste landene i verden for muslimer, inkludert salafister og medlemmer av Brorskapet. Muslimer har som alle andre de samme rettighetene og mulighetene uansett hvilket ideologiske manifest de skulle bekjenne seg til. Det er beviselig ingen annen religiøs gruppe som koster staten mer årlig i rene kroner, ref. sysselsettings- og trygdestatistikk. Like fullt er det vi nordmenn på bakken som skal pålegges å være et samfunnsproblem ved at vi skulle inneha et hat mot dem. Det ligger ikke i oss nordmenn å hate. Tvert om forholder det seg heller slik: Vi avskyr undertrykkelse og urett, ikke minst når det rammer de som er særlig sårbare. Nettopp derfor har eksempelvis Norge – etter press fra nordmenn (HRS og noen politikere, ikke minst Per-Willy Amundsen i FrP) – nå fått på plass avvergelsesplikt ved kjønnslemlestelse.
Og nettopp derfor kunne vi også rapportere fra en rettssak at en ektemann av pakistansk herkomst ikke forstod at det er noe som heter voldtekt i ekteskap. Ja, i Pakistan er det slik: ingen hustruer voldtas. I Norge aksepteres verken slike holdninger eller handlinger. Mannen fikk således en svært streng straff. Han ble dømt til 9 års forvaring med en minstetid på 6 år.
Norge aksepterer altså ikke mishandling av muslimske kvinner. Merk det, Ropstad og Solberg.
Statsadvokatens kamp
Det var med både undring og forferdelse at våre lesere kunne notere at statsavdokaten i 2,5 år prøvde å straffeforfølge HRS for publisering av et leserfoto fra utenfor Oslo City, der en angivelig muslimsk kvinne befant seg i ytterkant av fotoet og hadde ingenting med budskapet å gjøre: De nye betongsperrene foran inngangspartiet. Vi hadde i henhold til statsadvokat Ingrid Vormeland Salte brutt åndsverksloven. Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud gikk til slutt inn og overprøvde Salte. Dette var ikke bare en seier oss, men for presse-, informasjon- og ytringsfriheten i Norge. Hvorfor i all verden Salte brukte tid, energi og penger på denne saken, er fremdeles en gåte for oss. Vi kan kun konstatere med lettelse at fornuften seiret til slutt, med støtte fra Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Pressefotografenes Klubb.
Riksadvokaten slo også fast at islamkritikk er gangbart.
Her fremstår Riksadvokaten og Den norske kirke (Dnk) seg som på to ulike planeter. 2020 viste oss igjen en kirke uten magemål i forhold til islam. Kirken er islamofil, det sitter både i veggene og klokketårnene. Men det finnes et unntak blant de ansatte prestene i Dnk: Einar Gelius. Selv fortalte han oss på spørsmål at nei, han kjenner ingen andre prester i Dnk som stiller seg kritisk til islam.
Gelius hater selvsagt heller ikke muslimer. Det som derimot gjør han skeptisk til islam er følgende:
– Når du ser hvordan fremtredende muslimer, også imamer, tolker islam, hvordan de praktiserer islam, det er det som skaper frykt hos oss. Det er klart, jeg møtte ingen terrorister på Vålerenga (der han var prest i mange år, red.), muslimene der levde stille og fredelige liv. Men det er nok mye av det som skjer i moskeene som vi egentlig ikke har full oversikt over. Det er der mye av tankegodset produseres. Og det har vi veldig liten oversikt over. Jeg tror at kanskje det er der vi må begynne. Gå inn og se mer hva er det som egentlig skjer, hva er det som forkynnes i moskeene.
Gelius vil, som HRS, ha en granskning ideologisk av moskeene:
– Jeg tenker at i Norge har vi et vanvittig raust system. Vi gir statsstøtte til alle godkjente trossamfunn. Jeg synes i hvert fall man må undersøke hva disse pengene går til. Man bør vite hva man med offentlige midler støtter, sier Gelius og fortsetter:
– Som det har vært gjort med kirka mange ganger og kristne menigheter. Med en gang man får høre at en menighet er mot homofile eller kvinnelige prester, så stiller man spørsmål ved den offentlige tilskuddet. Med en gang er politikerne der med «vi kan jo ikke støtte noe slikt». Så det er klart at det må være legitimt å gå inn og undersøke hva det er man egentlig støtter. Og hva er det disse ulike moskeene faktisk forkynner? Det vet vi jo ikke. Og det bør vi faktisk undersøke, fastslår Gelius.
Hijaben ble tatt av hodet
NRKs overdekning av id, avslutningen på fastemåneden ramadan, ble virkelig lagt merke til av seerne i fjor. Det tok helt av i NRKs iver etter misjonering for islam. En av dem som reagerte kraftig var Bente Haarstad, frilansjournalist og fotograf. Haarstad var en av over 100 som klaget til Kringskastingsrådet.
Klage på NRK’s diskriminering, hvitvasking, polarisering og misjonering
NRK har i tiår vært samfunnslim, som en statskanal og den viktigste informasjonskanalen for det norske fellesskapet.
Det er det slutt på. Det vi nå ser er en journalistisk kollaps, på noen av de viktigste områdene NRK skal dekke.
Jeg klager herved på at NRK bedriver diskriminering, hvitvasking, polarisering og misjonering. Dette rammer først og fremst landets kristne, men også befolkningen generelt.
Haarstad pekte videre på detet:
Og i 2020 er det altså full rulle med islam. Fra morgen til kveld reklamerer og misjonerer NRK med rosemalende program om denne religionen som i 1400 år har undertrykt og forfulgt kristne og andre annerledes tenkende på det mest intense, med 260 millioner forfulgte kristne i 2020. Mange av dem massakrert av islamister. Pågående tragedier som grenser til folkemord, noe som aldri nevnes av NRK.
NRK’s lansering av hijabbrukere som Iman Meskini, irakiske Faten og somaliske Rawdah Mohamed som «rollemodeller» i Norge var bare vorspiel. Denne uken har det vært full fart med islam; muslimer snakker om islam, spiser islamsk mat, alt er bare islamsk fryd og gammen, frem til palestinske Rima Iraki avrunder det hele med direktesendt islam-show søndag 24. mai. Mens jeg skriver dette er det minst tre ulike, rosemalende saker om islam på NRK.no. Alt dette mens Kristi himmelfartsdag, en av de viktigste dagene i kristenheten, ble totalt avlyst av NRK. Totalt avlyst i likhet med kristen påskefeiring, kristen julefeiring, og sannsynligvis, kristen pinsefeiring kommende uke.
Når har vi sett NRK invitere kristne kjendiser til å snakke om kristendom? Når har vi hørt kristne artister, kristne humorprogram eller sett kristne få lage mat og snakke om kristendommen? Eller en storstilt, festlig direktesending med kristne i alle funksjoner og på alle sider av mikrofonen? Når har vi hørt kristne og kristendommen bli hyllet uten motforestillinger? Når har vi sett kristne bli kvotert inn i NRK’s viktigste jobber, som afghanske Yama Wolasmal og Rima Iraki?
Endog Siv Jensen stilte opp i videohilsen hos NRK da alle partiledere av statskanalen ble bedt om å ønske god id.
Men der NRK virkelig burde vært på ballen, lot de den passere ukommentert. For det burde vakt bred oppsikt at kvinnen som aksjonerte mot frisøren Merete Hodne og fikk henne dømt for diskriminering, den norske konvertitten Malika Bayan, deretter ved navnet Charlotte Faviano, selv viste seg å være tvunget til å bruke hijab. Faviano hadde levd i et mishandlingsforhold og etter å ha flyttet til et krisesenter tok hun av seg hijaben:
Hun hadde gått med hijab fordi det gjorde at hun fikk mer frihet til å gå ut, men følte hele tiden på at hun ikke hadde lyst å gå med den. Hun valgte å ta den av så snart hun fikk muligheten.
Dette stod å lese i lokalavis i Moss, og ingen hovedstrømsmedier plukket opp saken. For de var jo på lag mot Hodne, og for Løgnaslaget som stemplet henne som «nazifrisør» i revy.
Muhammed-dugnaden skal fortsette
16. oktober, 30 km fra Paris, halshugges læreren Samuel Paty på åpen gate og i fullt dagslys. Det var et historisk grotesk drap som rystet en hel verden. Bare timer etter drapet denne fredag ettermiddagen, tipset en leser oss om en observasjon han hadde gjort i Lillestrøm sentrum: En rekke tegninger av Muhammed – Kurt Westergaards ikoniske tegning fra 2005 – var hengt opp i det offentlige rommet.
Denne dugnaden for frihet spredte seg i landet i et raskt tempo. Som barnefaren på Kongsberg, som opplevde å få politiet – hele fire betjenter – på døra, med oppmaning om selv å ta dem ned som en «forsonende handling» overfor muslimer. Den oppfordringen tok han ikke. Han kontaktet heller oss og fortalte om erfaringen med politiet.
– Jeg hegner om ytringsfrihet. Jeg har små barn. Er det noe jeg kan gjøre for å forsvare ytringsfriheten, for det er så få som våger å stå opp, tenkte jeg, sier han til HRS og fortsetter:
– Min konklusjon var at risikoen i befolkningen må spres. Derfor printet jeg ut Muhammed-karikaturer og hengte dem opp – bevisst – på trafikkerte steder i byen. På kjøpesenteret, busslommer, ved kinoen, hvor det er mange som ville se dem. 21.30 samme kveld står fire betjenter fra politiet på døren. Det hele var surrealistisk, sier vedkommende til HRS.
Det var akkurat det det var, og nettopp derfor fikk Kongsberg-mannen en offentlig beklagelse fra Øyvind Aas, regionleder i Sør-Øst politidistrikt. Politiet la seg så flate som det er mulig å gjøre. I Stortinget fulgte Per-Willy Amundsen (FrP) opp og utfordret justisminister Monica Mæland på ytringsfrihet og Muhammed-karikaturer. Mæland var vel så forbilledlig som Aas:
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet og verdi i et demokratisk samfunn. Politiet har en viktig rolle i å beskytte ytringsfriheten. Jeg legger til grunn at politiet utfører sitt arbeid med nødvendig objektivitet, uavhengighet og upartiskhet, og at enkeltmennesker møtes med respekt og hensynsfullhet.
Så kom det et kontant spark til politiet:
Det er ikke politiets oppgave å fjerne plakater som henges opp i det offentlige rom, uavhengig av budskap. Grunneiere må selv fjerne plakater som er hengt opp uten tillatelse, og eventuelt anmelde forholdet dersom det oppstår skade på eiendom eller bygninger.
Like før dette hadde tre Oslomenn, alle fedre, gått til det de kaller en dugnad i Oslo. De kjøpte inn 800 etiketter med lim på og trykket opp Muhammed-karikaturer som ble hengt opp en rekke sentrale steder i hovedstaden, som ved Rådhuset, Stortinget, Holmenkollen, Fram-museet og eksempelvis ved NRK. Som hovedpersonen – som vi har møtt – sa det til oss:
– Islams verdier opp mot Vesten frihetsfundament er som olje og vann. Vi står midt i en frihetskamp.
De tre har videre fortalt oss at de skal fortsette dugnaden for frihet i 2021.
Her må det skytes inn at uten dere lesere hadde ikke vi som ledende medium kunnet dekke denne dugnaden som foregikk fra Fauske til Kristiansand.
Ap skal redde Norge ved å ta HRS
Flere begynte å sende leserbrev til oss i fjor, noe vi setter stor pris på og som også engasjerer våre lesere. Ikke minst en bestefar satte ord på det mange føler: En dyp uro for fremtiden for sine barn og barnebarn. Han opplever at barnebarna blant annet hjernevaskes inn i en skyldfølelse over å være hvite.
En bestefar er svært bekymret for fremtiden til sine barnebarn i et Norge som har endret seg raskt. Barna møtes med en slags skyldfølelse i det offentlige Norge – fordi de er hvite. Han ser med bekymring at barn fravelger sikre yrker, for hvem vil bli lærer når de frykter overfall fra elevene? Han er bekymret for den nye råe volden, indoktrineringen av barna – ikke minst fra mediene – og politikernes manglende evne til å ta vare på Norge og norsk kultur.
Han sa videre dette: «Alle ser hva som skjer, men vi virker handlingslammede.»
Ja, etablissementet er det. Orkesteret fortsetter å spille, og i dette spillet drar de stadig vekk HRS inn som en brikke de leker seg med for å slippe å snakke om det de opplever som vanskelig: Innvandringens negative sider, enten det er på den økonomiske siden eller den verdimessige. Islams mørke skal også tåkelegges, og da er det å ikke minst snakke ned HRS, vri og vrenge på vårt budskap, og endog lyge om oss, en repeterende øvelse. Vi anser dette først og fremst som et utslag av at man febrilsk prøver å dekke over egen tilkortkommenhet. Keiseren er med andre ord (fremdeles) naken.
Og det er akkurat her også Ap nå kommer inn. Under statsbudsjettet fremleggelse før jul, gikk den ene representanten på talerstolen etter den andre med samme budskap: På dag 1 med regjeringsmakt, skal Ap fjerne statsstøtten vår. Ikke nok med det. Ap skal ta de 1,8 millionene og vri dem over til arbeid mot hatkriminalitet. Ja, det er ikke snaut hva skattefinansierte toppolitikere prøver å lure offentligheten til å tro, og dette like etter gjennombruddet med avvergelsesplikt og forbud mot søskenbarnekteskap som gjennom årene har ødelagt så mange unges liv – med ikke-vestlig bakgrunn. Ja, dette var virkelig hatkriminalitet av verste sort, ikke sant, Ap?
Ap beviste til fulle i 2020 at partiet er i en nedadgående spiral. Når man programfester at HRS skal fratas statsstøtte og argumenterer med kriminalitet, kan man knapt synke dypere. Hvor Ap ender i 2021, får vi svar på etter valget i september.
Vi ønsker dere alt godt for det nye året, og måtte Norge og verden klare å komme tilbake til en normaltilstand i år etter koronapandemien slo til.
Hovedillustrasjon: Oslo, HRS