Andelen mennesker i Sverige med «lav økonomisk standard», oversteg 15 prosent i 2019 for første gang noensinne. Det viser ny statistikk fra det svenske statistiske sentralbyrået SCB.
Lav økonomisk standard refererer til andelen mennesker som bor i husholdninger der den økonomiske standarden er mindre enn 60 prosent av medianverdien i befolkningen.
Andelen mennesker som tilhørte denne gruppen var mellom 13 og 15 prosent i årene 2008–2018. Den store økningen skjedde i årene 2003–2011 da andelen steg fra 8,9 til 14,4 prosent, ifølge SCB.
De gamle taper
I mange befolkningsgrupper er andelen med lav økonomisk standard betydelig høyere enn 15 prosent. Eksempler inkluderer enslige kvinner over 80 år, hvor andelen er 41 prosent og blant barn i alderen 0–19 år var andelen 20 prosent. Blant samboere uten barn er derimot andelen bare 5 prosent, viser statistikken.
De største taperne er pensjonistene. Så er også den svenske minstepensjonen så lav at det for mange er umulig å ha råd til å leie bolig.
Det som i Sverige kalles garantipension, er grunnstøtte til de menneskene som har hatt liten eller ingen inntekt i løpet av livet, slik som kvinner som har vært hjemmeværende med ansvar for hjem og barn.
Den svenske staten har satt et garantitak på 8.651 SEK i måneden for enslige og 7.739 SEK i måneden for gifte.
Må leve på gaten
Fattigdom og hjemløshet rammer de menneskene som har vært med på å bygge den svenske velferdsstaten gjennom et langt liv. Det finnes ingen takk fra staten, og det er ikke mye som skal til for å ende livet som uteligger på nattåpne McDonalds eller på T-bane og buss. En skilsmisse, omfattende boligmangel eller betalingsvansker kan vippe pensjonistene over i uteliggernes rekker.
Blant pensjonistene som har bolig, er over en tredel så fattige at de ikke klarer å dekke løpende utgifter.
Den svenske Socialstyrelsen anslår at så mange som 1.850 pensjonister ikke har noe hjem lenger. De lever som uteliggere.
HRS har tidligere dekket den triste utviklingen for pensjonister i vårt naboland: Eldre, kvinner som menn, lever uverdige liv på gatene. Bildene av svenske pensjonister i suppekøer, pensjonistene på jakt etter noen varme klær – og ikke minst kvinnene som ikke ville vise ansiktene sine på TV fordi det føltes så skamfullt – publiserte HRS i 2018.
Men situasjonen for Sveriges eldste har ikke bedret seg siden den gang.
Migrasjonen straffer pensjonistene dobbelt
Den omfattende innvandringen til Sverige påvirker ikke bare statens evne til å sikre store nok pensjoner til at gamle mennesker kan leve verdige liv, der de har nok penger til å dekke løpende utgifter. Innvandringen gjør også at boligmangelen er betydelig og leieprisene presses i været.
Kanskje noe av det som berører oss mest, er de gamle som må leve i fattige områder eller mister hjemmene sine. De risikerer også å bli utsatt for voldshandlinger og ran.
Den nasjonale operative avdelingen hos det svenske politiet utarbeidet i 2016 en rapport om svenske risikoområder. Det som kjennetegner et slikt område er voldshandlinger i det offentlige rom hvor det er risiko for at en tredjepart kan bli skadet, narkotikahandelen skjer åpenlyst, og det er en utagerende misnøye overfor samfunnet, ifølge rapporten.
I Sverige kan asylsøkere og flyktninger selv bestemme hvor de skal bosette seg når de får opphold, noe som fører til en større konsentrasjon av innvandrere i en form for ghettoer. Svenske pensjonister i disse områdene er ekstra utsatt for vold. «Utsatta områden – sociala risker, kollektiv förmåga och oönskade händelser» har identifisert 53 slike områder i Sverige.
De fattige pensjonistene har ingen økonomisk mulighet til å komme seg vekk fra volden. Både for hjemmeboende og bostedsløse eldre er risikoen for å bli ranet eller overfalt overhengende.
Feministene får mest
Mer enn 25 prosent av inntekten i Sverige går til de 10 prosentene av befolkningen som har høyest inntekt, viser de nye SCB-tallene. Halvparten av befolkningen med lavest inntekt i 2019 hadde i underkant av 30 prosent av den totale disponible inntekten i Sverige.
Mellom 2011 og 2019 hadde unge kvinner en sterk økonomisk utvikling, ifølge SCB. For enslige kvinner i alderen 20–29 år uten barn var økningen 30 prosent. Tilsvarende økning for enslige menn i alderen 20–29 år uten barn var 20 prosent.
Den samme gruppen som er mest positive til innvandring, er altså de økonomiske vinnerne. Med bedre økonomi trenger ikke feministene bosette seg i de farlige områdene, og erfarer da heller ikke migrasjonen på kroppen slik de fattige pensjonistene gjør. Mønsteret er ikke så annerledes enn i Norge. Også her er det slik at de som kjenner innvandringens negative konsekvenser på kroppen blir mer negative til liberal innvandringspolitikk, mens grupper som ikke har direkte erfaringer med å bo i kriminelt belastede, innvandrertette områder, er positive til innvandring.
Skammelig løsningsfokus
Til tross for at fattigdom blant landets eldste har vært kjent i en årrekke, og antallet fattige og hjemløse pensjonister er stigende, er ikke Lövfen-regjeringen villig til å åpne lommeboken. Regjeringen har avsatt det som må kalles smuler til «å produsere analyse og forslag til tiltak til å motvirke og forhindre hjemløshet».
Regjeringsvedtaket sier følgende:
Regjeringen pålegger helse- og velferdsetaten å legge fram en analyse og forslag om tiltak for å bekjempe og forhindre hjemløshet, i samsvar med hva oppført nedenfor under overskriften Mer om oppgaven.
Helse- og velferdsetaten kan bruke maksimalt til gjennomføring av oppdraget 100 000 SEK i løpet av 2020.
Det svenske helse- og velferdsetaten får i praksis penger til å lønne to byråkrater i en måned for å få oversikt over hva som må gjøres for de gamle. Dette skjer bare noen mil unna, rett over grensen. Det bør stå som et skammens eksempel på hvordan man ikke behandler de menneskene som bygget samfunnet for oss.