Dødelig vaksinering i antirasismens navn

Koronavaksinasjonsprogrammet i Norge framstår så langt som en vits. Torsdag meldte NTB at 23 mennesker er døde etter vaksinasjon.

– Dersom man er veldig skrøpelig, bør man antakelig ikke vaksineres, sa fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket på et webinar om koronavaksine for journalister torsdag.

Prioritering

Skrøpelig skal man være, dersom man skal få tilbud om koronavaksine i Norge i dag. Gjennomsnittlig botid i sykehjem i Norge, for beboere som avslutter sykehjemsoppholdet på grunn av død, er to år. Dette er den høyest prioriterte gruppen til vaksinasjon i dag, altså sykehjemsbeboere og mennesker over 85 år. Skal du være yngre enn det og bli tilbudt vaksine, skal du samtidig være så syk at forventet dødelighet er omtrent som hos dem på 85. Dette er prioriteringsrekkefølgen per i dag:

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper
2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper
3. Alder 75-84 år
4. Alder 65-74 år og personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp (merket med * i listen under)

Sykdommene/tilstandene med risiko for alvorlig forløp er blant annet organtransplantasjon, immunsvikt, demens og  hematologisk kreftsykdom siste fem år. Men har du kreft er du likevel langt bak i køen av prioriterte til koronavaksinasjon, for alle som er over 75, og aller helst 85, kommer foran deg i køen.

At prioriteringslisten har blitt som den har blitt, kan vi takke en oppnevnt ekspertgruppe i etikk og prioritering for, selv om det er gode grunner til å stille spørsmål ved hvorvidt de har prioritert bort selve etikken. For prioriteringslisten startet ikke så halvgalt, der alvorlig sykdom og død, smittesituasjonen og yrke ble oppført som prioriteringskategorier. Men så er det slik med etikk, at diskuterer man lenge nok, kommer man fram til grunnleggende verdier, der ikke noen har høyere verdi enn andre og alle er helt like.

Rådgivningsgruppen har gått fra verdier, til mål og til kategorier for prioriteringer. Følgende fem verdier ble lagt til grunn: Likeverd, velferd, likhet, tillit og legitimitet. Fem rangerte mål ble deretter foreslått, nemlig:

1) Redusere risiko for død.
2) Redusere risiko for alvorlig sykdom.
3) Opprettholde essensielle tjenester og kritisk infrastruktur.
4) Beskytte sysselsettingen og økonomien.
5) Gjenåpne samfunnet.

Antirasistisk dødelig konklusjon

Skrur vi tiden tilbake til november 2020, gikk debatten om hvem som skulle bli prioritert i vaksinekøen. Undertegnede skrev artiklene Somaliere kommer foran i vaksinekøen og Koronamilliardene bør sees som en del av innvandringsregnskapet.

Det var rimelig åpenbart at vaksinering i de mest smittetette områdene var planlagt. Også etikkekspertene mente de røde områdene skulle prioriteres, og uttalte til NRK:

«Utvalget mener også at det kan være fornuftig å vurdere såkalt geografisk prioritering. Det vil si at innbyggere som er i risikogrupper og bor i landets rødeste områder får vaksinen før andre. Forutsetningen er at det er store geografiske forskjeller i smittespredning når vaksineringen starter. Akkurat nå er byene Drammen og Bergen samt Oslo-bydelene Bjerke, Alna og Grorud blant dem som har høyest smittepress.»

Det ville også vært det mest logiske å ta ondet ved roten. Frykten for rasismestempelet er så stor i Norge og andre vestlige land at det samme har skjedd i ulike større byer i hele Europa. Alle visste det, men ingen sa det høyt: Det er i innvandrermiljøene smitten virkelig spres, og det er de lave forventningers integreringspolitikk som gjør det mulig. Da det ble sagt høyt, og innvandrermiljøene ble utsatt for kritikk for manglende smittevern og ignorering av myndighetenes råd, ble det ikke lenger etisk riktig å benytte geografiske prioriteringer. I stedet ble landets aller eldste prioritert høyest.

Hvor etikken i dette er, er vanskelig å fastslå. Vi elsker våre gamle, men samtidig må vi akseptere høy dødelighet i aldersgruppen over 85. Man kan undres over hvorvidt målgruppen i det hele tatt har blitt spurt om hva de selv tenker om en slik prioriteringsliste. Høyst sannsynlig ville de selv ønske at vaksinene gikk til barn og barnebarn framfor dem selv som har livet bak seg. Men verre; Når man er så gammel og skrøpelig som man må være for å få sykehjemsplass i Norge i dag, tåler kroppen lite. Dette har også gitt seg utslag etter første erfaringsrunde: 23 mennesker er døde.

Alle dødsfallene har skjedd hos skrøpelige, gamle pasienter på sykehjem. Alle er over 80 år og noen av dem over 90, ifølge NRK.

– Meldingene kan tyde på at vanlige bivirkninger fra mRNA vaksiner, slik som feber og kvalme, kan ha ført til dødsfall hos enkelte skrøpelige pasienter, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til NTB.

Like langt

Med vaksinasjonstempoet i landet per i dag, kan man vanskelig si at stort har skjedd. I FHIs ukerapport for uke 1 er det igjen rapportert om utbrudd i innvandrermiljø, skoler og helseinstitusjoner. Det er så langt meldt 4.589 tilfeller i uke 1 (157 per 100.000 innbyggere for uke 53 og 1 samlet). Dette er en økning på 19 prosent sammenlignet med uke 53 da det ble meldt 3.851.

Samtidig har 42.000 gamle og skrøpelige fått vaksinen siden oppstart av vaksinering 26. desember, altså langt færre enn de først antatte 40.000 i uka. Ser man på FHIs daglige oppdatering, kan man danne seg et bilde av hvorfor. Ingen skal påstå at vi framstår som et spesielt arbeidssomt folkeferd. Vi jobber bittelitt mandag, ganske mye tirsdag, onsdag og torsdag, før vi slakker av fredag og tar alle helger og feriedager fri.

Når man vet at 563.600 personer er i aldersgruppen 67 til 79 år, og 222.750 personer er 80 år og eldre (SSB, januar 2018), kan man levende forestille seg hvor lang tid det vil ta før alle er ferdig vaksinert. (Kilde: Folkehelseinstituttet, FHI).

Innvandrere opprettholder smittetrykket

Når FHI ti måneder etter koronavirusets debut fremdeles melder om at smitten skjer i innvandrermiljøene, skoler og helseforetak, er det ikke tilfeldig. Det er fremdeles betydelig forhøyet forekomst blant innvandrere, ikke bare i Norge, men i alle land det er naturlig å sammenlikne seg med. I Sverige er innvandrerbefolkningen langt høyere enn i Norge, og smittetrykket og antall koronarelaterte dødsfall også langt høyere. Nabolandet har nå passert 10.000 døde.

Begge land har statistikk over smitte og opprinnelsesland for de smittede. I Sverige har Folkehelsemyndighetene oversikt (kilde: https://www.folkhalsomyndigheten.se):

Mens svenskene har høyest koronaforekomst blant tyrkere, etiopiere og somaliere, er bildet i Norge et litt annet, men følger det samme mønsteret (kilde: Folkehelseinstituttet, FHI):

FHI skriver følgende om tallene:

Figurene over bygger på registrering av smittede. Det kan være grunn til å regne med at mørketallene er større blant utenlandsfødte. Dermed undervurderes kanskje forskjellen fra norskfødte. Den økte forekomsten blant innvandrere er kjent også fra andre europeiske land.

Her er det mye å gripe fatt i. Til tross for en insidensrate som grovt regnet er 500 prosent høyere blant innvandrere fra muslimske land enn blant nordmenn, er det altså grunn til å tro at mørketallene gjør forskjellene enda større. Dette samsvarer dårlig med mediefokuset på vestkantungdom på fest og polakker med medbrakt smitte. Polakkene har definitivt langt høyere insidensrate enn nordmenn, men sammenliknet med MENA-innvandrerne er de likevel ikke i nærheten.

Det viktigste målet under koronakrisen har vært å beskytte landets gamle. Men dette målet er på ingen måte nådd. Tvert i mot er det de gamle som har måttet lide mest under koronakrisen, med forhøyet smittefare gitt bosted i institusjoner der smitten bringes inn både av pasienter og ansatte.

Mens fokuset på smitte fra Polen har vært stort i Norge, fører FHI også statistikk over smitte medbragt på fly og annen offentlig kommunikasjon. Det er umulig å vite hvorvidt det er nordmenn eller norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse som utgjør de smittede, men hvor flyene kommer fra gir en indikasjon.

Behov for realitetsorientert vaksineprioritering

I stedet for å vaksinere terminale pasienter med påfølgende risiko for død, bør myndighetene snarest revurdere prioriteringslisten. Det er meningsløst å leke antirasister ved å unngå å prioritere røde områder, for så lenge innvandrerne ikke vaksineres, fortsetter de å spre smitten i høyt tempo.

Det er et dyrt «antirasismearbeid» regjeringen og FHI bedriver. Hvor mange milliarder den totale kostnaden for koronanedstengingen vil utgjøre i sum, er umulig å si. Men skal de nå målet om gjenåpning, bør de snarest endre både kurs og tempo.

FHIs smittetall indikerer at nedstengning av samfunnet ville vært helt unødvendig dersom MENA-innvandrerne var assimilerte, men assimilering er en uaktuell problemstilling. Reell beskyttelse av samfunnets svakeste burde derimot være det, og det gjøres ikke ved å prioritere dem som er så svake at de straks skal dø, enten det er av alderdom eller av selve vaksinen.